Bekymringer om tidligere vår i NRK – misvisende fremstilling og utelatelser

NRK publiserte 19. mars en ny reportasje om utviklingen i det norske klimaet. Artikkelen videreformidler bekymringer fra klimaforsker Reidun Gangstø Skaland om at den norske våren kommer tidligere.

Statskanalen gir følgende innledning til artikkelen:

Mange synes det er fint når det spirer, men en tidligere vår fører også med seg flere negative konsekvenser for natur og miljø.

Tre journalister fra statsmediet har jobbet med saken, men redaksjonen har tilsynelatende ikke prioritert å ettergå påstandene som fremsettes. Store deler av innholdet ble først publisert på Meteorologisk institutt sine nettsider.

Det konkluderes at endringene mellom klimanormalene 1961-1990 og 1991-2020 skyldes klimaendringer:

– Vi ser en tydelig forskjell. Vinteren har krympet og våren har derfor forskjøvet seg, sier klimaforsker Reidun Gangstø Skaland ved Meteorologisk institutt.

– Mange ser det kanskje som positivt at våren kommer tidligere, men dette er en direkte konsekvens av klimaendringene, sier hun.

Værstat er sjokkert over mangelfull dokumentasjon og kildekritikk hos NRK, og har derfor ettergått påstandene.

Bruk av vestaværet i 2020 som skrekkeksempel

Artikkelen trekker spesielt frem fjoråret med mild vinter frem, og gir eksempel på konsekvenser ved skiftende vær:

– Flere vekslinger mellom mildvær, regn og frost utover våren gir konsekvenser for planter og dyr. I fjor hadde vi en ekstra varm april med en påfølgende kald mai, som ga utfordringer for landbruket, sier Skaland.

Faksimile fra NRKs artikkel. Et enkeltår (2020) med spesielt mild vinter trekkes frem, og sammenlignes med 30-års gjennomsnitt.

Artikkelen utelater at slike varme vintre ofte skyldes vestavær, og høy NAO indeks.

Les mer om vestavær og NAO-indeksen: Varme vintre og de nordatlantiske svingningene

Følgende oppsummerte VG fra CICERO om vinterværet i 2020:

Et mildt og vått vintervær er ventet de neste tre månedene. Forklaringen er et naturlig klimafenomen, som skjer uavhengig av global oppvarming i følge seniorforsker Nathalie Schaller ved CICERO.

Kollegaer i Meteorologisk institutt er usikre om årsaken til økte vintertemperaturer

Klimaforskeren NRK intervjuet konkluderer med at klimaendringer er årsak til økte vintertemperaturer i Norge. Men er det konsensus i blant kollegaene?

Værstat refererte tidligere i år til årskavalkaden «Klimastatus 2020» vedr. klimaskiftet i vintertemperaturer (egne uthevinger):

Det vi har sett i seriene våre, at årene rundt 88/89 var veldig varme og veldig våte år – spesielt i Sør-Norge. Årene før var faktisk veldig kalde. Det vi har sett på når vi har analysert seriene er at hele temperaturen, spesielt om vinteren gjør et hopp oppover. (…) Det virker som vi gikk inn i en litt annen type temperaturregime rundt 1990. Årsakene til det har vi ikke helt klart å avdekke, så det er noe vi har lyst til å se nærmere på.

Kollegaene som har studert temperaturhoppet og de opphøyede vintertemperaturene etter 1990 er altså usikre på årsakssammenhengen.

Værstat gjorde en analyse av NAO-indeksen mot vintertemperaturavvik, som indikerer at en økt forekomst av vestavær kan ha bidratt til økte gjennomsnittstemperaturer om vinteren.

Les mer i Kan kjent værfenomen ha bidratt til økte vintertemperaturer i Norge?

Hva med økte vårtemperaturer?

Det er riktig som klimaforsker Skaland viser til at vårtemperaturer har økt i Norge. Rapporten «Klima i Norge 2100» har signifikanstestet norsk temperaturstatikk og finner signifikante endringer om våren og høsten for perioden 1900-2014:

Faksimile fra rapporten Klima i Norge 2100

Rapporten kommenterer årsakssammenhenger til signifikant økning om våren og høsten, men kan kun spekulere:

En årsak til at endringene har vært sterkest i overgangssesongene kan være at minket snødekke i disse sesongene i mange områder (se kapittel 3.3.2) forsterker oppvarmingen fordi det fører til økning i absorbert solstråling og mindre energi til snøsmelting.

Den minst statistisk sikre økningen i norske temperaturer er vintertemperaturene, og forskere spekulerer i at årsaken til økningen i overgangssesongene kan være redusert snødekke.

Årsakssammenheng gis ikke belegg

Klimaforsker Skaland konkluderer i artikkelen:

– Det er grunn til å bekymre seg over klimaendringene. Det er viktig at vi kutter utslipp for at ikke konsekvensene skal bli større enn de allerede har blitt, sier Skaland.

Artikkelen gir derfor inntrykk av at det er en faglig dekning for påstanden om at hovedårsak til endringene i norske temperaturer er menneskelige utslipp av klimagasser.

Værstat kan ikke finne faglig dekning for påstandene i faglig litteratur, og det ser ut til å være betydelig usikkerhet blant kollegaene i Meteorologisk institutt.

NRK valgte å ikke spørre om klimaforskeren hadde belegg for de konkluderende påstandene som ble gjengitt i artikkelen.

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook, det alternative sosiale mediet MeWe eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Illustrasjonsbilde er tatt av Pixaline fra Pixabay. Logo fra NRK.

8 kommentarer

  1. Det kan være av interesse at foregående 30-årsperiode, altså den fra 1931 til 1960, var VARMERE enn den påfølgende 30 årsperiode. Så det er nok riktig at klima har blitt varmere siden 1850, men det er også en syklisk komponent som bevirker at ikke alle 30 årsperioder er varmere enn foregående. Konklusjonen må være at klimaendringer ikke bare skyldes menneskelig aktivitet.

    • Det er helt riktig som du sier, at klimanormal 1931-1960 hadde høyere snittemperatur en neste. Det er underlig at man ikke gjøre noe om dee første klimanormalene som ble beregnet for Norge.

      Du kan lese mer om utviklingenher: https://www.met.no/vaer-og-klima/ny-normal-i-klimaforskningen

      Det er interessant å merke seg at det var tre år som trakk betydelig ned i klimanormal 1931-1960 – og det skyldtes kuldesjokk under andre verdens.

      Du kan lese mer om det kuldesjikket her:
      https://verstat.no/2020/08/10/kuldesjokket-som-stoppet-nazistene/

      • Mange takk for svar; det var interessante linker du gir. Meteorologi og tall er gøy. Bare så synd at MI og yr.no stadig kutter ut nyttig informasjon. Tidlige kunne du lese temperaturutvikling sett i forhold til gjeldende 30 årsmiddel på yr.no. Denne kurven er nå fjernet fra yr.no.

  2. Savner en skikkelig klimadebatt mellom de som er faglærte,men det må være mellom de som ikke tror på menneskeskapt forandring og de som mener de motsatte.Det hadde vært noe for debatten med Solvang,men dette er veldig vanskelig å få til eller så vil de ikke ta det opp.

  3. Det kan være av interesse at foregående 30-årsperiode, altså den fra 1931 til 1960, var VARMERE enn den påfølgende 30 årsperiode. Så det er nok riktig at klima har blitt varmere siden 1850, men det er også en syklisk komponent som bevirker at ikke alle 30 årsperioder er varmere enn foregående. Konklusjonen må være at klimaendringer ikke bare skyldes menneskelig aktivitet.

    • Det er helt riktig som du sier, at klimanormal 1931-1960 hadde høyere snittemperatur en neste. Det er underlig at man ikke gjøre noe om dee første klimanormalene som ble beregnet for Norge.

      Du kan lese mer om utviklingenher: https://www.met.no/vaer-og-klima/ny-normal-i-klimaforskningen

      Det er interessant å merke seg at det var tre år som trakk betydelig ned i klimanormal 1931-1960 – og det skyldtes kuldesjokk under andre verdens.

      Du kan lese mer om det kuldesjikket her:
      https://verstat.no/2020/08/10/kuldesjokket-som-stoppet-nazistene/

      • Mange takk for svar; det var interessante linker du gir. Meteorologi og tall er gøy. Bare så synd at MI og yr.no stadig kutter ut nyttig informasjon. Tidlige kunne du lese temperaturutvikling sett i forhold til gjeldende 30 årsmiddel på yr.no. Denne kurven er nå fjernet fra yr.no.

  4. Savner en skikkelig klimadebatt mellom de som er faglærte,men det må være mellom de som ikke tror på menneskeskapt forandring og de som mener de motsatte.Det hadde vært noe for debatten med Solvang,men dette er veldig vanskelig å få til eller så vil de ikke ta det opp.

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.