Villedende om temperaturrekorder i november

Meteorologisk institutt sendte 2. november ut en twittermelding der man hevder det er målt rekordhøy makstemperatur i november i blant annet Oslo og Drammen.

Instituttet hevder også rekordmålingen for Oslo er sammenlignbar med målinger helt tilbake til slutten av 1800-tallet.

Men er påstandene riktige? Værstat gjennomgår statistikken bak rekordene i Oslo og Drammen nedenfor.

Drammensrekorden i november

Meteorologisk institutt opplyser ikke i tweeten om hvilken målestasjon som har vist rekordmålingen, og om når denne man begynte å måle.

Utklipp fra makstemperatur målt per time for målestasjoner i Drammen 02.11.2020. Norsk klimaservicesenter.

Det interessante her er at det er tre tilgjengelige måleobservasjoner for Drammen kl. 11 2. november 2020. Makstemperaturer for Drammen varierer med 1,1 grad i tidsperioden. Det er tydelig at værfenomenet forårsaket store lokale variasjoner i temperaturer (forutsatt at avvikene ikke er målefeil).

Når begynte så maksimaltemperaturmålingene i Drammen?

Utklipp fra makstemperatur per måned målestasjoner i Drammen (alle år). Norsk klimaservicesenter.

Vi ser at den lengste maksimaltemperaturserien er for målestasjon på Marienlyst. Denne har ikke verdier siden begynnelsen av 2000-tallet. Måleserien som målte rekordhøy temperatur i november (Berskog) begynner 24. september 2004.

Det er altså målt høyeste temperatur for målestasjon Berskog i novembermåned siden 2004 (16 år sammenligningsgrunnlag).

Måleserien for Marienlyst er usammenhengende og det er uklart hvor sammenlignbar denne er med målingene på Berskog, gitt lokale variasjoner.

Drammens Tidende har plukket opp twittermeldingen og meldte om «ekstrem» varmerekord i Drammen. (Kanskje det er bruken av overdrivelser i lokalmedier som er det ekstreme?)

Faksimile fra forsiden i Drammens Tidendes nettavis 02.11.2020.

Hva er trenden i maksimaltemperaturer i november i målestasjon Berskog i Drammen? Ser vi en dramatisk utvikling?

Data hentet fra Norsk klimaservicesenter per 2. november 2020.

Vi ser altså en negativ trend (sett lineært) i maksimaltemperaturer for målestasjonen siden målingene begynte 2004.

Oslorekorden i november

Hva så med Oslo? Her melder Meteorologisk institutt om høyeste måling siden slutten av 1800-tallet.

Utklipp fra makstemperatur målt per time for målestasjoner i Oslo 02.11.2020. Norsk klimaservicesenter.

Ved å gjøre tilsvarende uttrekk for Oslo siste 24 timer ser vi også betydelig variasjon i maksimaltemperaturer. Makstemperaturene varierte med 1,8 grader kl. 11 2. november 2020.

Det er viktig å ta i betraktning at høydemeter spiller en stor rolle i temperaturmålinger. Blindern har f.eks. 98 høydemeter, mens Bygdøy har 23 høydemeter. Altså en forskjell på 75 meter. Dette tilsier høyere temperaturer i Bygdøy enn Blindern (sett bort fra andre variasjoner).

Følgende sier Store norske leksikon om hvordan høydemetervariasjoner påvirker temperaturer:

Temperaturen i høyden synker med grovt regnet 0,5-1,0 °C per 100 meters stigning, så lenge man holder seg i troposfæren. https://snl.no/lufttemperatur

Når begynte så maksimaltemperaturmålinger per måleserie i Oslo?

Utklipp fra makstemperatur målt år for målestasjoner i Oslo (alle år). Norsk klimaservicesenter.

Vi ser her at Bygdøymålingene startet i 2013, som er inneholder maksimaltemperaturmålinger for samme høydemeter i Oslo. Rekorden som ble trukket fram har altså kun 7 år med sammenlignbare temperaturmålinger.

For Blindern har vi maksimaltemperaturmålinger tilbake til januar 1937. Målingen 2. november 2020 var 14,9 grader, 0,5 grader høyere enn forrige rekord i november 1983 (ihht. datauttrekk fra Norsk klimaservicesenter).

Påstanden om at man har målinger for maksimaltemperaturer i Oslo helt tilbake til slutten av 1800-tallet er feil, da vi ikke har målinger mellom 1890 og 1937 ifølge datauttrekket vist ovenfor. Vi vet altså ingenting om eventuelle høyere novembermålinger enn i år i perioden mellom 1890 og 1937.

Hva er trenden i maksimaltemperaturer i november i målestasjon Bygdøy i Oslo? Ser vi en dramatisk utvikling?

Data hentet fra Norsk klimaservicesenter per 2. november 2020.

Vi ser altså en negativ trend (sett lineært) i maksimaltemperaturer for målestasjonen siden målingene begynte 2013.

Oppsummert

Vi ser tydelig at det er lokale variasjoner mellom måleserier, og at maksimaltemperaturer målt innenfor et byområde som Oslo og Drammen kan variere med 1 til 2 grader.

Når man etablerer nye måleserier så er det naturlig at det kan dukke opp nye rekordmålinger, da sammenligningsgrunnlaget for måleserien er kortere. I og med at det ser ut til at vi etablerer flere og flere målestasjoner, så vil antallet rekorder kunne øke, men det betyr ikke nødvendigvis at rekordene er sammenlignbare med tidligere rekorder.

Når disse sammenhengene ikke trekkes frem når man kommuniserer ut slike rekorder så gir det et grovt misvisende bilde av de faktiske forhold.

Påstanden om at rekorden i «Oslo» (altså Bygdøy) har sammenlignbare målinger helt tilbake til slutten av 1800-tallet er feil.

Det ser ut til at misvisende og villedende informasjon om rekordmålingene 2. november ble plukket opp av NTB, som har ført til omfattende spredning av villedende informasjon.

Hvorfor målte vi relativt høye temperaturer 2. november?

En artikkel i Kongsbergavisen Laagendalsposten (bak betalingsmur) gir oss et innblikk av hvorfor værforholdene ga høyere temperaturer enn normalt i begynnelsen av november.

[Bente Wahl, Meteorologisk institutt i Blindern] forteller at årsaken til det varme novemberværet er veldig varme luftmasser og lavtrykk.

– Fønvind har også vært en medvirkende årsak til de høye temperaturene, sier Wahl.

Laagendalsposten meldte også om rekordmåling for Kongsberg, med 15,2 grader. Målestasjonen Kongsberg Brannstasjon begynte maksimaltemperaturmålinger 2003 (altså 17 år med sammenlignbare maksimaltemperaturer).

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg oss på facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Bildet er tatt av Wokandapix fra Pixabay

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.