Det er utfordrende å kartlegge utviklingen i været for store geografiske områder over lang tid. Dette innebærer forskningsarbeid der man må jobbe med dataserier med varierende kvalitet, og ikke alle er sammenhengende.

Klimabyråkraters kommunikasjon

Meteorologisk institutt (Met) har en egen nettside (arkivert 30. mai) der de viser utviklingen i temperatur og nedbør fra 1900 til i dag. Denne nettsiden tar ingen forbehold og er bastant i sin kommunikasjon.

Er det så enkelt å konstatere følgende for hele Norges land? “Hovedtendensen i temperaturutviklingen for Norge de siste drøyt 100 år er at det har blitt varmere.”

Met hevder i tillegg at tendensen er fortsatt oppvarming. For å underbygge påstanden så vises en graf temperaturavvik mot klimanormalen 1961 til 1990.

Dette tallgrunnlaget benyttes tilsynelatende også av andre statlige organer, dog med betydelig redusert og forenklet informasjon. Miljødirektoratet har fjernet alle spor av den store årlige variasjonen i temperaturer i Norge i en av sine nettsider.

Den forenklede grafen brukes av Miljødirektoratet i en aktiv informasjonskampanje rettet mot innbyggere egen nettside, og på Facebook. Her finner man ikke rom for nyanserende informasjon. Anonyme byråkrater svarer direkte til innbyggere gjennom eget facebookinnlegg.

Gir dette et nøytralt og sannferdig bilde av hvordan temperaturene har utviklet seg i perioden?

Hvor er forskningen påstandene og grafene baseres på?

Værstat.no ønsket å forstå hvor disse bastante påstandene kommer fra, og hvordan Met har kunnet beregne temperaturer for hele Norges land helt fra 1900. Uten uttalt usikkerhet.

Nettsiden hadde ingen kildehenvisning. Etter kontakt med “Klimavakten” i Met ble jeg tilsendt en forskningsrapport datert 2006. Nettsiden ble etter henvendelsen oppdatert med kildehenvisning til rapporten (16. juni). Følg lenke for å laste ned rapporten.

Rapporten er på engelsk, og vi vil oversette fritt til norsk for å tilgjengeliggjøre språket.

Det er viktig å ha i bakhodet at konklusjonene i rapporten kun dekker utvikling i temperatur frem til 2004, vi kan se at perioden etter 2006 ikke ser ut til å vise økninger i temperatur i Norge på årsbasis (se graf 1 ovenfor).

To beregningsmodeller, kun en gjengis offentlig

Forskningen gjør to parallelle beregninger, tilsynelatende for å teste usikkerheten i datasettet. Gir begge beregningene tilsvarende resultat, så styrker det troverdigheten i beregningene. Resultatet for Sørøst-Norge vises i Graf 3 nedenfor.

Den første er “grid-basert”, det vil si det norske geografiske område deles opp i 2×2 km nett, der temperaturen estimeres per nett gjennom datasystemer. Denne metoden anses som bedre da den gir flere muligheter for å lage rapporter basert på datasettet. Metoden bruker alle tilgjengelige datasett. Nedsiden er at data som benyttes kan være fragmentert, ha lav kvalitet og kan være påvirket av forskjellige målefeil (inhomogenitet i dataserien).

Den andre er stasjonsbasert, det vil si at man benytter et utvalgt sett med måleobservasjoner fra stasjoner med kvalitetssikret data som er homogenitetsstestet. Hovedutfordringen med datasettene er at de er få, og man mister muligheten til å gi estimerte temperaturer for hele det geografiske området man fokuserer på. Ifølge rapporten så ga denne metoden lavere temperaturer før varmeperioden på 1930-tallet.

Hva er betyr homogenitet i temperaturobservasjoner? Værstat.no planlegger å skrive dypeartikkel som forklarer hvordan man sikrer god datakvalitet i temperaturobservasjoner over tid. Følg oss på Facebook for å bli påminnet om når vi kommer med nytt innhold!

Vi kan se tydelig i graf 3 at de to datasettene er meget sammenfallende i store deler av datasettet, men har betydelig variasjon i begynnelsen. I kapittel 4.2 så forklarer forskerne at dette kan skyldes feil i en av metodene, da begge metodene har flere feilkilder.

Det konkluderes ikke hvilken metode man tror gir mest riktig resultat.

Met opplyser at det er de har valgt å bruke det gridbaserte datasettet.

Hva sier forskerne om Norges temperaturtrend?

Forskerne hevder at begge metodene samsvarer når de har analysert trendene over temperaturutvikling i perioden 1900 til 2004.

Følgende er fritt oversatt 4.2, side 14: “På årlig basis viser begge metodene en oppvarming som har signifikansnivå på 10% nivå i alle regioner unntatt TR5 (region innland nord). Ingen av metodene viser signifikante trender for vintertemperaturer, men begge viser signifikant oppvarming for våren i hele landet. Trendene for sommeren og høsten er positive for alle regioner, men ikke statistisk signifikant alle steder. Trendene for sommertemperaturene tenderer å være signifikante i nordlige regioner.“

Det er viktig å understreke at signifikansnivå på 10% er et relativt usikkert resultat i forskningssammenheng. Les mer om hvorfor i forskning.no! Det er blitt vanlig i forskning å forkaste resultater med signifikansnivå på over 5%. Forskning.no advarer mot ensidig fokus på signifikansnivå, da det finnes mange feilkilder i forskningsammenheng.

Vi bør unngå å sette for stor vekt på resultater i enkeltstudier. Forskning innebærer prosessen ved å forsøke å forkaste hypoteser og andres forskningsresultater. Når man ikke klarer å forkaste hypoteser, så styrker det hypotesen.

Slik jeg forstår rapporten så tyder observasjonene og beregningene at det har vært en oppvarming, men at resultatene har varierende signfikansnivå for regionene og mellom metodene.

For to av regionene så kan vi med relativt stor sikkerhet si at våren er blitt varmere, og at andre regioner tyder på oppvarming – dog med lavere signifikansnivå. For andre sesonger er funnene mer usikre.

Se hvordan sommertemperaturene har utviklet seg siden 1920, sammenfaller det med resultatene til forskerne? Les mer her! Du kan også gjøre egne undersøkelser over temperaturutvikling på års-, måned/sesong- og dagsbasis her.

Ut ifra Met sitt datasett (graf 1) kan vi tydelig se at den beregnede middeltemperaturen for hele Norge synes å ha stabilisert seg på årlig basis siden begynnelsen av 2000-tallet.

Det synes ikke være hold i påstanden fra begge organer at oppvarmingen er pågående ut ifra empiriske observasjoner siste 20 år.

Kan vi stole på at kommunikasjonen fra klimabyråkrater i Meteorologisk institutt og Miljødirektoratet gir det fulle bildet om utviklingen i norske temperaturer?

Illustrasjonsbilde i artikkelen er brukt med tillatelse av monicore fra Pexels