Politisk forankret fra klimaforskere om Tromsø – vinteren om 50 år skal ligne Bergen

Meteorologisk institutt (MET) bruker sosiale medier aktivt til å promotere eget innhold. Ofte benyttes kortfattede meldinger som faktaopplysninger i medier.

17. desember publiserte MET en twittermelding om en angivelig fremtidig utvikling i Tromsø sitt klima. Her fremsettes det konkluderende påstander om fremtiden.

Meldingen ser ut til å være del av en informasjonskampanje med navn «Vær forberedt på klimaendringer i Norge«, med en rekke tilsvarende konkluderende meldinger som er publisert på sosiale medier.

Har MET sine klimaforskere og kommunikasjonsavdeling belegg for påstandene som fremsettes?

Værstat tar for seg Tromsø, slik meldingene ble presentert på Twitter og Instagram.

Konkluderende påstander om Tromsø sin fremtid

Følgende konkluderes:

  1. For Tromsø er det registrert færre vinterdager enn «tidligere» uten at det presiseres hva «tidligere» er
  2. Det hevdes at om 50 år vil Tromsø sitt klima ligne det i Bergen og Stavanger
  3. Det hevdes at om 50 år vil «paraply erstatte langrennsski» i Tromsø

Først gjennomgår vi påstandene som fremsettes på Twitter:

Utklipp fra twittermelding, hentet 30.12.2021

I twittermeldingen så spilles det av en video hvor det også fremsettes en konkluderende påstander om fremtiden:

I Instagram-meldingen så fikk MET plass til selektiv empiri som man hevder underbygger at man ser endringer i Tromsø sitt klima:

Endringene ser vi allerede nå. I Tromsø var det tidligere 160 vinterdager i snitt, mens det nå er 138 dager. Det er en reduksjon på 22 dager på tretti år. Bodø har mistet hele 48 vinterdager i samme periode.

Hva viser temperaturstatistikken?

For å ettergå empirien det vises til ser vi på Værstat sin vintertemperaturstatistikk for Tromsø (gjennomsnitt for vintermånedene). Her benyttes MET sin statistikk fra frost.met.no som går helt tilbake til 1867.

Utklipp fra verstat.no, sesongstatistikk vinter for Tromsø. Y-aksen er tilpasset vintertemperaturene.

I den langsiktige statistikken ser vi at Tromsøs vintermiddeltemperaturer fra denne serien varierer betydelig fra år til år (fra -6,2 grader i 1915 til -0,4 grader i 1932, 1938 og 1990). Høyeste tiårsgjennomsnitt finner vi på 1930-tallet (indikert med rød stripete linje).

Fra begynnelsen av 90-tallet til i dag har 10 års gjennomsnitt ligget i nærheten av gjennomsnittet for hele perioden 1867 til 2021, og vi ser ingen pågående stigende trend de siste tiårene.

Men hva mener METs klimaforskere med begrepet «tidligere» siden man hevder at man likevel ser en klimaendring «allerede nå»?

Følgende svarer klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet i MET til Værstat:

Endringene her er forskjellen mellom ny normal (1991-2020) og gammel normal (1961-1990)

MET har valgt å se bort fra årene før 1961. Disse årene er altså ikke relevante når MET snakker om «tidligere». Vi ser at perioden 1961-1990 lå jevnt under gjennomsnittet for hele perioden – altså en relativt kjølig periode.

Påstander om fremtiden tilbakevises av MET sine egne kilder

Gitt at man ikke har sett stigende vintertemperaturer i perioden 1867 til 2021 i Tromsø så er det oppsiktsvekkende at man hevder man står ovenfor en dramatisk klimaendring i Tromsø de neste 50 årene.

Hva bygger klimaforskerne i MET dette på?

Etter spørsmål fra Værstat viser klimaforsker Tajet til en beregnet klimaprofil for Troms, og viser til nettstedet Norsk klimaservicesenter. Man har benyttet det verst tenkelige scenarioet RCP8.5, som utgangspunkt for fremtidsantagelsene.

Bruken av scenarioet RCP8.5 er blitt møtt med sterk kritikk fra flere klimaforskere, som mener man må slutte å bruke dette som det mest sannsynlige utfallet.

Her vises beregningen som de konkluderende påstandene fra MET bygger på:

Utklipp fra Norsk klimaservicesenter, verst tenkelig fremtidsscenario RCP8.5 (Troms, vintersesong)

Vi ser at observasjonene ikke viser en økning i vintertemperaturene i Troms, men en syklisk variasjon. Dette underbygger det vi så i statistikken for Tromsø.

Videre ser vi at observasjonene per 2001 (siste inkluderte verdi med det Værstat antar er 30 årlig filtrering) er utenfor nedre del av konfidensintervallet til det verst tenkelige scenario RCP8.5.

Utklikk fra figur ovenfor som viser at observasjonene er utenfor nedre konfisensintervall for RCP8.5

Med det vi vet om utviklingen de siste 20 årene med relativt stabilt 10-års gjennomsnitt, så kan vi anta at vi er betydelig under det lavere konfisensintervallet ved beregnet verst tenkelig scenario (RCP8.5).

Værstat kan derfor ikke se at klimaforskerne i MET har belegg for konklusjonene man har fremsatt om fremtidig utvikling i Tromsøs vintertemperaturer, med basis i deres eget kildegrunnlag. Man opplyser heller ikke om valget av et kontroversielt verst tenkelig scenario.

Valget om å benytte verst tenkelig utfall er basert på politiske bestemmelser

Værstat spurte MET om hvorfor man har benyttet et verst tenkelig scenario for å konkludere om fremtiden.

Klimaforsker Tajet svarer følgende:

Dette valget er gjort fordi Regjeringen i Stortingsmeldingen om Klimatilpasning sier at en for å være «føre var» skal legge til grunn høye klimagassutslipp fra de nasjonale klimaframskrivningene når konsekvensene av klimaendringer vurderes. Med dagens datagrunnlag er det rcp8.5 vi har som er grunnlag for føre var.

Det synes derfor å være en politisk bestemmelse som klimaforskerne retter seg etter når de fremsetter konklusjonene om fremtiden.

MET fikk ikke plass til kildehenvisninger

Værstat spurte videre om MET synes helhetsinntrykket og informasjonen i meldingene gir et godt bilde av fremtidsscenarioene og forbehold i slike beregninger.

Klimaforsker Tajet svarer:

Ja, om ikke helhetsinntrykket var riktig ville vi ikke delt det. For å formidle godt på Instagram trengs forenklinger slik at publikum forstår essensen i det som formidles. Selve datagrunnlaget og forbehold ligger i kildene, og er mye mer detaljert.

Videre spurte Værstat om hvorfor det ikke gis kildehenvisninger til de oppsiktvekkende påstandene, og om man må ta kontakt. Det svares at man gjerne må ta kontakt.

Å ta kontakt med MET er altså eneste mulighet mottakere av denne informasjonskampanjen kan få tilgang til kildegrunnlaget og forutsetningene som gjøres.

Værstat forstår ikke hvordan MET sin målgruppe for denne informasjonskampanjen skal kunne forstå forutsetningene som gjøres og hvilke kilder man har benyttet for å trekke konklusjoner om fremtiden.


Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på FacebookMeWe eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Illustrasjonsfoto: 98863706 / Norway © Eduardo Gonzalez Diaz | Dreamstime.com

6 kommentarer

  1. I den grad MET ikke har presisert at dette (rcpP8.5) er et slags «worst case» scenario har du sikkert rett i kritikken. Men man må likevel være forsiktig med å bruke historisk statistikk over temperaturen som grunn lag for å kritisere framtidsscenarier. Klimaendringene handlere ikke om statistikk, men om atmosfærefysikk.

    • Hei! Kritikken vedrørende historikk bygger på at MET hevder at vi ser endringer allerede nå. Man opplyser ikke om at man velger å se bort fra temperaturstatistikken før 1961. Man bruker selektiv empiri for å sannsynliggjøre påstandene om det verst tenkelige fremtidsutfallet.

    • Det er jo nettopp statistikk som MET oppgir for disse fremtidscenariene. På toppen av det hele har de valgt den kaldeste perioden i løpet av de siste 100+ årene som sammenligningsgrunnlag! Hva om man heller bruker 30-40tallet som sammenligningsgrunnlag? Tror kanskje at MET skal konsentrere seg om «langtidsvarselet» som går 7 dager frem i tid. Noe som er så komplisert og uforutsigbart som globalt klima er det omtrent umulig å forutsi med noen grad av sikkerhet.

  2. Hei. Jeg har lest at en av endringene i den siste klimarapporten AR6, er at den toner ned bruken av RCP8,5. Den var tidligere hevdet å være «business as usual». Men nå sies det vistnok at RCP8,5 ikke er aktuell som det. Er det noen som har sjekket/lest dette? Kunne vært fint med en eksakt sidehenvisning hvis slikt finnes.

    • Her er mer en artikkel i Nature om temaet:
      https://www.nature.com/articles/d41586-020-00177-3?proof=t

      Er usikker på den nyeste rapporten fra IPCC. Etter det jeg forstår har man tonet ned sannsynligheten, men det refereres ofte til det verst tenkelige scenarioet.

      Den største utfordringen med IPCC rapporten er hvordan den oppsummeres og videreformidles. Det er ofte unyansert og fokuserer på slike verst tenkelige utfall.

      Som Glen Peters skriver i artikkelen jeg lenker til, så forutsetter RCP8.5 at vi øker bruken av kull fem ganger (bare tenk deg miljøkonsekvensene av det), faktisk er det ifølge Peters mer enn de identifiserte kullreservene i verden.

    • Dette står på side 303 i den fulle tekniske rapporten:
      «However, the likelihood of high emission scenarios such as RCP8.5 or SSP5-8.5 is considered low in light of recent developments in the energy sector (Hausfather and Peters, 2020a, 2020b).»

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.