Naturlig værfenomen gir kjølig vær – «veldig spesielt» ifølge klimaforsker

Drammens Tidende (DT) rapporterte 9. januar (bak betalingsmur) om relativt lave vintertemperaturer i Drammensdistriktet. I den forbindelse intervjuet lokalavisen en klimaekspert.

Klimaforsker Erik Wilhelm Kolstad ved NORCE Klima, og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og medlem av ledergruppen i Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning, svarer på spørsmål fra DT.

Følgende referes fra forskeren:

– Nå har det skjedd noe veldig spesielt i stratosfæren, som begynner rundt 15–20 kilometer over oss. Vanligvis er det veldig kaldt over polområdene fordi det ikke er noen sol der om vinteren. Men av og til, kanskje annethvert år og av og til to år på rad, trenger det seg varm luft inn i denne kalde lufta, og erstatter den. Dette påvirker også mye av de lavtrykkene som virker inn på vårt vintervær, forklarer han og fortsetter:

– Nå har den kalde lufta flyttet seg vekk fra der den pleier å være, og lavtrykkene er andre steder enn de pleier. Det mest ekstreme tilfellet fra tidligere, skjedde i 2010. Det var en veldig kald vinter på Østlandet og i Sør-Norge. Da var det mellom fem og seks grader kaldere enn normalt. De var desidert den kaldeste vinteren på mange år.

DT forklarer ikke sine lesere hvilket værfenomen som gir minusgrader i januar i år. Etter det Værstat forstår, ut i fra forskerens antydninger, dreier det seg om den nord-atlantiske ocillasjonen (NAO).

Den nord-atlantiske ocillasjonen (NAO)

Store norske leksikon forklarer at NAO-indeksen beskriver tilstander hvor dette fenomenet slår ut i det norske vinterværet:

  • Høy indeks gir «vestavær», som gir mer vestavind med mild og fuktig vestlig luftstrøm over Sør-Norge. Dette gir milde vintre i sør.
  • Lav indeks gir «østavær», som tilsier kaldere vintervær forbundet med luftmasser fra øst.

Værstat skrev i mai 2020 om dette naturlige værfenomenet som bidro til milde vintertemperaturer i 2020, og høyeste beregnede gjennomsnittstemperatur for Norge siden 1900.

Hva viser NAO-statistikken historisk? Værstat har sammenstilt en graf over vinterverdier for NAO-indeksen fra 1864 til 2020:

Kilde: National Oceanic and Athmospheric Administration (NOAA), NAO-verdier

Ifølge data fra NOAA så har vi sett relativt jevnt positiv NAO-indeks i 2010-årene (på månedsbasis), etter vinter med spesielt lave temperaturer og lav NAO-indeks i 2010. Dette har således bidratt til «vestavær» og milde vintre.

Statistikken fra 1950 til 2020 viser at det har vært et en overvekt av negativ NAO-indeks i perioden 1950 til slutten av 1980-tallet, mens det har vært overvekt av positiv NAO-indeks i perioden fra slutten av 1980-tallet til 2020 (med unntak av en periode rundt 2010).

Nedenfor vises NAO-indeksen per dag fra 2009 til 6. januar 2021. Da ser vi hvordan verdiene har snudd fra relativt høye verdier i 2020 til relativt lave verdier i de første dagene av 2021.

Kilde: National Oceanic and Athmospheric Administration (NOAA), NAO-verdier (daglig)

Vil tendensen med høye NAO-verdier etter 2010 vedvare fremover, eller vil været snu tilbake til tendensen før 1990 med en tendens med negative verdier og «østavær»?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når Værstat kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

3 kommentarer

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.