NRK hadde 27. juni en artikkel som beskrev utviklingen i «kalde dager». Artikkelen viser til en graf over utviklingen i antall dager med dagsmiddeltemperatur under -10 grader (definert som en «kald dag»). Denne viser store variasjoner på både lang og kort sikt.

Værstat.no gjengir grafen fra artikkelen og legger til utviklingen mellom ekstremobservasjoner.

Grafen viser store endringer i perioden 1917 til 1938, og 1988 til 2016. Dette samsvarer godt med innsiktartikkelen værstat.no hadde tidligere om utviklingen i Svalbards temperaturer. Oppvarmingen mellom ekstremverdi i årsmiddeltemperatur vi har hatt siden 1988 har vært tilsvarende perioden fra 1917, men oppvarmingen har gått langsommere (0,3 grader per år fra 1988, mot 0,4 grader per år fra 1917).

Tabell 1 ovenfor viser utviklingen mellom ekstremobservasjonene. Den viser at antall dager under -10 grader ble redusert med 5,3 dager gjennomsnittlig per år mellom 1917 og 1938, mens tilsvarende reduksjon mellom 1988 og 2016 var 5,1.

Endringen de siste årene har altså vært noe mindre på årlig basis enn tidligere.

Fra bunnen i 2016 kan vi videre se at antall «kalde dager» har økt. Grafen som NRK gjengir viser kun verdier frem til 2019. Hva med i år?

Tabell 2 ovenfor viser at vi har hatt 83 «kalde dager» hittil i år med 178 dager gjennomført. Det pleier ikke vær like mange dager under -10 grader andre halvdel av året. 2019 hadde 26 dager under -10 grader andre halvdel av året. Følg lenke for å se datagrunnlaget.

Dersom vi har tilsvarende år som i fjor andre halvår, så ligger det an til at vi kunne nærme oss 100 «kalde dager» i 2020 (tilsvarende 2010).

Ser vi et trendbrudd i Svalbard med kaldere vintre?

Værstat.no sin dybeartikkel om utviklingen i Svalbards temperaturer viser utviklingen i Svalbards temperaturer i mørketiden (i blått og sort). Se graf nedenfor.

Var den relativt kalde vinteren første halvår i 2020 et utslag av kortsiktig variasjon, eller ser vi konturene av et trendbrudd? Følg med på automatisk oppdaterte grafer i værstat.no.

Kan forskernes funn som NRKs artikkel baseres på gi en indikasjon på hvordan utviklingen blir fremover? Fritt oversatt fra konklusjonen i den publiserte forskningen:

«Gjennom hele tidsspennet for temperaturserien har temperaturene for Spitsbergens vestlige klima gjort stegvise endringer. Endringene har vekslet mellom kalde og varme regimer: 1899-1929 var kaldt, 1930-1961 varmt, 1962-1998 kaldt, og 1999-2018 varmt«.

Står vi foran et omslag til kaldt værregime på Svalbard i løpet av de neste årene?

Følg oss på Facebook for å bli påminnet om når vi kommer med nytt innhold!

Forskernes bekymringer

Forskerne henviser til at for hvert varme regime på Svalbard så har temperaturen økt. Det er her bekymringene til forskerne ligger. Værstat.no sin graf over utviklingen i årsmiddeltemperatur visualiserer tydelig hva de mener:

Den langsiktige trenden (vist i sort prikkete linje) viser en økende trend. Den 10-årlige rullendende trenden viser en tydelig syklisk trend med temperaturer over og under den langsiktige trenden.

Spørsmålet nå blir om neste varme regime vil være høyere enn dagens varmeperiode. Fortsetter den langsiktige trenden?

Er vintertemperaturene på Svalbard unormale i et historisk perspektiv? Les om forskningen som viser tilsvarende varme vintre på Svalbard på 800-tallet her.

Ønsker du mer slikt innhold? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Illustrasjonbilde er benyttet med tillatelse fra Vince Gx (Unsplash)