Nedbørstatistikk Østafjells

I denne nettsiden finner man nedbørstatistikk for målestasjoner Østafjells med lang dataserie (Beito, Geilo, Maristova, Skjåk, Tunhovd og Vang) på måneds-, sesong- og årsbasis nedenfor. I tillegg vises verdier på døgn-, månedbasis i tabeller.

Stasjon endres ved å endre stasjonsfilter i grafen.

Grafene oppdateres daglig hver natt.

  • Grafene kan virke litt små i mobilvisning, zoom inn for å se tydeligere.
  • Åpne nettsiden på PC for å få større visning, den gir også mulighet for fullskjerm (pil-ikon nederst til høyre).
  • Grafene er interaktive, og man kan f.eks. klikke på linjene for å se enkeltobservasjoner, eller endre månedsvisninger.
  • Forklaringer på linjer i grafene finner man nederst i nettsiden.

Nedbørstatistikk per måned

  • Klikk på månedstallene øverst for å endre månedsvisning.
  • Endre årsvisninger i felter øverst til venstre.

Nedbørstatistikk per sesong

Nedbørstatistikk per år

Nedbørstatistikk i tabellvisning (døgn)

Nedbørstatistikk i tabellvisning (måned)


Forklaringer

  • Rød stripete linje: maksimalt nivå for 10 års rullerende gjennomsnitt.
  • Rød bevegende linje: 10 års rullerende gjennomsnitt.
  • Sort rett linje: gjennomsnittsnedbør gjennom hele perioden.
  • Sort stripete linje: lineær trend gjennom hele perioden.

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

  • Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 647594, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde: 102042587 | Mountain Rain Norway © Lukas Bischoff | Dreamstime.com

4 kommentarer

  1. Ja, jeg har et spørsmål. For litt siden publiserte du info vedr en undersjøisk vulkan med utbrudd i 2022. Den løftet betydelige vannmengder opp i de høyere lagene rundt jorden. 15 % økning i vanndamp mener jeg å huske. Kan denne økningen i vanndamp være en av årsakene til økt intensitet i nedbøren, spesielt i bygevær? Kraftige bygeskyer strekker seg veldig høyt, men kanskje ikke høyt nok for å nå vanndampen?
    Mvh Henning Solbjør
    henning.tjelle.solbjor@gmail.com

    • Hei! Dette er et interessant spørsmål. Jeg forstår det slik at vi ikke vet særlig mye om konsekvensene av dette vulkanutbruddet, og at det forskes mye på dette. Vi må nok vente og se hva været blir, og hvilke forskningsfunn som blir gjort som kan kaste lys på eventuelle påvirkninger på været.

      Gjorde søk på tidligere utbrudd, og ser at det er vært utbrudd 1912, 1937 og 1988 (men disse var ikke like store). 1938 hadde vi tilsvarende værforhold med store nedbørsmengder på Østlandet, kanskje bare en av jordens utallige tilfeldigheter?

      “The first recorded eruption at this site occurred in 1912, followed by an eruption in 1937, and then S of the islands in 1988.”

      https://volcano.si.edu/volcano.cfm?vn=243040

    • Det blir litt ufordrende grunnet hull i de forskjellige dataseriene. Da må jeg fjerne alle år/måneder med slike hull for å ikke gi et feilaktig bilde.

      Det beste vi har er nok MET sin estimerte verdier basert gridd-metoden.

      De har en for Østlandet her. Ser ikke økning for sommernedbør for Østlandet. Men forstår det slik at man mener styrtregn er økt (har skrevet en ny artikkel i dag om det).

      https://www.met.no/vaer-og-klima/klima-siste-150-ar/regionale-kurver

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.