Værstat publiserte 26.10.2021 statistikk over estimerte globale temperaturestimater ved HadCRUT-versjonene (en av flere modeller for estimering av jordens temperaturer).
Artikkelen gir et overblikk over hvilken beregningsmetode som benyttes, usikkerhetene i beregningene, og gir flere grafiske visninger.
I klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i disse dager diskuteres «1,5-gradersmålet» (basert på et tidligere «2-gradersmål«), altså den politiske målsetningen om å styre klimaet. Målet er at den beregnede årsmiddeltemperaturen ikke overstiger 1,5 grad over et beregnet nivå i «før-industriell tid».
Slike politiske målsetninger ser ut til å få store konsekvenser. Derfor er det viktig å forstå bakgrunnen og usikkerheten i slike anslag.
Vi tar nå for oss hvordan globale temperaturestimater er endret tilbake i tid – man «reviderer» historien.
Kort sagt har man justert estimatene for årsmiddeltemperaturer de senere år. Det er spesielt de siste tiårene som er oppjustert.
Usikkerheten i beregningene
HadCRUT estimeringene inneholder usikkerhet som vises ved et usikkerhetsspenn. Usikkerheten i slike beregninger og slike usikkerhetsspenn videreformidles konsekvent ikke i medier.
Grafen nedenfor viser HadCRUT4 med usikkerhetsspenn (HadCRUT4 var gjeldende versjon inntil 1. januar 2021).
Vi ser at estimerte temperaturer på 1800-tallet har et betydelig større usikkerhetsspenn enn på 2000-tallet. Det er naturlig at estimatene fra før 1900-tallet har større usikkerhet grunnet den lavere målerdekningen på den tiden.
Globale temperaturer lå et sted mellom 0,5 grader under og rundt snittet for 1961-1990 før 1900.
Endringer mellom HadCRUT3 til HadCRUT5 Analysis
Når vi hører om slike temperaturestimater hører vi sjelden at disse jevnlig revideres.
HadCRUT-estimeringen er nå på femte versjon. Værstat har publisert versjon 3 til 5, som viser hvordan estimater er endret tilbake i tid.
Når man for noen år siden hørte at temperaturen for et år lå over et visst nivå mot før-industriell tid, er denne verdien nå endret.
Hvordan er det endret?
Først tar vi et stort overblikk på datasettet. Vi ser at det er gjort endringer i beregnede globale gjennomsnitt gjennom hele perioden 1850 til i dag.
Det synes at det er spesielt i begynnelsen av perioden, rundt 1950, og mot slutten av perioden det er gjort større endringer.
Nå skal vi se nærmere på perioden etter 1970:
I denne perioden synes versjonene å gått fra å være rimelig samstemte til å fravike med et jevnt økende avvik.
HadCRUT-versjonene har for hver ny versjon økt avstanden til tidligere versjoner, og økt oppjusteringene i verdiene over tid.
Her er eksempler på enderinger:
- Året 2013 (siste fulle år HadCRUT3 ble oppdatert), ble beregnet til å være 0,05 grader høyere for arvtageren HadCRUT4.
- HadCRUT5 Analysis (som hadde sin debut januar 2021) så ble 2013 beregnet 0,16 grader høyere enn HadCRUT3 (0,11 høyere enn HadCRUT4).
- 2020 er beregnet 0,15 grader høyere med HadCRUT5 Analysis enn med HadCRUT4, så avviket synes altså å være økende.
Hvorfor gir nyvinningen HadCRUT5 Analysis høyere estimater?
En grunn til at den nye versjonen HadCRUT5 Analysis gir høyere verdier, er at man nå har gjort endringer i forutsetningene for modelleringen.
I denne modellen har man utvidet arealet som man kan estimere med faktiske observasjoner. Store deler av arktiske strøk har lav målerdekning. Når man senker kravene til faktiske observasjoner for å estimatere temperaturer, så har dette betydelig effekt på beregningsmodellen.
Siden Arktis har sett en høyere oppvarming enn andre steder på kloden har dette bidratt til å øke det estimerte temperaturestimatet for hele verden.
Værstat sin refleksjon
Det synes å være mangel på refleksjon rundt usikkerheten i slike beredninger. Kommunikasjonen rundt revidering av historien synes generalt å mangle.
Statsledere søker nå å etablere internasjonale forpliktelser basert på vilkårlige temperaturmål mot et usikkerhet «før-industrielt nivå». Det ser ikke ut til at man reflekter over at dette nivået er under kontinuerlig revidering.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook eller MeWe, og meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!
Ønsker du mer slikt innhold? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.