Norsk klimaservicesenter (KSS) er et samarbeidsorgan mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, NORCE og Bjerkenessenteret. I styret er også Miljødirektoratet representert.

Ifølge nettsiden er hovedmålet til KSS å gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge. Således synes dette samarbeidsorganet å ha stor innflytelse på politiske prioriteringer.

Kan vi stole på at informasjonen som presenteres av dette organet gir et nøytralt bilde til beslutningstakere?

KSS har utgitt et omfattende arbeid kalt “Klima i Norge 2100”, og publiserer bestillingsforskning og egeninitiert forskning.

Et viktig verktøy for KSS synes å være klimafremskrivning, og de har en egen nettside hvor man kan se en estimert utvikling frem til 2100 for Norge, norske regioner og fylker.

Klimaframskrivninger hos Norsk klimaservicesenter

Denne artikkelen gjennomgår klimaframskrivningene, og ser på hvordan informasjonen presenteres. Vi ser på fremstillingen for Norges temperaturutvikling på årlig basis, som avvik mot klimanormal 1970-2000.

Bildet ovenfor viser begge grafer for Norge side om side.

Man får ikke se begge fremtidsscenarier i samme graf, men må velge et og et. Kun høy (RCP8,5) og middels (RCP4,5) fremtidsscenario oppgis (les kort beskrivelse av klimascenariene nederst i artikkelen).

Når jeg gjennomgikk grafene så ble jeg forvirret over fremstillingen, da begge klimascenarier ser tilsvarende ut, og fremstillingen av observasjonene endres (utviklingen for observerte temperaturer ser mer dramatisk ut for RCP4,5 fremstillingen).

Dette er fordi vi ser to forskjellige grafer, vertikale akser samsvarer ikke. Den ene grafen går fra -2 til +7 grader, mens den andre går fra -1 til +4 grader.

Videre ser vi i forklaringen under grafene at begrepet “observasjoner” er en feilaktig betegnelse for illustreringen av de historiske temperaturavvikene som oppgis. Det er kun variasjoner på en 30-års skala som vises. KSS opplyser til Værstat at Gaussfiltre brukes for beregningene. Slike filtre brukes for å filtrere bort visse varianser.

“Observasjonene” som filtrerte verdier beregnes fra, er “grid-baserte” verdier, som igjen er et estimat basert på et sett med faktiske observasjoner. Les mer om forskningen og hvordan man beregnet regionale temperaturserier fra 1900-tallet til i dag her! Er metoden uten usikkerhet? (utdrag: “Nedsiden [med grid-metoden] er at data som benyttes kan være fragmentert, ha lav kvalitet og kan være påvirket av forskjellige målefeil (inhomogenitet i dataserien”).

Det oppgis kun filtrert data frem til 2011, dette er ifølge KSS grunnet at man ved Gaussfiltrering skal fjerne de 15 første og 15 siste årene får å oppnå 30 års filtrering. Meteorologisk institutt benytter 10 års trender for tilsvarende fremstilling.

Værstats mer nøytrale fremstilling

Hvordan bør man fremstille informasjonen som oppgis på en mer nøytral måte som ikke risikerer å villede lesere og beslutningstakere?

Værstat måtte innhente data fra frost.met.no for beregnede årsmiddeltemperaturer for Norge, da kildedataen ikke oppgis hos KSS (kun data for 30-årige variasjoner er tilgjengelige). Les mer om dette datasettet her!

Grafen nedenfor sammenfatter grunndata (beregnede grid-baserte årlige middeltemperaturer for Norge), med illustrasjon over variasjoner på en 30-årlig skala (gauss-filtrert), og begge klimascenariene.

Vi ser at denne grafen blir betydelig mer nyansert, da den viser de store variasjonene i temperaturer fra år til år. Temperaturene de senere år er tilsvarende 1930-årene (med unntak av et enkeltår – 2014). Vi har dog hatt temperaturer tilsvarende 1930-tallet over en lengre tidsperiode.

Hadde man også tatt med det lave fremtidsscenariet RCP2,6 ville dette nyansere ytterligere, men jeg kan ikke se at denne dataen er tilgjengelig. I tillegg burde usikkerhetsspennet for scenariene inkluderes for å vise usikkerheten i fremtidsberegninene i alle tre scenarioer.

Norsk klimaservicesenters grafer med grunndata

Hvordan ville grafene til KSS sett ut dersom man valgte å inkludere de faktiske beregnede (grid-baserte) historiske observasjoner?

Ved å inkludere de faktiske beregnede observasjonene så gir dette mye verdifull informasjon, og hjelper oss å forstå forskjellen mellom grafene.

Gir Norsk klimaservicesenter sin fremstilling av historisk temperaturutvikling, og estimerte scenarier for fremtiden, et nøytralt og nyansert bilde for beslutningstakere og innbyggere?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg oss på facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer slikt innhold? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Kort om klimascenariet RCP8,5

RCP8,5 gir et, ifølge enkelte klimaforskere et urealistisk bilde av fremtidige utslipp av klimagasser. RCP8,5 er kalt et «verst tenkelig» scenario, med betydelig økning i bruk av kullkraft og høy befolkningsvekst i årene fram til 2100. Scenarioet fastsetter en CO2-sensitivitet som gir en gitt oppvarmingseffekt (8,5 W/m2 i dette scenariet).

Les mer om RCP 8,5 i Carbon Brief og fra klimaforsker Glen Peters (Cicero) gjengitt i NRK: Klimaforskere: – Stopp bruken av «verst tenkelig»-scenarioet.

Kommentarer fra Norsk klimaservicesenter

Norsk klimaservisesenter opplyser til Værstat at de har gjort vurderinger av fremstillingen på denne nettsiden og vurdert endringer. De vil lande på en annen fremstilling av data når det er utarbeidet nye klimaframskrivninger og oppdatert “Klima i Norge 2100”, men at dette er en stund til. IT-ressurser prioriteres ikke til å gjøre endringer i klimaframskrivningene nå.

Det opplyses ble valgt å ikke vise årlige verdier fordi Norsk klimaservicesenter vurderte at figuren ville bli svært rotete og fordi hensikten med figuren er å vise klimautviklingen, ikke år-til-år variasjoner.

Norsk klimaservicesenter har tidligere opplyst til Værstat at ny versjon av “Klima i Norge 2100” skal være klar i løpet av 2023.

Oppdatering 31. august 2020: KSS bekrefter til Værstat at de vil gjøre endringer i grafene i forbindelse med oppdatering av nettsider i høst. Manipulasjon av y-aksen mellom scenariene har man valgt å beholde.

Oppdatering 11. september 2020: KSS opplyser til Værstat at de likevel vil stoppe manipulasjonen av y-aksen når nettsiden oppdateres i høst. Les mer i artikkelen: Norsk klimaservicesenter snur – stopper manipulering av grafer

Oppdatering 17. februar 2021: KSS opplyser til Værstat at de har forsøkt å endre på aksene slik at de ikke endrer seg, men at dette ikke lot seg gjennomføre teknisk med visualiseringspakken som webutviklerne bruker. De har derfor ombestemt seg, og vil ikke rette opp den misvisende presentasjonen av statistikk i denne omgang. Les mer i denne artikkelen: Norsk klimaservicesenter snur igjen – retter likevel ikke manipulerende graf (verstat.no)

---

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

• Følg Værstat på Facebook, Twitter eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold!
• Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.