29. juli 2021 meldte Meteorologisk institutt (Met) på Twitter at man hadde registrert nye nedbørsrekorder i Tjøme. Meldingen var kort og ga ingen kontekst for rekordmålingene.
Meldingen fikk omfattende spredning i norske medier, med blant annet oppslag i NRK, og ABC Nyheter, TV2, Aftenposten, Kommunal Rapport og VG gjennom videreformidling av NTB-melding.
Ingen medier stilte spørsmål til omstendighetene rundt rekordmålingen.
Værstat stilte spørsmål under Met sin twittermelding, og det synes å være viktig kontekst som er utelatt:
- Tjøme har kun fem år med minuttnedbørsstatistikk (startet målinger i 2016) og Norge startet de første slike målinger i 1967.
- Met har endret praksis og ser bort fra tidligere ad-hoc minuttmålinger og rekorder
1. Tjøme har kun fem års minuttnedbørstatistikk og Norgesstatistikken er begrenset
Værstat gjorde det et samlet medienorge unnlot – spurte Met om hvor lang statistikk man baserer rekorden på.
Uten å forstå tidsspennet for statistikk, så blir rekorder meningsløse.
Følgende korrespondanse med Met klargjør forutsetningene for rekorden:
Værstat mener at den korte tidsserien og den begrensede norske minuttmålingsstatistikken er viktig informasjon som gir kontekst for å forstå rekordmålingen.
2. Praksisendring – tidligere kommuniserte rekorder ses bort fra
Værstat ønsket å vite Mets vurdering av hvilke slutninger vi kan trekke fra en slike rekordmåling, og antok at dette var tynt grunnlag for å vurdere langsiktig trend.
Følgende svarer Met på Twitter:
Met gir inntrykk av at man fortsatt også legger manuelle ad-hoc målinger til grunn for å vurdere langsiktige trender. Men hva med tidligere rekorder?
En artikkel i VG 4. november 2013 kaster lys over tidligere registrerte rekorder før 1967.
Her er det notert, med kildehenvisning til Meteorologisk institutt, to rekorder som overgår målingen i Tjøme 29. juli.
- Folldal (Hedmark), 27. juni 1935: 100 mm på 90 min (mot 82,4 mm – ny Norgesrekord Tjøme 2021)
- Jørpeland (Rogaland), 14. juli 1933: 60 mm på 30 min (mot 50,7 mm – ny Norgesrekord Tjøme 2021)
Hvorfor nevnes ikke disse tidligere manuelle målingene når man noterer ny Norgesrekord?
Følgende svarer Met til Værstat på epost (noe forkortet):
De gamle rekordene du refererer til kommer fra en tid da observatørene gjerne satte ut med ekstra bøtte og manuelt tok tiden hvis det regnet kraftig.
Da er det snakk om ganske store tilfeldigheter (og unøyaktigheter) rundt verdiene, og hvilke varigheter de faktisk er observert på. Disse er ikke inkludert som vanlige målingene i databasen, men finnes på en egen liste hos oss.
Med det er de gamle rekordene som ble kommunisert ut strøket fra den offisielle minutt-målingstatistikken, og nye rekorder fra ferske målestasjoner registreres.
Værstat er enig med Met at det alltid kan være større usikkerhet rundt meteorologiske målinger lengre tilbake i tid. Målemetoder og rutiner har endret seg over tid, men det er også usikkerhet knyttet til moderne helautomatiske målinger.
Gitt at det er naturlig at publikum vil oppfatte slike rekorder som en betydelig hendelse, så gir den manglende konteksten og forklaring at man har strøket tidligere rekorder et misvisende bilde av faktiske forhold.
Meteorologisk institutt underlagt politisk styring?
Met nevner at de er underlagt politisk styring gjennom Klima- og Miljødepartementet og sluttet å svare på spørsmål vedrørende saken under Twittermeldingen:
Ifølge egen nettside så oppnevner Klima- og Miljødepartetmentet Met sine styrer.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook eller MeWe eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!
Ønsker du mer slikt innhold? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.
Illustrasjonsbilde viser et eksempel på skybrudd som gir høy nedbørsintensitet.