Statsmediet NRK rapporterte 21. juli om kraftige oversvømmelser i Henan-provisen sentralt i det kinesiske fastlandet.
Verst rammet var regionhovedstaden Zhengzhou med 12 millioner innbyggere.
Opprinnelig tittel på NRKs sak var «Verste regnvær på tusen år». NRK spredte nyheten også i sosiale medier:
Hvilket belegg har statsmediet for å hevde en slik oppsiktsvekkende påstand om tusen års værstatistikk i Kina?
I saken skrev NRK følgende (arkivert 21. juli) og henviser til nyhetsformidleren Reuters to ganger i artikkelen:
Der havnet store deler av byen under vann tirsdag, etter det kinesiske meteorologer omtaler som det verste regnværet på tusen år, ifølge Reuters.
Denne mengden nedbør blir bare sett hvert tusende år, sier lokale meteorologer ifølge Reuters som siterer lokale medier.
Så, kilden for påstanden som fremsettes i NRK er at Reuters siterer lokale medier som siterer lokale meteorologer.
Med tanke på hvor oppsiktsvekkende påstanden er, så synes kildegrunnlaget være tynt.
Ingen belegg for påstanden ifølge SCMP
Den Hong Kong-baserte avisen South China Morning Post (SCMP) har ettergått påstandene (bak betalingsmur).
SCMP bekrefter at påstanden stammer fra Zhengzhou sitt meteorologisk byrå.
Avisen viser videre til Kinas sjefsmeteorolog og skriver følgende:
(…) the nation’s chief forecaster Chen Tao noted that this was certainly an extreme weather event but records were not available in China before the 1950s.
“Without reliable long-term precipitation data, we can hardly assess the issue,” Chen, from the National Meteorological Centre, told reporters on Monday.
Sjefsmeteorologen sier altså at selv om nedbøren var ekstrem, så har man ingen statistikk tilgjengelig før 1950-tallet. Uten langsiktig statistikk kan man ikke vurdere saken.
Videre henviser SCMP til det kinesiske nasjonale meteorologiske byrået:
But 617.1mm (24 inches) of rain fell over the three days from Saturday night – the heaviest in 60 years – and by Wednesday it had reached the annual average, China’s National Meteorological Centre said.
Med det er det stadfestet at lokale meteorologer i Zhengzhou ikke har belegg for påstanden om «verste regnværet på tusen år».
Selv om det er klarlagt at påstanden må karakteriseres som uten belegg, så har NRK enda ikke endret innholdet i artikkelen som ble publisert 21. juli – kun overskriften.
Kinas regelmessige flomkatastrofer
De gis ingen kontekst for flommen i Kina, og det faktum at slike katastrofer har fulgt gjennom hele Kinas historie.
SCMP gjennomgikk i 2020 katastrofene gjennom det 20. århundre og viser til at mer en 140.000 mennesker druknet, og mer enn 3,7 millioner mennesker døde i løpet av de etterfølgende ni månedene i flomkatastrofene i 1931.
Avisen viser også til at Three Gorges Dam-prosjektet ble fullført i 2009, og at i forbindelse med flommene man så i fjor så stilles det nå spørsmål om hvor effektiv dam-prosjektet vil være i å forhindre nye katastrofer.
Et av målene med det enorme prosjektet var å kunne regulere vannførselen i Yangtze-elven, og med det hindre nye enorme katastrofer slik som i 1931.
SCMP viser også til statistikk som viser omfanget av flommer siden 1990. Den viser at berørte områder har vært noe lavere de senere år.
Gir høy urbanisering økt sårbarhet?
I en oppfølgingsartikkel 23. juli, så skriver Reuters om en advarsel fra byplanleggere.
Offisiell data fra Kina viser ifølge Reuters at 98% av Kinas 654 større byer er sårbare for flommer. Og med en rask vekst i nye urbane områder som dekker flomutsatte områder med betong.
Les mer om Norges dramatiske økning i flomskader og hvordan svakheter i ny infrastruktur bidrar til flere flomskader i Norge.
Følgende advarsel kommer hydrolog James Griffiths, fra New Zealands nasjonale institutt for vann og atmosfærisk forskning (fritt oversatt):
Byplanleggere må ta i betraktning hydrologien i det større landskapet – flomutsatte sletter og naturlige bassenger – når de planlegger nye byer, og forsikre seg om at dreneringsnettverkene kan fortsette å benytte slike områder når det kommer store regnmasser.
Kinesiske myndigheter har ifølge Reuters publisert en rapport denne måneden som lister opp tiltak som er gjort for dempe slik risiko. 6.700 reservoarer er styrket og det er planer for dreneringsinfrastruktur rundt 53 flomutsatte områder langs Yangtze-elven.
Videre har Kinesiske myndigheter lansert et program i 2015 for å etablere «svampebyer» i fremtiden, som vil kunne øke byenes evne til å håndtere større vannmasser.
Det er vanskelig å skille konsekvenser fra sterk urbanisering de siste tiårene i Kina, og eventuell økt flomtendens som følge av klimaendringer.
Det som er sikkert er at flomkatastrofer har fulgt Kina siden den de første dynastiene ble etablert flere tusen år siden. Kinesiske myndigheter har alltid kjempet mot naturkrefter og klimaendringer, og når naturen vinner, så faller dynastiene.
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!
Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.
Illustrasjonsfoto: Photo 27975254 / China © Grace63 | Dreamstime.com
Først vil jeg si at jeg setter stor pris på arbeidet du legger ned. Artikkelen rundt misvisende hetebølger i Oslo var god og viktig.
Denne artikkelen er også flott, men jeg vil bare påpeke at informasjonen rundt flom i 1931 kun fokuserer på Yangtze-elva, og ikke Huang He som gav mesteparten av dødsfallene. Den mest ødeleggende elva i 1931 var Huang He, også kjent som den gule elv, også kjent som sorgens elv grunnet alle de brutale flommene i historien.
Byen Zhengzhou (årets flom) ligger ved den gule elv, som var ansvarlig for opp mot 2 millioner døde i 1887, flertallet av 4 millioner døde i 1931, og opp mot 1 million døde i 1938 (sult og sykdom inkludert)
Takk for presisering! Dette er et stort tema og slike katastrofer har hjemsøkt styresmaktene i Kina til alle tider. Meningen var å gi litt kontekst til katastrofen som synes som har gått helt hus forbi NRK. Det ser ut til at det står dårlig til med historieundervisningen i norsk skoleverk..