Statlige organer ber kommuner ta høyde for en verst tenkelig fremtid

Værstat har tidligere gjennomgått hvordan fremtidsscenarioer for antatte klimaendringer presenteres av myndigheter og medier. Etter det Værstat forstår så er det spesielt havstigning og styrtregn som trekkes frem som antatte negative konsekvenser.

Les om det Værstat mener er mangelfull forskning vedrørende styrtregn.

29. november viste Værstat hvordan NRK publiserte en villedende artikkel som ga et feil bilde av fremtidsscenarioene, og hva dette innebærer for Norge. NRK fulgte senere opp denne artikkelen med det Værstat mente var sjokkerende misvisende om antatt fremtidig havstigning i Sokndal.

Rådene vedr. havstigning forutsetter et verst tenkelig utfall i et verst tenkelig scenario

Værstats hovedinnvending på artikkelen om Sokndal gikk på at premissene for antatt havstigning ikke ble opplyst. Myndighetenes råd om klimatilpasning bygger på «klimapåslag», og hva dette innebærer måtte Værstat lete etter i Kartverkets nettsider.

Godt skjult i Kartverkets nettsider kom det frem at klimapåslag vedr. havstigning forutsetter øverste 95 persentil av det verst tenkelige fremtidsscenarioet (RCP8.5).

Følgende skrev NRK om RCP8.5 i en tidligere artikkel:

«RCP8.5 forutsetter en marerittaktig verden – selv uten at man tar klimaendringer med i beregningen, i følge klimaforsker Judith Curry, ved Georgia Institute of Technology (judithcurry.com).

Dette er en verden med rask befolkningsvekst, hvor verden har hele 12 milliarder mennesker innen 2100. Det har vært få teknologiske fremskritt, lav økonomisk vekst en massiv økning i fattigdom. I tillegg bruker verden mye energi og har høye utslipp

Ikke bare forutsetter myndighetene en slik marerittaktig fremtid, men de forutsetter øverste usikkerhetsspenn for dette scenarioet. Myndighetene utviser altså en svært pessimistisk fremtidsholdning.

Følgende viser observasjoner (havsnivåendring) mot fremtidsscenarioer for Sokndal (fra Kartverket), med anmerkninger fra Værstat:

Utklipp fra Værstat sin sak om havstigningsberegninger for Sokndal

Følgende viser månedsstatistikk for vannstand og 12 måneders rullerende gjennomsnitt for Stavanger (Sokndal har manglende datagrunnlag). Statistikken viser mer detaljerte observasjoner, og det synes at årsstatistikk skjuler store månedlige variasjoner.

Kilde: Kartverket, last ned datagrunnlag her.

Det ser ikke ut til å være signifikant økning i vannstand i Stavanger i perioden 1919 til 2020. Årsgjennomsnittsvannstand ser ut til å variere mellom 60 og 70 cm. Månedsrekorden for hele perioden er februar 1990 med 95 cm (det er betydelig månedlig variasjon i vannstand).

Hvorfor bes kommuner om å forberede seg på et verst tenkelig havstigningsutfall?

Når myndighetene gir råd vedrørende styrtregn, så har man nøyet seg med å bruke middelverdien for skrekkscenarioet RCP8.5. I bestillingsrapporten «Klimapåslag for korttidsnedbør» brukes RCP8.5 til å beregne «klimapåslag» for beslutningsgrunnlag for tilpasning til eventuelle endringer i styrtregn i fremtiden.

Bestillingsrapporten beskriver valget av fremtidsscenario slik (Værstat har lagt inn lenke):

I denne rapporten ser vi kun å det høyeste utslippsscenarioet, RCP8.5, der økningen i klimagassutslipp i stor grad følger samme utvikling som vi har hatt de siste tiårene. (…) Bruk av RCP8.5 er i tråd med regjeringens føre-var prinsipp (Meld. St. 21 (2011-2012) og Meld. St. 33 (2012-2013) og Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. «Når konsekvensene av klimaendringene vurderes, skal høye alternativer fra nasjonale klimaframskrivninger legges til grunn»

Norsk klimaservicesenter (samarbeidsorgan for Met, NORCE, NVE og Bjerknessenteret) tolket altså at middelverdien for skrekkscenarioet RCP8.5 skulle brukes for styrtregnprognoser.

Hva så med havstigning?

Værstat tok kontakt med DSB (som har vært sentral i saken) med spørsmål om hvorfor øverste 95 persentil av RCP8.5 benyttes som klimapåslag vedr. havstigning.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viste til egen veileder som sier følgende (kap. 2.2):

For å dekke opp usikkerhetene slik at verdiene som skal brukes i arealplanlegging blir mest mulig robuste, anbefaler vi i denne veilederen å bruke tallene fra RCP8.5 for årene 2081-2100 (se kap. 2.3 om tidsperspektivet), og framskrivningenes øvre del (95-persentilen) som klimapåslag. Ved å bruke 95-persentilen i stedet for middelverdien, tar man i større grad høyde for usikkerheten knyttet til havnivåstigningstallene. I veilederens tabeller har vi valgt å bare presentere 95-persentilen for hver kystkommune.

DSB svarte utfyllende på spørsmål om hvorfor man avvik fra prinsippet om middelverdi av verst tenkelig scenario:

Det er mye usikkerhet knyttet til framtidig havnivåstigning, og denne usikkerheten må tas med i betraktning dersom stormflotallene knyttet til klassifiseringen, skal kunne brukes også for framtiden.

Denne beslutningen er ikke tatt av DSB alene, men er gjort i samråd med Kartverket og eksperter på havnivåstigning.

Det vises videre til mulighetene for dramatisk nedsmelting i Antarktisk, og Værstat antar at slike spekulasjoner kan ha bidratt til økt bekymring blant fagfolkene. Men, rapporten vurderingene bygger på understreker meget stor usikkerhet:

Kunnskapen om utviklingen i Antarktis er imidlertid svært usikker og vi gjør oppmerksom på at disse resultatene først og fremst har til hensikt å illustrere muligheten for å inkludere slike hendelser.

Beslutning om bruk av øverste 95 persentil ikke arkivert

Værstat ønsket å lese beslutningsgrunnlaget og referat fra beslutningen om å bruke øverste 95 persentil av RCP8.5. Dette ble ikke arkivert, og beslutningen er derfor ikke mulig å ettergå. Følgende svarer DSB:

Jeg har ingen god forklaring på hvorfor det ikke ble referatført, men det skal selvsagt ikke skje. Ved behandling av fremtidige havnivårapporter, som etterfølger IPCCs rapportsyklus, så vil viktige beslutninger bli korrekt arkivert.

Vi har derfor ingen mulighet til å forstå eller ettergå vurderingen om hvorfor man har valgt å «ta høyde for» den meget store usikkerheten ved å velge det høyest mulige tallet som er beregnet for fremtiden.

Forvirring i kommunene – hvordan skal man forholde seg til rådene?

Folkevalgte myndigheter har ansvaret for hvordan man prioritere begrensede offentlige midler. Folkevalgte må prioritere mellom f.eks. eldreomsorg, skole og samfunnsberedskap. Hvordan stiller de seg til slike uklare råd om fremtiden?

Ordfører Jonas Andersen Sayed i Sokndal kommune svarte følgende på henvendelse fra Værstat om NRKs artikkel vedrørende fremtidsanslag for havstigning i kommunen:

Frem til nå har vi forholdt oss til føringene som ligger i plan- og bygningsloven (§28-1) og byggteknisk forskrift (§7-2). Her stilles krav til hvilken risiko for stormflo som kan aksepteres for nye tiltak, alt etter hvilken sikkerhetsklasse byggverket er definert som. Det står imidlertid ingenting om at kommunene også skal inkludere et klimapåslag på kotehøydene.

Det foreligger derimot en anbefaling fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om at kommunene også bør inkludere et klimapåslag, anbefalt å være tallene fra RCP8.5, dvs. den mest pessimistiske framskrivningen. For Sokndal kommune er denne 80 cm.

Det som derimot Kartverket skriver som en merknad til dette tallet, og som også DSB referer til, er at de beregnede returnivåene for kommunen har store usikkerheter og må brukes med varsomhet. Usikkerheten skyldes at området mellom Lista og Tananger ikke har gode nok data.

Denne dobbeltkommunikasjonen, samtidig med at det framstår urealistisk at RCP8.5-scenarioet slår til, gjør at jeg etterlyser tydeligere anbefalinger fra statlig hold. Inntil videre fortsetter vi med samme praksis som tidligere, dvs. risikokravene definert i byggteknisk forskrift, men vi har sendt en henvendelse til Fylkesmannen om deres syn på dette.

Hvordan skal kommunene forholde seg til den uklare kommunikasjonen, og åpenbart urealistiske fremtidsscenarioer?

Kan man forberede seg på verst tenkelige utfall for fremtiden og alle potensielle farer i en stram kommuneøkonomi?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når Værstat kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Illustrasjonsbilde fra Harry Lund (Pixabay)