Værstat skrev før sommeren om Faktisk.no sine faktasjekker om klimavitenskap. Organet plukket ut en rekke påstander fra klimaskeptiskere, og konkluderte om naturvitenskap i en serie faktasjekker.

Faktisk.no hadde systematiske feil i artiklene, hvor de hevdet man kan måle globale temperaturer. To av artiklene ble korrigert (her og her), mens organet sluttet å svare på spørsmål etter Værstat påpekte ytterligere feilaktige påstander.

I artiklene opplyser Faktisk.no at sakene er vært gjennom en frivillig forhåndskontroll før publisering (mine uthevelser):

For å sikre at tunge vitenskapsartikler ikke er misforstått har denne faktasjekken blitt gjennomlest av forskere ved Bjerknessenteret, rett før publisering. Senteret har ikke hatt noen redaksjonell innvirkning på faktasjekken eller på noen som helst måte deltatt i utformingen av disse.

I lys av at Bjerknessenteret ikke oppdaget de systematiske feilaktige påstandene om målinger av globale temperaturer, så har Værstat bedt om innsyn i Bjerknessenteret sin kommunikasjon med Faktisk.no. Offentlighetsloven gjelder slik kommunikasjon med statlige aktører som universiteter.

Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:

Bjerknessenteret deltok i utforming av faktasjekk

Etter gjennomlesing av kommunikasjonen kommer det frem at Bjerknessenteret har, etter Værstat sin oppfattelse, deltatt i utformingen av en av artiklene. Les mailkommunikasjonen mellom Faktisk.no og Bjerknessenteret her (navn er fjernet).

Artikkelen omhandlet “Den lille istiden”, og beskrev blant annet hva som skjedde med viking-kolonien på Grønland. Faktisk.no konkluderer om fremtiden – at vi ikke vil gå inn i en ny miniistid.

Faktisk.no sendte 22. mai et utkast (delt via Google Docs) til artikkelen til Bjerknessenteret. Denne fikk tommel opp (med feilen om at man kan måle globale temperaturer), bortsett fra en setning:

I boken «Den lille istid», er arkeolog Brian Fagan tydelig på hva han mener var årsaken. Klimaendringer, og ikke minst vikingenes manglende evne til å tilpasse seg et kaldere klima, i perioden som har fått navnet «Den lille istid».

Bjerknessenteret mener dette “muligens er noko forenkla”, og viser til andre ting som skjedde parallelt – svartedauden, endrede handelsmønstre og ikke minst langvarig tørke (og viser til en The Guardian-artikkel). De peker også på at Faktisk.no kun oppgir en kilde.

Etter dette svaret, så sender Faktisk.no en ny mail med en revidert setning (og luftet ideen om å skrive at vikingenes endelikt ikke var slik mange har trodd):

En teori er at klimaendringer kan ha spilt en viktig rolle, i perioden som har fått navnet “Den lille istid”.

Bjerknessenteret svarer med å vise til at også havnivået spiller inn og viser til en CNN-artikkel. Det opplyses også følgende:

Vi er jo litt opptatt av de norrøne, vikingene på Grønland ikke var klimaofre – i så stor forstand som mange litt eldre kilder vil ha det til.

Etter et spørsmål om konflikter med inuitter, så foreslår Faktisk.no enda en ny tekst vedrørende vikingene på Grønland, og spør “Var dette en grei oppsummering?”

Årsakene var nok sammensatte, men mange peker på at klimaendringer kan ha spilt en viktig rolle, i perioden som har fått navnet “Den lille istid”.

Det er nemlig ikke lenger så sikkert at det var kulde som som knekken på vikingbosetningene. Ifølge en ny studie var temperaturene relativt stabile der bosetningene lå. Nyere studier antyder at andre klimaendringer kan ha spilt en rolle, i samspill med sosiale og økonomiske faktorer. Nemlig tørke og stigende havnivå. (….)

I publisert artikkel er referansen til boken til arkeolog Brian Fagan fjernet, og erstattet med Bjerknes sine nye kilder (CNN og studien som The Guardian-artikkelen var basert på).

I dokumentene Værstat mottok i innsynsforespørselen så fremkommer det ikke skriftlig svar på spørsmålet om den siste oppsummeringen var grei. Men i en intern mail i Bjerknessenteret opplyses følgende:

Denne ble perfekt etter en del innspill og dialog !

Ikke riktig at forhåndskontrollen foregikk “rett før publisering”

I informasjonsteksten om samarbeidet med Bjerknessenteret så opplyses det at gjennomlesingen av forskere ble gjort “rett før publisering”.

I mailkorrespondanse (navn fjernet) med Bjerknessenteret i april 2023 så kommer det tydelig frem at dette ikke er tilfellet.

Utkast til to saker saker ble sendt til Bjerknessenteret 19. april med lenker til Google Docs (sak 1 og sak 2). 25. april svarer Bjerknessenteret og spør hva tidsfristen er. Faktisk.no svarer:

Har du mulighet til å tilbakemelding ila. uken er det supert! Foreløpig ingen hast.

Nyhetsredaktør Olav Østrem svarer Værstat

Værstat tok kontakt med Faktisk.no etter å ha mottatt dokumentene etter innsynsforespørselen. Her stilte Værstat spørsmål til informasjonsteksten om samarbeidet, og om det finnes andre slike type samarbeid som Faktisk.no ikke har informert om, og at Værstat mener Bjærknessenteret er vært delaktig i utformingen av artiklene.

Værstat mente samarbeidet kunne tolkes som en form for forhåndssensur.

Nyhetsredaktør Olav Østrem svarte Værstat og avviste at samarbeidet kunne tolkes som forhåndssensur, og mener Bjerknessenteret ikke var delaktig i utarbeidelsen av artiklene. Utdrag fra svaret (les hele korrespondansen her):

De kommer med en tilbakemelding som vi så vurderer om er relevant eller ikke. Vi er med andre ord helt uenige i din forståelse. Bruken av ordet «forhåndssensur» er heller ikke riktig. I ordet sensur ligger en konkret forståelse av autoritativ makt, hvilket Bjerknessenteret i dette tilfelle ikke hadde. Det er riktig at det var Bjerknessenteret som i dialogen med oss først nevnte mulighetene for å nevnes i artikkelen. Men dette har ingenting med det etterlatte inntrykket av at det var de som ønsket at vi skulle legge inn avsnittet. Vi hadde allerede mer eller mindre bestemt oss for å legge det inn før de nevnte det i muntlig dialog. At det var de som tok opp tematikken først er derfor ikke relevant slik vi ser det, det kunne like gjerne vært oss. De skulle delta i en Dagsnytt 18-sending og derfor ble tematikken relevant for dem å ta opp. Vi er helt åpne om alle samarbeid, og har aldri latt noen institusjoner eller personer, styremedlemmer eller eiere forhåndssensurere eller styre vår redaksjonelle dekning.

Denne saken er nå, slik vi anser det, ferdig for vår del.

Etter dette svaret så undersøkte Værstat dokumentene nærmere og skrev saken. Værstat tok kontakt med Faktisk.no for kommentar til forholdene som er beskrevet i denne artikkelen.

Denne henvendelsen ble ikke besvart.

Værstat sin vurdering

Værstat mener denne saken er prinsipielt viktig. Saken belyser hvordan Faktisk.no har samarbeidet med en statlig institusjon (Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen) i utarbeidelsen av faktasjekker om naturvitenskap.

I dagens samfunn gis det høy autoritet til forskere og forskningsinstitusjoner i lys av sin rolle. En slik frivillig forhåndskontroll av pressen mener Værstat det er grunn til å stille spørsmål ved.

Forholdene som er dokumentert i denne saken mener Værstat at gir grunnlag for å stille spørsmål ved åpenheten til Faktisk.no i samarbeid med andre aktører.

På Faktisk.no sin nettside opplyser organet følgende om sin rolle og selvpålagte krav til åpenhet:

Faktisk.no har sluttet seg til det internasjonale faktasjekknettverket (IFCN) og er verifiserte signatarer av deres faktasjekk-plakat «Fact-checkers code of principles». Denne krever at vi er upartiske og politisk uavhengige, og har full åpenhet om metoder, kildebruk, finansiering og organisering.

---

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

• Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.

• Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde: Skjermutklipp fra Faktisk.no sin nettside.