Været kan virke kaotisk og uforutsigbart. Men menneskeheten har økt forståelsen for vær og klima over tid. Et værfenomen som kan ha stor innvikling på norsk vær er den nord-atlantiske ocillasjonen (NAO). Fenomenet skyldes lufttrykkforskjeller mellom Island, og Asorene utenfor Portugal.

Store norske leksikon forklarer at NAO-indeksen beskriver tilstander hvor dette fenomenet slår ut i det norske været:

• Høy indeks gir «vestavær», som gir mer vestavind med mild og fuktig vestlig luftstrøm over Sør-Norge. Dette gir milde vintre i sør.
• Lav indeks gir «østavær», som tilsier kaldere vintervær forbundet med luftmasser fra øst.

Ifølge VG så viste CICEROs værmodeller uvanlig samstemthet om i vintermånedene 2020, og at dette handlet om den nord-atlantiske oscillasjonen (svingningene). Prognosene for 2020 viste en høy indeks, og følgelig relativt varmere og våtere vær enn andre år.

Se også statistikk på dags-, måneds- og årsbasis for norske byer her!

Ifølge Hurrel og Loon ved National Center for Atmopheric Research ble det målt høyeste positive verdier for NAO-indeksen i årene 1983, 1989 og 1990 siden 1864. Det er uklart hvor sammenlignbar årets NAO-indeks er med disse årene, men det er interessant se nærmere om det er likheter i været.

VG viser til at det ble satt varmerekord i januar 2020, og at forrige rekord ble målt i 1989. Det kan derfor være interessant å se nærmere på likhetene i værforholdene disse to årene.

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer og værstatistikk? Følg oss på facebook for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer slikt innhold? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Visualiseringene nedenfor viser gjennomsnittstemperatur per dag de første 140 dagene av 1989, 2020, og 30-års klimanormal (1961-1990). For Oslo og Bergen.

Oppdatering 31. mai: Vi har lagt til tilsvarende visualisering for Tromsø. Det synes som at dette værfenomenet ikke påvirker temperaturer i Nord-Norge i særlig grad.