Kuldesjokket som stoppet nazistene

Etter nazistene forrådte sin erkerival Sovjetunionen og brøt ikke-aggresjonsspakten som ble inngått i 1939, så skjedde det noe med vintertemperaturene som aldri tidligere var blitt registrert. I tillegg til å kjempe en innbitt kamp mot sine fiender, måtte nazistene også kjempe mot naturen.

Hva var det som skjedde, og kan været ha endret krigens gang?

Sporene i Uppsalastatistikken

Temperaturstatistikken for Uppsala gir oss god innsikt i utviklingen i temperaturene fra 1722 til 2019, og er her brukt som referansekilde. Viktige kamper ble kjempet mot Sovjetunionen, og statistikken brukes for å illustrere veldokumenterte værforhold i disse kampområdene.

I mine undersøkelser ser jeg at det er spesielt månedene januar og februar som skiller seg ut i krigsårene, og det er derfor tatt et gjennomsnitt av disse månedene.

Rød sirkel angir månedsmiddeltemperaturer januar og februar sammenlagt i årene 1940-42. Ihhv. -10,2, -10,6 og -12,7 grader.

De første vintrene i krigsårene skiller seg spesielt ut i statistikken. Både 1940 og 41 ble det registrert blant de laveste temperaturene gjennom hele perioden. 1942 så den laveste månedsmiddeltemperaturen for januar og februar sammenlagt gjennom hele perioden (-12,7 grader).

Aftenposten oppsummerer vinteren i en artikkel fra 2011. Her forklares det at man registrerte de vanskeligste isforholdene noensinne utenfor svenskekysten i januar 1942. Skip ble frosset inne. I Danmark målte man 31 minusgrader ved Silkeborg, og det ble observert is i sjøen utenfor danskekysten frem til mai 1942.

Men det var ikke bare nordlige strøk i Europa som merket kuldesjokket. Det kom mye snø i blant annet Storbritannia, Frankrike og Spania. I Spania så man temperaturer helt ned til 20 minusgrader.

Hvorfor ble temperaturene så lave?

I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i en publisert forskningsartikkel fra Stefan Brönnimann (fra Institute for Atmospheric and Climate Sciences, Zürich) datert 2005 som gjennomgår klimaavvikene i denne perioden.

Figuren viser temperaturavvik mot klimanormalen 1961-1990 fra januar 1940 til februar 1942 (HadCRUT2v, Jones and Moberg 2003). Brönnimann 2005.

Figuren oppsummerer de ekstraordinære værforholdene i de første krigsvinterene. Det var globale værforhold som ga både høye og lave temperaturrekorder.

To regioner så de laveste vintertemperaturene gjennom 1900-tallet, blant de var store deler av Europa. I Nord-Amerika så enkelte regioner de høyeste vintertemperaturene gjennom samme periode. Det var altså år med svært varierende temperaturer globalt.

Det vises også til at de nordlige jetstrømmene (polar vortex) var svake, som førte til varierende temperaturer der varm luft beveger seg nordover, og kjølig luft sørover i enkelte regioner. Jetstrømmene var svake hver vinter i perioden 1940-1942 ifølge forskningsrapporten.

Illustrasjon de nordlige jetstrømmene (polar vortex) fra NOAA.

I tillegg til svake jetstrømmer, så ble det målt negativ NAO-indeks (nord-atlantisk ocillasjon). Negativ NAO-indeks tilsier lavere vintertemperaturer i Nord-Europa.

Les mer om NAO-indeksen og hvordan den påvirker våre vintertemperaturer, og ga oss varm vinter i år her!

Forskningsartikkelen konkluderer med at en sterk og langvarig El Niño (en klimatilstand med høye overflatetemperaturer i Stillehavet nær ekvator) mest sannsynligvis var hovedårsaken til værfenomenet som ga temperaturekstremer. Værfenomenet skapte klimatiske forhold som bidro til lave vintertemperaturer i Nord- og Øst-Europa gjennom de første krigsårene.

Lynkrigstrategien

Tyskernes strategi var den såkalte «blitzkrig» som de med stort suksess gjennomførte frem til angrepet mot Sovjetunionen. Ifølge Dr. Jacques R. Pauwels (2011) så kunne Tyskland ikke vinne en langtrekkelig krig grunnet begrensede tilganger på råvarer som f.eks. olje og gummi.

Eneste mulighet var å overraske Sovjetunionen gjennom et kortvarig og knusende angrep som ville tvunget frem en kapitulasjon. Deretter ville Tyskland blant annet få tilgang til enorme oljefelt i Baku og Grozny. Med det ville «det tredje rike» bli en ekte verdensmakt som kunne sto opp mot selveste USA.

Angrepet mot Sovjet startet 22. juni 1941, og de vant raskt store landeområder. Men det ser ut til at man undervurderte den Røde Armé, som etter store tap i starten klarte bremse tyskernes framsteg.

Rundt midten av november nådde den tyske krigsmaskinen 30 kilometer utenfor Moskva. Men, soldatene var utslitte og man hadde store forsyningsproblemer. 5. desember, samtidig med et brått værskifte til lavere temperaturer, slo den Røde Armè til, og tvunget den tyske krigsmaskinen til retrett. Lynkrigen slo feil.

Den tyske krigsmaskinen var ikke forberedt på lave vintertemperaturer, som gjorde de ekstra sårbare mot russernes motangrep. Kilde: pbs.org

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg oss på facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer slikt innhold? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Langtidsværmeldinger som slo feil

Naumann og Flohn (1987) gjennomgikk hvordan været påvirket Nazistenes angrepskrig mot Sovjetunionen. Det spesielt interessante er funnene rundt betydelsen av værmeldinger, og en overdreven tro på egen evne til å forutsi været frem i tid.

Den tyske meteorologen Franz Baur fikk oppdraget med å lage langtidsvarsel for det tyske militæret for invasjonen i 1941. Etter å ha studert langsiktige temperaturstatistikker så var han sikker i sin sak – vintertemperaturen ville være mild eller normal.

Hovedbegrunnelsen for dette hvilte, ifølge studien, på påstander om at man det aldri før i klimahistorien hadde to harde vintre med lave temperaturer skjedd etter hverandre. Siden de to foregående vintrene, 1939-1940 og 1940-1941, så harde vintre i Europa, forventet han ikke at kommende vinteren kunne også se spesielt lave temperaturer.

Se Uppsalastatistikken ovenfor, dette synes å være en riktig historisk observasjon på det tidspunktet. Men kan man alltid stole på at fortidens trender gjenspeiler hva vi kan forvente i fremtiden?

Som historien viste, så tok Baur grundig feil, og en ny vinter med lave temperaturer sto for tur – enda kjøligere enn de foregående.

Morgentemperaturer i Moskva 1941. Naumann og Flohn (1987)

Tabell ovenfor viser temperaturene gjennom de første dagene av desember 1941. 5. desember begynte russerne motangrepet samtidig som temperaturene falt kraftig (markert i rødt).

Tyskerne var uforberedt på vintertemperaturer grunnet lynkrigstrategien (krigen skulle ikke vare så lenge), men kan Baurs feilaktige langtidsværmelding ha bidratt til at tyskerne ikke prioriterte å forberede seg på lave temperaturer?

I en telefonsamtale 8. desember ble Baur opplest temperaturmålingene, og ble bedt om han ville opprettholde langtidsvarselet. Svaret fra Baur var at observasjonene måtte være feil.

Krigen var tapt

De tyske troppene ble sårbare for angrep, troppene manglet vinterklær og enkelte militærkjøretøy sluttet å fungere i kulden. Dette bidro en en slående suksess for russerne som overrasket verden. tapet må ha vært vært demoraliserende for den «uovervinnelige» tyske krigsmaskinen.

Nå sto nazistene ovenfor en langtrekkelig krig de ikke kunne vinne ifølge historikeren Dr. Pauwels.

Som vanlig er det ikke kun en faktor som avgjør historien. Men kan det være grunn til å tro at det de lave vintertemperaturene gjennom de første krigsårene kan ha forkortet krigen, ved å påføre den tyske krigsmaskinen ekstra store nederlag?

2 kommentarer

  1. Tapstallene for den tyske hæren i Russland vinteren 1941-42 (døde og skadde) viser at 2/3 av tapene var forårsaket av kulde, mens bare 1/3 var forårsaket av Sovjetiske angrep. Den vanligste skaden denne vinteren var amputasjoner grunnet akutte frostskader.

    Tapene kunne bare erstattes for 1 av 3 armegrupper neste sommer.

    • Interessant! Jeg tror lærdommen må være å aldri undervurdere sin fiende – og været…. Nazistene gjorde begge deler heldigvis.

      Har du en kilde for estimatene? Etter det jeg kan se så spriker estimatene mye, det kan vel ha med at de store tapene slo sprekker i myten om at de var uovervinnelige.

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.