Ole Østlid

Klima- og miljødepartementet opphever vedtak om hemmelighold om Yr.no

Værstat mottok 12. mai brev fra Klima- og miljødepartementet (KMD) som opphever Meteorologisk institutts (MET) vedtak om hemmelighold av dokumenteret vedrørende virksomheten i Yr.no.

Yr.no er et samarbeid mellom statsmediet NRK og det politisk styrte MET. Tjenesten publiserer diverse værdata, værmelding og en del nyhetssaker gjennom nettstedet Yr.no. Tjenesten er skattefinansiert.

Bakgrunn for saken og hemmelighold av dokumenter

Bakgrunnen for saken er omfattende endringer i nettstedet hvor en del innhold og tjenester ble «avpublisert».

Les mer om endringene i Yr.no i en egen sak: Yr.no sletter historikk og funksjonalitet

Værstat ønsket innsyn i vurderingene og beslutningene vedrørende denne «avpubliseringen» (begjæring sendt 21. oktober). Senere ble det også sendt en generell innsynsbegjæring i styrevirksomheten til Yr etter avslag om innsyn (sendt 21. desember).

NRK vedtok hemmelighold etter et NRK-unntak i offentlighetsloven, og Kulturdepartementet opprettholdt hemmeligholdet 10. desember etter klage fra Værstat.

MET vedtok hemmelighold etter Offentlighetsloven § 14-1. Paragrafen gir offentlige organer anledning til å nekte innsyn i såkalte saksforberedende interne dokumenter.

Saksgangen og opphevelse av hemmelighold

Værstat anførte at MET sine dokumenter gjennom sitt engasjement i Yr.no som det ble begjæret innsyn i verken var saksforberedende eller interne.

Dokumentene var delt med en ekstern part (NRK) og sakene det ble bedt om innsyn i var sluttførte saker.

Et viktig prinsipp i slike innsynssaker er at saksbehandlingen skal foregå uten ugrunnet opphold. Det er strenge krav til saksbehandlingstid. Værstat har måttet purre gjentatte ganger, og saken ferdigbehandlet kort tid etter at Værstat klaget inn saksbehandlingstiden til Sivilombudsmannen.

KMD argumenterte med at saken var prinsipiell grunnet usikkerhet rundt det rettslige grunnlaget for offentlighetsloven ved organiseringen av Yr.no. Organiseringen er et samarbeid mellom et statlig forvaltningsorgan (MET) og et aksjeselskap eiet av Kulturdepartementet (NRK).

Det tok KMD nesten fem måneder å vurdere samarbeidsformen. Værstat fikk fullt gjennomslag for sin anførsel om at MET og NRK måtte regnes som separate organer gjennom samarbeidet i Yr.no. Det ble konkludert med at §14-1 ikke kan anvendes for hemmelighold av dokumentene.

Følgende konkluderte KMD:

Etter departementets syn åpner derfor ikke offentleglova for at et forvaltningsinstitutt og et aksjeselskap kan operere som et felles organ i en bestemt sak, men samtidig opprettholde organiseringen som to ulike typer organ. Heller ikke er det mulig å endre dette gjennom en avtale.

På denne bakgrunn har Klima- og miljødepartementet kommet til at MET og NRK når det gjelder Yr-samarbeidet ikke kan anses som ett og samme organ etter offentleglova § 14 første ledd, og at de aktuelle dokumente derfor ikke kan unntas offentlighet som organinterne.

Videre saksgang

Etter KMD sitt vedtak om opphevelse MET sitt vedtak om hemmelighold av dokumentene, så blir nå saken sendt tilbake til MET. MET må nå behandle innsynsbegjæringene på nytt i lys av avklaringen om at unntaket i §14-1 ikke kan anvendes.

Det er likevel ikke gitt at Værstat får innsyn i alle dokumentene det er blitt bedt innsyn i. Dokumenter kan bli holdt hemmelige med basis i andre unntak, som §15 vedrørende råd og vurderinger mellom organer.

Det vises også til §13-1. Her gjøres det en oppsiktsvekkende påstand fra KMD (Værstat har gulet ut tekst):

Opplysninger kan også omfattes av taushetsplikt for ansatte i MET etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2, dersom det vil kunne skade NRK om opplysningene kommer ut.

Værstat stiller seg undrende til hvorfor det er relevant om opplysninger er skadelige for NRK eller ikke i vurderingen om hemmelighold av dokumenter.

Værstat sin vurdering

Praksisen med fjerning av innhold som er finansiert av skattebetalere er oppsiktsvekkende og behøver uavhengig kontroll og offentlig innsyn.

Samarbeidet mellom statsmediet NRK (som angivelig uavhengig maktkritisk presse) og MET som politisk underlagt fagorgan, ser ut til å være rotete. Dette samrøret kan rokke ved tillitten til begge organer.

Etter Værstat sin mening er eneste måte å skape tillitt i denne saken åpenhet – å frigjøre dokumentene som NRK og MET ønsker å holde hemmelige.

Det burde ikke være relevant om opplysninger kan skade NRK eller ikke.

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

  • Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 647594, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde: 197755030 © Transversospinales | Dreamstime.com

7 kommentarer

  1. Hvis offentliggjøring av dokumentene Værstat ber om viser at MET og NRK samarbeider for å doktorere statistikken slik at den viser varmere temperatur enn det er belegg for(en praksis kjent fra utlandet), så vil offentliggjøring være til skade for NRK (og for MET), og dokumentene kan derfor hemmeligholdes.

    Men tør de det? Dette vil være forvaltning som bare hører hjemme i land Norge vanligvis ikke sammenligner seg med, og saken kan da være egnet for Stortingets spørretime.

    Svar

  2. Fargeleggingen til Yr er et kjent prinsipp i all manipulasjon. Det er flott at Værstat tar opp denne saken. Grunnen til at dokumenter holdes hemmelig er temmelig sikkert at Yr/NRK og MET har diskutert hvordan de skal få frem klimakrisen best mulig. Fargevalget er ikke tilfeldig, rødt oppfattes av alle mennesker som noe farlig. Rødt lys i trafikken betyr brems eller stopp. Fareskilt er røde. Temperaturmålere på termometere eller vannkraner viser rødt som noe som er varmt. Faresignaler blir ofte presentert i rødt. Alt dette vet Yr og MET og bruker det aktivt i manipuleringen. Saken som Værstat tar opp med den geografiske manipuleringen er også ganske fiks. Der ser det ut som om hetebølger plager selv Europa langt nord. All ære til Værstat for å ta opp denne saken. Den kan synes som en liten fillesak, men det er det ikke. Det er bevisst manipulering av det norske folk for å skaffe seg selv flere klimamillioner. Sier som en kjent person sa det: Trist som faen.

    Svar

  3. Veldig bra at Værstat har tatt opp denne saken. Vi skjønner jo nå at de som skriver for NRK/Yr er klar over at når de skriver trenger de ikke være bekymret for at artiklene lagres og kan spores i ettertid. Innholdet bærer preg av dette.
    Vi ser at MI også har endret sine sider. Mye stoff, som var særtdeles tvilsomt, er borte. Andre deler er lagt bak betalingsmur. Tenk – man må betale for å lese stoff som er allment kjent er feil? Som om drivhuseffekten.

    Interessant med timingen. Det er nå påvist fra satellittmålinger at det er endret solinnstråling fra redusert skydekke som er årsak til oppvarmingen siden 2015 (samt noe årlig ENSO-innflytelse). Målinger bekrefter ingen økt drivhuseffekt, men en klode i god strålingsbalanse. Og en rekke signaler på naturlige sykluser synes å bli bekreftet.
    Da er det god triming å avvikle arkivet. Med myndighetenes velsignelse inntil det settes kniven på strupen.
    Hva i all verden skal det være godt for å hindre innsyn i aktiviteter betalt av skattebetalerne? – om vær og klima?

    Svar

    • Har Meteorologisk institutt betalingsmur? Hvordan kan de ta betalt for innhold som allerede er finansiert av skattebetalere..?

      Svar

    • Kan du peke ut hvor Meteorologisk institutt har betalingsmur? Så vidt meg bekjent har vi ikke det, men i praksis åpne datasett.

      Svar

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.