VG publiserte 10. september en omfattende artikkel om klima- og miljøendringer på Jan Mayen.
Artikkelen gir et dystert bilde av utviklingen på den arktiske øya. VG fokuserer på plastikkproblematikk, temperaturøkning, havisnedgang, miljøgifter og nedgang i isbreene.
Ingressen gir en mørk introduksjon til utviklingen:
Lenge har den golde øya fascinert forskerne. Men det som nå skjer, skremmer dem alle.
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Påstand om temperaturøkning på Jan Mayen
I denne saken skal vi fokusere på påstand VG fremmer om temperaturutviklingen på Jan Mayen.
I anledningen har Værstat publisert temperaturstatistikk for Jan Mayen som oppdateres daglig, følg lenke her og gjør dine egne undersøkelser.
Meteorolog Ketil Isaksen hevder i artikklen at det avhenger av våre utslipp om Jan Mayen vil være del av Arktis mot slutten av århundret.
VG viser til følgende statistikk for temperaturutviklingen:
Mens temperaturen i Tromsø har økt med 1,6 grader de siste 40 årene, er tallet for Jan Mayen 2,8 grader.
Værstat har spurt VG om valgene som er gjort for statistikken som presenteres.
VG opplyser til Værstat at de baserer seg på de siste 40 årene fordi det er da det er registrert en særlig økning.
Hele tidsserien gir et annet bilde av utviklingen på Jan Mayen
Hvilke konsekvenser har det å velge en periode som viser en særlig økning på Jan Mayen?
Først la oss se på utviklingen i 10 års middelverdi i tidsperioden som VG har valgt.
Grafen bekrefter bilde som VG har fremsatt i artikkelen. Statistikken viser en betydelig høyere temperaturøkning på Jan Mayen enn Tromsø når vi ser på 10 års middel fra 1981 til 2020.
Jan Mayen har observasjonsdata fra 1921. Så la oss se på temperaturutviklingen på Jan Mayen og Tromsø i hele perioden 1921 til 2023.
Vi ser at perioden på 1930-tallet så vi tilsvarende temperaturavvik mot klimanormal 1991-2020 på Jan Mayen og Tromsø. Både Tromsø og Jan Mayen har hatt negativ temperaturutvikling fra 1940-tallet til 1970-tallet, men Jan Mayen så en betydelig temperaturnedgang gjennom 1960-tallet.
På 2010-tallet lå 10 års temperaturavvik på Tromsø og Jan Mayen noe over klimanormal 1991-2020, men på et tilsvarende nivå. Jan Mayen har hatt fire år med høyere temperaturavvik enn Tromsø de senere år som trekker opp nivået.
Det er uklart om så få år indikerer en trend eller er utslag av tilfeldigheter.
Det som særtegner temperaturutviklingen på Jan Mayen sett mot Tromsø er den sterke temperaturnedgangen fra 1940 til 1980. Etter dette har Jan Mayen opplevd en temperturoppgang som har reversert denne nedgangen og økt til et nivå over 1930-tallet.
Værstat sin vurdering
VG har i dette tilfellet erkjennet at man har aktivt valgt en periode hvor det er vært en særlig økning av temperaturene på Jan Mayen.
Værstat mener det er kritikkverdig at VG ikke opplyser om den foregående særlige nedgangen i temperaturene på øya. Å vise hele temperaturstatistikken gir et betydelig mer nyansert bilde av temperaturutviklingen sett mot Tromsø.
Til opplysning: VG sin journalist har svart på spørsmål fra Værstat, men har uttrykt ønske om å ikke bli sitert i denne saken.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: 155390612 | Jan Mayen © Sergei Dolia | Dreamstime.com