Blir været i Norge mer farlig, og bidrar økte nedbørsmengder til økt skredforekomst?
For å bidra til økt innsikt, så publiserer Værstat NVE sin skredstatistikk, uten filter. Her kan man gjøre egne undersøkelser. Følg lenke for å undersøke datagrunnlaget selv. NB! Værstat har korrigert to datoer som åpenbart var feilaktig registrert (markert i rød tekst).
Datagrunnlaget er oppdatert per 31.07.2023. I grafiske fremstillinger som sammenligner år er det kun fulle år som vises. Dataen er uttrekk fra NVEs skreddatabase.
Før man vurderer statistikken, så er det viktig å være klar over at omfanget av registreringer og kvaliteten på registreringene ikke er sammenlignbart over tid.
NVE uttaler følgende om statistikken:
Verdt å merke seg at man kan ikke i uten videre kan si at disse tallene reflekterer en reel utvikling av antall skredhendelser siden fokuset rundt å registrere slike hendelser har økt betraktelig de siste årene.
Skredtyper som NVE anser som utløses i forbindelse med mye nedbør angis som “nedbørsrelatert”. Dette er jordskred, flomskred og løsmasseskred.
Datagrunnlaget har data fra år 900 til 2023, og antallet registreringer øker desto nærmere vi kommer nåtid. I alle visningene så kan man endre filtrering på år.
Værstat har stilt noen spørsmål til dataen. Spørsmål og svar fra NVE gis etter grafene.
Graf 1 – Antall registrerte skredhendelser (nedbørsrelatert og ikke nedbørsrelartert)
Graf 2 – Andel nedbørsrelaterte registrerte skredhendelser
Spørsmål fra Værstat til NVE: Det ser ikke ut til å være økning i andel nedbørsrelaterte skred. Lineær trend i andelen relevante (filtrerte skred) i andel av totale skredhendelser er flat [i perioden 1980 til 2022]. Det vil si at man ikke kan si at andelen vannutløste skred har gått opp sammenlignet med andre skredtyper.
NVE: Dei fleste skreda i nasjonal skreddatabase kjem frå statens vegvesen sine registreringar av skred som treff/kryssar veg. Kor langt tilbake ein kan seie at dei fleste skreda er registrert kjenner eg ikkje til. Det betyr at som basis er skred i skreddatabasen skred som har nådd veg/bane/busetnad. Ser ein dei siste ti åra er det ei stor auke i antall snøskred som er registrert. Desse skiller seg i stor grad frå resten av databasen sidan desse er registreringar gjort i fjellet i friluftssamanheng. Denne typen registrering er ikkje gjort i særleg omfang tidlegare og blir i veldig liten grad gjort for andre skredtypar. For analyser av skred pr. år kan det vere lurt å ikkje inkludere snøskred.
Graf 3 – Angitt kvalitet på registreringene
Forklaring på de ulike kvalitetskateoriene fra NVE:
| Navn | Beskrivelse |
| Registrert (ingen godkjenning) | Indikerer kun at objektet er registrert. |
| Registrert og godkjent | Registreringa har vært gjennom en kvalitetskontroll hos en av leverandørene eller av en superbruker. Kvaliteten på skredregistreringa og kvalitetskontrollen kan variere. |
| Godkjent kvalitet A | Krav om at registreringen representerer en faktisk skredhendelse. |
| Godkjent kvalitet B | Registreringa møter følgende krav: Nøyaktighet i tidsangivelse for skredhendelsen på +/- 1 dag eller bedre. Posisjonsnøyaktighet for skredhendelsen på +/- 50 m eller bedre. Det ikke finnes duplikatregistreringer av skredhendelsen. |
| Godkjent kvalitet C | Registreringa møter følgende krav: Nøyaktighet i tidsangivelse for skredhendelsen på +/- 1 dag eller bedre. Posisjonsnøyaktighet: Det kreves enten 1) løsne- og utløpsområde som polygon (ingen krav til stedfestingsmetode), eller 2) skredpunkt (nøyaktighet +/- 50 m eller bedre) OG utløpspunkt (nøyaktighet +/- 50 m eller bedre) OG løsnepunkt (nøyaktighet +/- 500 m eller bedre). Korrekt skredtype er benyttet. Det ikke finnes duplikatregistreringer av skredhendelsen. |
Spørsmål fra Værstat til NVE: De senere år har andelen skredhendelser som ikke er kvalitetssikret og godkjent økt betraktelig (kvalitetskode «registrert»). Hva er årsaken til det? Det er min oppfattelse at vi ikke bør ta med registreringer som ikke er kvalitetssikret og godkjent, gjør man det så er antallet ikke sammenlignbart med tidligere statistikk med betydelig høyere andel kvalitetssikret data.
Tar vi bort ikke-kvalitetssikrede registreringer, så er det registrert en betydelig nedgang de siste 10 årene.
NVE: Dette henger i stor grad saman med overføring av data frå Statens vegvesen. Tidlegare var dei aller fleste skredhendingar vi fikk overført frå Vegvesenet automatisk gitt eit kvalitetsnivå C. Dette nivået represeterar i stor grad at vi reknar det som eit reelt skred. På grunn av utfordringar med overføring av data frå Statens vegvesen dei seinare åra kjem skreda no inn «ein anna veg» der denne automatiske merkinga ikkje blir gjort. Kvaliteten på registeringane er ikkje antatt å ha gått ned, men vere ganske samanliknbar med tidlegare.
Graf 4 – Angitt kilde på registreringene
Graf 5 – Angitt årsak på registrerte skredhendelser
Graf 6 – Sesongvis fordeling på skredhendelser
Spørsmål fra Værstat til NVE: Det er min forståelse at dersom vi ser en økning av skred som følge av styrtregn, så vil de bli utløst om sommeren (da det er sommeren vi har høyest temperaturer og mest styrtregn). Dataen indikerer ingen spesiell økning i relevante skred om sommeren.
NVE: Vi forventar ei auke i våte skred på grunn av varmare temperaturar, litt uavhengig av årstid. Sommarstid er det gjerne kortvarige intense byger som løyser ut skred, mens det vår, vinter og haust gjerne er meir langvarige nedbørsperiodar, men og regn i kombinasjon med snøsmelting som utløyser skred.
Graf 7 – Andel skredhendelser i sommermåndene
Graf 8 – Antall omkomne i skredhendelser
Spørsmål fra Værstat til NVE: Antall omkomne som følge av relevante skred er betydelig lavere enn perioden 1900-1940, selv om befolkningen er betydelig høyere nå. Det vil si at faren ved slike skred er redusert betraktelig.
NVE: Det går særs få liv i skred, heldigvis, samanlikna med kor mange skred som når ned til bebyggelse/veg/jernbane. Statistikken på omkomne er gjerne prega av enkelte ekstreme hendingar. Om skred i snitt tok fleire liv tidleg på 1900-talet har vi ikkje sett på, men det kunne henge saman med særs låg skogdekning og ein større andel personar i rurale strøk. Ein kan og håpe at kartleggingsarbeid, sikringsarbeid, varsling og betre beredskap har ein positiv effekt på antal omkomne. Under Hans var mange evakuerte på grunn av varsel om fare og tilgjengelege faresonekart.
Graf 9 – Omkomne i skredhendelser per 1 mill innbyggere
Tabellvisning – Skredhendelser i Norge (NVE)
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Facebook, Twitter eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold!
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 647594, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: 236090371 | Norway © Arild Lilleboe | Dreamstime.com
(Valldal, Norge – 30. mai 2020)
Ser man på kurvene kan man få inntrykk av at antall skred hendelser har økt betraktelig. Som du nevner i artikkelen, så har fokus på skred økt vesentlig de senere år slik at flere hendelser er registrert. Rundt 1990 fikk Met i oppdrag å registerere ekstremvær. Etter det vi kan lese, så har antall ekstremvær ikke økt. Grunnlaget for økning i skred kan derfor ikke ha bakgrunn i mere ekstremvær. Det ville vært naturlig.
I tillegg til ekstremvær, så skyldes ofte skred vegbygging eller annen menneskelig aktivitet. Flere av de store skredene de senere år kan kobles direkte til vegbygging. Det gjelder både leirskred og jordskred.
Norge har fått mange flere innbyggere som bor spredt. Det bygges derfor flere veger som igjen øker risikoen for skred.
En annen ting er at mange skred på Vestlandet ikke har blitt registrert tidligere fordi det var så vanlig og fordi ingen bodde der skredet gikk.
Hyttebygging er en annen faktor som kan utløse skred. Hyttene er blitt større og krav til å kjøre bil helt frem til hytta har økt antall stikkveger i terrenget. tidligere gikk vannet i terrenget langsomt og ble stoppet av vegetasjon. Nå fanges vannet opp av grøfter langs stikkvegene, ledes ned til større bekker og plutselig få vi store ansamlinger av vann som kan komme raskt og gi skred.
Det finnes sikkert mange andre årsaker til skred som skyldes menneskelig aktivitet, slik som tømmer hogst.
Uten at årsaken til skred kommer frem i statistikken, så blir statistikken meningsløs. Norges befolkning er vel femdoblet siden 1900 og det kan ha stor betydning. NVE må komme med mer bakgrunnsinformasjon og hvordan registreringene er foretatt opp gjennom årene før vi kan vurdere statistikken.