Islands ville og uforutsigbare vær

Det er ikke bare sagaøyas natur som er rå og ustyrlig, også været har sett ut til å være uforutsigbart med brå skifter og ekstremtemperaturer.

Værstat har nå publisert interaktive grafer for Stykkishólmur, Island (1798-2020), som kan kan finne her. Prøv selv og gjør egne undersøkelser!

I denne artikkelen tar vi et lite dypdykk i statistikkene for å få en bedre forståelse i hva som har skjedd med temperaturene på Island siden 1798.

Jevnt økende årsmiddeltemperaturer siden 1800

Første graf viser årlig gjennomsnittstemperatur.

Utdrag fra interaktiv graf – Værstat.no: temperaturstatistikk for Stykkishólmur, Island

Vi ser betydelige variasjoner fra år til år, spesielt gjennom 1800-tallet. Gjennomsnittstemperaturen for hele perioden er rett rundt 3,4 grader. Årsmiddel spenner fra 0,55 grader i 1812 til 5,54 grader i 2016.

Temperaturen synes å ha fulgt en jevnt økende trend hvis vi ser hele perioden under ett (lineær trend i stripete sort). Noen perioder har vært over trenden, mens andre perioden over (10 års snitt i rød linje).

Økningen i 10 års rullerende årsmiddeltemperatur har stagnert siden 2010.

Den sykliske endringen i temperaturregimer synes å sammenfalle med Svalbards varme og kalde temperaturregimer.

Les mer her: Spekulativ artikkel om Svalbard fra NRK. Er det hold i bekymringene?

I artikkelen referer Værstat til fagfellevurdert forskning (fritt oversatt):

Gjennom hele tidsspennet for temperaturserien har temperaturene for Spitsbergens vestlige klima gjort stegvise endringer. Endringene har vekslet mellom kalde og varme regimer: 1899-1929 var kaldt, 1930-1961 varmt, 1962-1998 kaldt, og 1999-2018 varmt.

Som i temperaturstatistikken for Svalbard, så er det to perioder som skiller seg spesielt ut – her 1918-1933 og 1983-2003. Periodene viser til dramatisk skifte i temperaturer fra et relativt «kaldt» regime, til et høyere temperaturnivå.

Hvordan har temperaturene i Stykkishólmur (Island) endret seg?

Når man lager et årsgjennomsnitt så skjuler man mye verdifull informasjon. For å forstå hvordan temperaturene har økt, så bør vi se på sesongnivå. Her brukes Islands meteorologiske institutts sesongdefinisjon for Stykkishólmur.

Utdrag fra interaktiv graf – Værstat.no: temperaturstatistikk for Stykkishólmur, Island

Vi ser at det er spesielt vintertemperaturer har har variert betydelig, og spesielt på 1800-tallet. Vinteren 1881 skiller seg spesielt ut med en ekstremverdi – sesongmiddelverdi på -7,9 grader.

Sesongene de senere år synes å ha tilsvarende temperaturer som årene på 1930-tallet.

Det var spesielt enkeltår som trakk 10-års rullerende snitt ned på 1800-tallet, som tilsier et mer varierende og uforutsigbart vær i slutten av «den lille istiden». Dette må ha vært en krevende periode for islands befolkning.

Variasjonen i vintertemperaturer ses enda tydeligere dersom vi trekker ut vintermånedene i vinterstatistikken:

Utdrag fra interaktiv graf – Værstat.no: temperaturstatistikk for Stykkishólmur, Island

Månedsmiddelstatistikken viser svært tydelig den store variasjonene i vintertemperaturene på 1800-tallet, der enkeltmåneder trakk betydelig ned. De senere årene så har vintertemperaturene stabilisert seg på et noe høyere nivå.

Vi ser ikke lenger stor utslag med «kuldesjokk». Vil dette vedvare?

Den siste måneden med kuldesjokk var januar 1918 (-12,2 grader), men 11 år etter ble det målt 5,4 grader (mars 1929) – rekordhøyt vintermånedsmiddel.

Visualisering av månedsmiddelvariasjonene mellom klimanormalene

Værstat har publisert en interaktiv graf som gir mulighet til å se hvordan månedsmiddeltemperaturene har endret seg mellom klimanormaler (første komplette klimanormal i temperaturserien er 1841-1870).

Grafen gir mulighet til å filtrere på klimanormal og se hvordan temperaturene har endret seg. Rød farge er nåværende klimanormal (1991-2020).

Utdrag fra interaktiv graf – Værstat.no: temperaturstatistikk for Stykkishólmur, Island

Vi ser igjen at det er spesielt vintertemperaturer som varierer betydelig, med et høyt spenn mellom laveste og høyeste månedsmiddeltemperatur. Temperaturene sprer seg rimelig jevnt mellom ekstremnivåene.

Unntaket er enkeltår, disse ser man tydelig innenfor rød sirkel.

Det har ikke vært slike kuldesjokk siden januar 1918.

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook, det alternative sosiale mediet MeWe eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Illustrasjonsbilde av Simon Migaj fra Pexels.

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.