Blir det hvit jul i år? Følg NAO-indeksen!

Senhøsten 2021 ble avsluttet med kjølig østavær som overrasket. Vi har de senere år blitt «godt vant» med milde vintere.

Værstat har tidligere undersøkt samvariansen mellom vinterværet i Oslo og NAO-indeksen:

Faksimile fra Værstat, Kan kjent værfenomen ha bidratt til økte vintertemperaturer i Norge?

Ser ser vi at det er tydelig samvarians mellom avvik mot gjennomsnittlig vintertemperaturer i Oslo og NAO-verdier. Positive NAO verdier (i rødt) har samvariert med over snittet vintertemperaturer, og negative NAO verdier (i blått) har samvariert med under snittet temperaturer.

Positive NAO-verdier bidrar til vestavær, med lavtrykk fra Atlanterhavet som gir fuktig og mildt vintervær, mens negativ NAO bidrar til østavær med stabile høytrykk fra Sibir som gir kjølig og tørt vær.

NAO-verdiene beregnes basert på lufttrykkforskjeller mellom Island, og Asorene utenfor Portugal.

Hvordan har vinteren startet i år?

Værstat publiserer daglig oppdatert NAO-statistikk. De siste 60 dagene har vist at vi har gått fra en negativ NAO-fase til en positiv NAO-fase.

Dette har sammenfallet med en overgang fra et relativt kjølig vær til mildere vær.

Faksimile fra Værstat sin NAO-statistikk. Oppdatert 8. desember 2021.

Meteorologisk institutt bekrefter til Værstat at dette værskiftet skyldes overgang fra negativt til positiv NAO-regime:

Faksimile fra Twittermelding 8. desember 2021.

Blir det hvit jul i år?

Etter det Værstat forstår, så er det beste varselet for om vi fortsetter det milde, eller går inn i et kjøligere værtype, altså NAO varselet.

NOAA publiserer daglig et NAO-varsel. Her vises et spekter av modelleringer som forsøker å beregne fremtidig NAO-verdier.

Her er siste varsel, oppdatert 10. desember:

NAO forecast, faksimile fra NOAA/ National Weather Service Climate Prediction Center, 11.12.2021

Her ser vi at vi mest sannsynligvis ligger an til enda mer positive NAO-verdier frem til midten av desember. Etter det spår de fleste beregningsmodellene at vi vil gå over til negative NAO-verdier.

Det er stor variasjon mellom modellene, hvor noen spår kraftig negative verdier, mens en av modellene spår kraftig positive NAO-verdier mot nyttår.

Det ser derfor ut at til vi mest sannsynligvis vil gå over til kjøligere vær mot jul. Men vil vi få snøvær?

Følg NAO indeksen og NAO-varsel på Værstat for å holde deg oppdatert!


Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på Facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

4 kommentarer

  1. Ja, høyere NAO verdier etter ca.1990 forklarer i hovedsak hvorfor vintrene gjennomgående har vært mildere enn de var før 1990. Det interessante spørsmålet blir dermed – hvorfor har vi nå hatt 30 år med gjennomgående høy NAO sammenliknet med årene før 1990? Uten å vite noe som helst tipper jeg at årsaken er global oppvarming som følge av økt konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren, samt tilbakekoblingsmekanismer fra bl.a. smeltende havis og reduksjon i landfaste breer.

    • Hei! Vi bør vel unngå å basere forståelsen vår på tipping?

      Du kan lese mer om analysen jeg gjorde her:
      https://verstat.no/2021/01/20/kan-kjent-vaerfenomen-ha-bidratt-til-okte-vintertemperaturer-i-norge/

      Jeg synes det ikke er like lett å tolke dataen som du gjør vel å hevde at det er vært gjennomgående høy NAO sammenlignet med årene før 1990. Det var en periode med høy NAO fra slutten av 80-tallet og til midten av 90-tallet (sammenfalt med høyere vintertemperaturer enn snittet), og fra ca. 2012 til 2016 med tilsvarende NAO og høye vintertemperaturer.

      Det som kanskje skiller seg spesielt ut er den lengre perioden med negativ NAO fra 50-tallet til begynnelsen av 70-tallet.

      Perioden med lavest NAO var rundt 2010, da hadde vi en av de hardeste vintrene i temperaturserien.

      I artikkelen siterer jeg Meteorologisk institutt som lurer på hvorfor man så et regimeskifte rundt 1990, og de sier følgende:
      «Årsakene til det har vi ikke helt klart å avdekke, så det er noe vi har lyst til å se nærmere på.».

      Jeg håper de bruker ressurser på å forske videre på årsakssammenhengene rundt dette, da vintertemperaturene har store konsekvenser for samfunnet vårt. Dersom vi går tilbake til et regime med høyere frekvens med år med negativ NAO (tørt og kjølig vintervær), så antar jeg det vil ha store konsekvenser for Norge (f.eks. når det gjelder strømprisen).

  2. Hei, jeg kunne kanskje skrevet «kvalifisert gjetning» i stedefor «tipping», men syntes det var i overkant pretensiøst… Analyser av drivhuseffekt og klimaendringer dreier seg jo om atmosfærefysikk, ikke statistikk, og bør overlates til atmosfærefysikere/meteorologer. Et annet poeng i dette her er jo om ikke også plasseringen av polarfronten om vinteren kan ha betydning for vinterværet i Norge, i tillegg til NAO-nivået. Hvis lavtrykkene går inn sør for oss blir det uansett kald vinter i Norge, selv med med høyt NAO-nivå. Jeg vokste opp med «Skagerak-lavtrykk» om vinteren, nå ser det ut til at disse er mer sjeldne, lavtrykkene går lengre nord. Min (kvalifiserte?) gjetning er at den raske oppvarmingen av Arktis, med tilhørende mindre havis, har flyttet polarfronten og lavtrykksbanene lenger nord, og bidratt til at mange av vintrene etter 1990 er har vært milde.

    • Hva gjør det til en mer «kvalifisert gjetning» enn «tipping»?

      Jeg har ingen forutsetninger til å gjøre en mer kvalifisert gjetning enn andre, men har vist hvordan avvik fra gjennomsnittlig vintertemperatur for temperaturserien i Oslo samvarierer med NAO-regimene.

      Du går inn på eventuelle årsakssammenhenger. Skal man komme frem til et mer kvalifisert grunnlag for å gjøre oss opp noen tanker rundt dette så burde vi basere dette på forskning (helst fagfellevurdert og publisert forskning som har en viss kvalitetssikring).

      Slik jeg forstår slike værsystemer, så er de ofte ufattelig komplisert med mange faktorer som bidrar. Været på jorden er kaotisk. Da er det enda viktigere med vitenskapelige fremgangsmåter for å kunne komme nærmere en forståelse av faktiske årsakssammenhenger.

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.