Værstat har fått spørsmål fra en leser som stusset på bruken av “våtest noen gang”. I den forbindelse har jeg gjort en gjennomgang av hva som ligger bak.
Saken det gjelder (publisert februar 2020) er en nyhetssak fra Meteorologisk institutt der det hevdes følgende:
Årets januar ble den våteste og nest varmeste noen gang registrert for landet som helhet.
Nyhetssaken, og spesielt sitatet fikk omfattende spredning i en rekke medier, og ble sendt ut som en pressemelding gjennom NTB.
Men er påstanden korrekt?
Værstat tok derfor ut data fra Meteorologisk institutts database over beregnede nasjonale gjennomsnitt for nedbør. Dataen er beregnet med gridd-metoden, les mer om den her.
Uttrekk fra databasen, 10 høyeste beregnede verdier for nedbør (Norge – GR0):
Uttrekket viser at januar 1989, med 219 mm viser en høyere beregnet verdi enn januar 2020 med 208 mm. Vi kan derfor si at januar 1989 var “våteste noen gang registrert”, og 5% “våtere” enn januar 2020.
Værstat tok derfor kontakt med Meteorologisk institutt, som viser til at beregningene viser et høyere avvik mot klimanormalen 1961-1990 i januar 2020 enn i 1989 (192,6 % mot 186,8%). Meteorologisk institutt har derfor konkludert med at januar 2020 var “våtere” enn i 1989.
Kort sagt er det beregnet høyere nedbørsmengde i 1989 enn i 2020, men denne mengden var spredt mer “unormalt” i 2020.
Værstat kan ikke se at påstanden er riktig, da det eksplisitt hevdes at man mener januar 2020 var “våtest” for landet som helhet. Værstat antar de fleste vil oppfatte dette som at man ser bort fra den geografiske spredningen.
Meteorologisk institutt svarer følgende når Værstat spør om man vil endre på påstanden:
Ettersom “%” og “mm” gir litt ulike svar er begge konklusjonene OK.
Vi kommer ikke til å endre på artikkelen.
Da forstår Værstat det slik at Meteorologisk institutt hevder både 1989 og 2020 var “våtest”, og at de valgte å se bort fra mengden i mm i nyhetssaken.
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når Værstat kommer med nytt innhold!
Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.
Bilde av Sourav Mishra fra Pexels
Oppdatert 26.1: Rettet en skrivefeil hvor jeg byttet om 1989 og 2020. Meteorologisk institutt viser til at avviket mot normal er høyere i 1989 enn i 2020.
Er det snakk om at de har latt 1989 bli målt opp mot en tidligere normalperiode enn 1960-1990?
Hei! Nei, slik jeg forsto Meteorologisk institutt så er begge målt mot samme normalperiode (1961-1990) som er forrige klimanormal (nåværende klimanormal er 1991-2020). Årsaken til at 2020 er beregnet med høyere prosentvis avvik enn 1989 er at fordelingen av nedbøren var annerledes. Enkelt sagt så var kom den lavere mengden nedbør på en mer “unormal” måte sett mot klimanormal 1961-1990. Det blir interessant å se om dette endrer seg når man gjør beregninger mot klimanormal 1991-2020, de beregningene har ikke jeg sett enda.
Okey, takk!
Hei. Vet du hvor langt tilbake i tid disse målingene gjelder? Met inst har lagt om registreringene av nedbør for en tid tilbake. Blant annet interpolerer de mellom ulike målestasjoner når det gjelder temp og nedbør.
De kan jo ha vært adskillig våtere i 1888 selv om man ikke har målinger. Vi som arbeider mye med målinger vet hvor lett det er å få målefeil.
Så kan det være at det et annet år var vesentlig våtere i desember eller i februar. Alt avhenger av hvordan høytrykk og lavtrykk vandrer nordover fra Atlanteren eller fra Sibir. I år blir det antagelig litt tørt og kaldt.
Problemet med NRK og andre media er at alt som er annerledes enn gjennomsnittet siden journalisten var barn, er tegn på klimakrisen.
Da Nesbyen fikk rekord på 35 varmegrader, så var det en kuriositet. I dag ville alle journalister hylt og skreket om klimakrisen. Denne mangelen på realisme og langsiktig tenkning er skremmende.
Stå på Ole, vi synes det er bra noen holder NRK og Met inst i øra.
Hei! Takk for hyggelige ord!
Når det gjelder beregningene (det Met viser til er beregninger, Met ser ut til å konsekvent omtale beregningene som “målinger” og “registreringer”) så har de en dataserie som begynner 1900. Du kan lese mer om forskningen bak beregningene her: https://verstat.no/2020/06/17/okte-temperaturene-i-norge-i-lopet-av-1900-tallet/
Her er direktelenke til forskningen: https://www.met.no/publikasjoner/met-report/met-report-2006/_/attachment/download/dd9d9481-5986-4790-9154-54dd5a4ceae7:4b95bfe33dcc6651f34bed4e1e36399cb19bbdef/MET-report-04-2006.pdf
Saken jeg skrev går inn på temperaturberegningene, men forskningen bak beskriver også nedbør, som bruker samme metode etter det jeg forstår. Metoden heter “grid-beregninger” der man bruker alle målinger som gjøres (også ikke-kvalitetssikrede). Jeg oppsummerte de negative sidene ved metoden slik fra forskningen:
“Metoden bruker alle tilgjengelige datasett. Nedsiden er at data som benyttes kan være fragmentert, ha lav kvalitet og kan være påvirket av forskjellige målefeil (inhomogenitet i dataserien).”
Det ser ut til å være store usikkerheter og feilkilder ved slike dataserier. Dette omtales som regel ikke.
[…] primært siste 30 år. Men januar var ikke den våteste januarmåned slik det ble presentert i noen medier. Antall ekstremvær i Norge viste en nedadgående tendens fra 1994 (KN 293).Juli var den kaldeste […]