November 2020 har, som mye annet dette året, bydd på overraskelser. Det er målt rekorder i mange norske værstasjoner ifølge Meteorologisk institutt på Twitter.
Værstat følger (per nå) maks- og minimumstemperaturer for utvalgte målestasjoner i Bergen, Kautokeino, Longyearbyen, Oslo, Tromsø og Ås. Denne statistikken bekrefter rekordhøye målinger i årets november for Oslo, Ås og Longyearbyen.
Les om de store lokale variasjonene mellom målestasjoner innenfor bygrenser, og hvordan nye målestasjoner bidrar til flere rekorder: Villedende om temperaturrekorder i november.
Værstat har forsøkt å forstå hva som er årsaken til de relativt høye målingene denne novembermåneden, og om vi kan se noen økende trend over tid. Værstat synes årsakssammenhengen er mangelfullt forklart.
Nedenfor forsøker Værstat å kaste lys på potensielle årsakssammenhenger som kan ha bidratt til unormalt høye makstemperaturer i november.
Den arktiske jet-strømmen
I en tidligere artikkel om de kalde krigsvinterene på 1940-tallet forklart Værstat om hvordan en svak arktisk jet-strøm kan ha bidratt til svært lave temperaturer.
Illustasjonen ovenfor gir et enkelt bilde hvordan en svak jetstrøm bidrar til ustabile værforhold, og store regionale forskjeller. Figuren nedenfor viser at mens det var svært lave temperaturer i Europa vinterene 1941 og 1942, så var det rekordhøye temperaturer i Alaska.
En forskningsartikkel Værstat bygde artikkelen på konkluderte med at en sterk El Niño (høye havtemperaturer i Stillehavet) kan ha bidratt til værfenomenet.
I år melder det WMO at det er høy sannsynlighet for La Niña (lave havtemperaturer i Stillehavet) i vintersesongen 2020/2021.
NOAA forklarer at La Niña kan bidra til variabel arktisk jet-strøm og påvirker nord-amerikanske værforhold. Kan dette værfenomenet også bidra til ekstraordinære værforhold også i Nord-Europa?
Makstemperaturrekorden i Svalbard for november
Vi ser nærmere på den ekstraordinære temperaturmålingen på Svalbard 12. november. Makstemperaturen på 9,2 grader var hele 1,7 grader over forrige rekord i 1975 ifølge statistikk for målinger i Svalbard lufthavn og Longyearbyen sett sammen i Værstats rekordstatistikk.
Meteorologisk institutt på Twitter valte å trekke frem en temperaturrekord på Reindalspasset på Svalbard, men etter spørsmål fra Værstat så viste seg at målingene på denne stasjonen begynte september 2019. Værstat ser derfor bort fra denne rekorden.
Hvordan var værforholdene 12. november?
Jetstrømvarselet denne dagen viser en bølgende jetstrøm, og sammenhengende strøm fra sentraleuropa nesten helt til nordpolen. Jetstrømmen førte med seg varme luftstrømmer langt nord. Jetstrømmens bølgete fasong synes å gjenspeile en karakteristisk svak jetstrøm.
Ga værfenomenet noen unormale utsalg på dagsmiddeltemperaturene?
Dagsmiddeltemperaturene har ligger i øvre sjikt for temperaturstatistikken, sett mot alle år i perioden 1991 til 2019 (rundt 0 grader). 12. november ga ingen spesielt utslag, og var på nivå med andre dagsmiddeltemperaturer i perioden.
Les om det dramatiske været på Svalbard, og om store temperaturvariasjoner: Dypdykk i Svalbards dramatiske vær
Vi kan også merke oss at dagsmiddeltemperaturen i forrige rekordår 3. november 1975 var 1 grad høyere (dagsmiddel på 5 grader) enn årets makstemperaturrekorddag, 12. november 2020 (dagsmiddel på 4 grader).
Dette tyder på at temperaturrekorden var et resultat av varme luftstrømmer fra sør i en meget begrenset tidsperiode.
Hvordan ser utviklingen ut over tid?
Grafen ovenfor gir utviklingen i makstemperaturer i november i Longyearbyen og Svalbard lufthavn sett sammenlagt. Merk at temperaturen kan variere mellom disse målestasjonene. Temperaturene før 1975 er derfor ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare med temperaturene etter 1977 (kun Svalbard lufthavn).
Men, det ser ut til at det er stor grunn til å tro at det var meget lave makstemperaturer i november i perioden 1969 til 1974.
Vi ser videre at 10 års rullerende gjennomsnitt av makstemperaturer i november er bemerkelsesverdig stabil i perioden 2005 til 2019 (dvs. de siste 14 årene). Det ser ut til at årets makstemperatur ikke gjenspeiler noen trend.
Sammenheng med lave temperaturer i Nord-Amerika i oktober?
I en artikkel fra 2017 beskriver amerikanske NOAA hvordan temperturforhold i Stillehave (La Niña og El Niño) påvirker værforhold i Nord-Amerika. Det forklares at værforholdene blir mest påvirket i vintermånedene desember til februar.
Det understrekes at værforhold påvirkes av mange faktorer, og at tendensen som vises i bildet nedenfor ikke nødvendigvis gjenspeiler hvert tilfelle La Niña og El Niño.
Ifølge det europeiske klimaendringsbyrået Copernicus var det temperaturer under normalen over store deler av nord-amerika i oktober.
I forbindelsen med lave temperaturer i oktober ble det målt en del kulderekorder og relativt store snømengder i USA. For eksempel Rapid City i Sør-Dakota målte laveste temperatur siden 1919 og meste snøfall siden 1898 24. oktober ifølge amerikanske meteorologer (NWS) på Twitter.
Et annet eksempel var Twin Cities (Minneapolis-Saint Paul) som meldte om minimumstemperaturrekorder 25. oktober. En måling slo en rekord fra 1887 ifølge NWS på Twitter.
Kan det være en sammenheng mellom de lave temperaturene i USA i oktober, og de norske varmerekordene i november? Følgende viser Værstats sin korrespondanse med Meteorologene på Twitter:
Slik Værstat forstår, så mener meteorologene at værfenomenet med lave temperaturer i USA i oktober ikke har en sammenheng med de relativt høye temperaturene vi så i november. Værstat fikk ikke svar på spørsmålet om værfenomenet skyltes ustabil/bølgete jet-strøm.
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg oss på facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!
Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.
Bildet er tatt av Tobias Heine fra Pixabay
[…] Rekordtemperaturer i november! Kan svak jet-strøm forklare værfenomenet? […]
[…] Rekordtemperaturer i november! Kan svak jet-strøm forklare værfenomenet? […]