NAO Indeksen

Været kan virke kaotisk og uforutsigbart. Et værfenomen som kan ha stor innvikling på norsk vær er den nord-atlantiske ocillasjonen (NAO). Fenomenet skyldes lufttrykkforskjeller mellom Island, og Asorene utenfor Portugal.

Ifølge NOAA har begge NAO-fasene sammenheng med intensiteten i den nordatlantiske jetstrømmen, stormbaner, samt temperatur- og regnmønstre fra østlige Nord-Amerika til Vest- og Sentral-Europa.

Store norske leksikon forklarer at NAO-indeksen beskriver tilstander hvor dette fenomenet slår ut i det norske været:

  • Høy indeks gir «vestavær», som gir mer vestavind med mild og fuktig vestlig luftstrøm over Sør-Norge. Dette gir milde vintre i sør.
  • Lav indeks gir «østavær», som tilsier kaldere vintervær forbundet med luftmasser fra øst.

Værstat henter beregende NAO-indeksverdier fra NOAA daglig og presenterer statistikken nedenfor.

Den første grafen viser NAO-verdier de siste 1.000 dagene, mens resterende grafer viser kun vintermåneder.

Daglig NAO verdier (alle sesonger)

Daglige NAO verdier (kun vinter)

Månedlige NAO snittverdier (kun vinter)

Årlige NAO snittverdier (kun vinter)

Data hentes fra NOAA, vennligst følg lenke for mer informasjon om kalkuasjonsmetoder og dokumentasjon.

Artikler relatert til NAO-indeksen:

Varme vintre og de nordatlantiske svingningene

Kuldesjokket som stoppet nazistene

Rekordtemperaturer i november! Kan svak jet-strøm forklare værfenomenet?

Naturlig værfenomen gir kjølig vær – «veldig spesielt» ifølge klimaforsker

Kan kjent værfenomen ha bidratt til økte vintertemperaturer i Norge?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Illustration photo: stein egil liland fra Pexels

Én kommentar

  1. Morsom sak, hvis du summerer 12 måneder NAO, finner du ca 33 måneders syklus, hvis du summerer 132 måneder (11 år) finner du noe som ligner på full solsyklus (22 år). Hvis du bruker center of celestial bodies gravity point (minus solen), finner du sammenhenger hvorvidt Jorden står imellom dette CoG og solen, eller om CoG er på andre siden av solen.

    (Gidder du lete opp fiske fangst-data og -landinger og sammenholde ned NAO og solsykluser (planetenes plassering dvs CoG), finner du andre morsomheter.)

    Keep up the good work!

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.