Grovt misvisende fra NRK om været i 2020

NRK hadde i dag 28. desember et grovt misvisende oppslag om den nasjonalt beregnede gjennomsnittstemperaturen for Norge i 2020.

La oss gå gjennom tre grove feil:

1. «Varmeste noensinne»

Artikkelen kommer med en oppsiktvekkende påstand som overskrift: «2020 er det varmeste året i Norge noensinne«. NRK har selvsagt ingen belegg for å hevde at 2020 var det varmeste året noensinne i Norge.

Lenger ned i artikkelen kommer det frem gjennom en tabell at det er høyeste beregnede nasjonal middeltemperatur siden 1900. Altså «varmeste året» siste 120 år.

Faksimile NRK, slik artikkelen fremsto 28.12.2020. NRK har endret overskriften i ettertid.

Det kan se ut som påstanden kommer fra Meteorologisk institutt. Kilden til NRKs artikkel fremsetter fortsatt denne påstanden.

2. Artikkelen unnlater å nevne naturlig klimafenomen

VG kunne i januar 2020 melde at årets høye vintertemperaturer skjer uavhengig av klimaendringer, og skyldes et naturlig klimafenomen.

Les mer i Værstat sin innsiktartikkel: Varme vintre og de nordatlantiske svingningene

Følgende kunne VG referere fra Cicero:

Et mildt og vått vintervær er ventet de neste tre månedene. Forklaringen er et naturlig klimafenomen, som skjer uavhengig av global oppvarming i følge seniorforsker Nathalie Schaller ved CICERO.

Som NRK viser til så er det hovedsakelig vintermånedene (spesielt januar) som tekker opp det beregnede årsgjennomsnittet:

Faksimile NRK. Det er uklart om de relativt høye temperaturene i november og desember skyldes samme klimafenomen, eller skyldes tilfeldigheter.

Likevel velger NRK å trekke paralleller til ikke-naturlige klimaendringer, uten å presisere de naturlige forholdene i 2020.

3. Unnlater å nevne usikkerhet rundt beregninger

Det legges frem som om man måler nasjonale temperaturer i Norge. Følgende skriver Meteorologisk institutt i sin artikkel, som NRK bygger artikkelen sin på:

Vi har ikke målt et varmere år i Norge på 120 år.

Meteorologisk institutt unnlater å nevne hvordan man kommer frem til det nasjonale «gjennomsnittet». Dette beregnes med noe som kalles «grid-metoden».

Les mer om «grid-metoden» og usikkerheten i metoden her: Økte temperaturene i Norge i løpet av 1900-tallet?

Følgende skriver forskere om svakhetene med denne metoden (fritt oversatt):

Nedsiden er at data som benyttes kan være fragmentert, ha lav kvalitet og kan være påvirket av forskjellige målefeil (inhomogenitet i dataserien).

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når Værstat kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Illustrasjonsbilde er tatt av Tommy Andreassen fra Pixabay

Oppdatering 29.12.2020: NRK har etter publisering av denne artikkelen fjernet påstanden om at 2020 var «varmeste noensinne». Har derfor lagt til faksimile som viser hvordan NRKs artikkel fremsto ved publisering.

10 kommentarer

  1. «Grovt misvisende»? Jeg tror denne nettsiden drives av noe som minner om en kranglefant

    • Hei! Jeg setter stor pris på kritikk og uenigheter til innholdet mitt, men ser helst at vi diskuterer saken og ikke person. Synes du ikke innholdet i NRK-artikkelen er misvisende? Hva mener du om min kritikk?

      • Litt fingertrøbbel da jeg prøvde å svare deg for noen dager siden. Prøver igjen. Jeg synes kraftuttrykk av typen «grovt» og «sjokkerende misvisende» bør forbeholdes langt større feil og unøyaktigheter enn NRKs bruk av «noensinne» når de omtaler varmerekorden i Norge i 2020 eller når Miljødirektoratet oppgir feil benevnelse på en akse i en graf. Det minner om Dagbladets nettavis der det «tordnes» og «sjokkeres» flere ganger i overskriftene hver dag. Da går det inflasjon i kraftuttrykkene og de mister bokstavelig talt sin kraft. Ønsker du å bli tatt faglig på alvor bør du forbeholde slike uttrykk til virkelig juks og åpenbar politisk propaganda.
        Når NRK sier at 2020 er det varmeste år noensinne mener jeg det ligger godt innenfor det som er nødvendig forenkling fra en journalists side selv om det er upresist. Mediene er fulle av tilsvarende unøyaktigheter de siste dagene når de omtaler varmerekorden i 2020 både globalt og nasjonalt. De fleste nordmenn med IQ over 70 forstår at det dreier seg om «siden målingene begynte», og ikke de siste 200 millioner eller 2 milliarder år.
        Du kritiserer NRK for ikke å nevne NAO som forklaring på varmerekorden i 2020. Da tror jeg du har misforstått NAO. NAO er en indeks basert på forskjellen i trykk mellom lavtrykket som befinner seg i området ved Island og høytrykket ved Azorene. Når forskjellen er stor er det hyppig trafikk av lavtrykk og transport av varm, fuktig luft inn i Nord-Atlanteren. Men det forklarer ikke hvorfor det stadig settes varmerekorder i våre områder. El Niño Southern Oscillation (ENSO) er et syklisk værfenomen i Stillehavet som påvirker temperaturen over store deler av kloden. Under en El Niño blier det varmt, under motsatsen La Niña blir det kjølig. Ofte ser man at nye globale varmerekorder forklares av klimafornektere med at det var jo en El Niño. Analyser av global temperatur sett i lys av de tre fasene El Niño, La Niña og nøytral viser klart at det er en økende trend i alle de tre fasene. Det er altså den underliggende oppvarmingen av hele jordsystemet som er hovedårsaken til at det settes nye varmerekorder. Tilsvarende med NAO.
        Til slutt kritiserer du NRK for å unnlate usikkerheter. Det er da jeg virkelig synes bloggen begynner å minne om en «kranglefant» slik jeg skrev. Dersom mediene skulle begynne å beskrive alle mulige usikkerheter av typen å forklare grid-metoden og usikkerheten som ligger i målinger fra forskjellige stasjoner, tror jeg mange medier vil bli utilgjengelige. Det være seg innenfor økonomi, helse, poltikk og naturvitenskap. Jeg mener absolutt at usikkerhet er viktig å få med i klimadebatten, men ikke i enhver sammenheng. Jeg opplever at de fleste forstår at dette dreier seg om risiko, altså en funksjon av sannsynlighet og konsekvens.
        Da jeg ble oppmerksom på Verstat for noen måneder siden opplevde jeg den som en frisk pust i klimadebatten med en kritisk vinkling. Vi mangler seriøse motforestillinger på faglig grunnlag. Nå er jeg langt mer usikker. Basert på den usaklige måten du formulerer dine innlegg på og går til angrep på statlige institusjoner gir du inntrykk av å stå langt til høyre politisk. Det kan virke som om du ikke er ute etter å gi en nøytral framstilling slik du skriver i «om verstat», men heller er ute etter å bagatellisere klimaproblemet av politiske årsaker. Det understøttes også av punkt 4 i ditt innlegg i Drammens tidende der du framhever en av de eldste mytene til klimafornekterne om at Klimapanelet er programforpliktet til bare å studere menneskeskapte klimaendringer og ikke de naturlige. Det er faglig tøv og viser at du ikke har lest noen av rapportene til panelet. Ingen forsker kan si noe om menneskeskapte klimaendringer uten innsikt og forståelse av de naturlige endringene. At du stadig poster lenker til bloggen din på den såkalte Folkeaksjonen mot klimahysteriet tilsier det samme. På deres fb-side finner du nok av grove og sjokkerende misvisninger som du kanskje burde ta fatt i i stedet. Bloggen din blir lite faglig interessant dersom jeg har rett.

      • Hei igjen!
        Takk for at du utdyper hva du mener og begrunner dette saklig, det setter jeg stor pris på. Jeg forstår skepsisen din til kraftfulle overskrifter og skarp kritikk, og jeg deler bekymringen over tabloide fremstillinger. Men, jeg gjør alltid en grundig vurdering i slike tilfeller og mener jeg har dekning når jeg utøver skarp kritikk – og underbygger dette saklig og med relevant dokumentasjon.

        Når det gjelder NRKs artikkel som denne saken handler om, så er det en samlet vurdering av de tre punktene jeg beskriver og dokumenterer. NRK har også valgt å endre på overskriften sin etter publisering. Jeg er uenig når det gjelder Miljødirektoratet, da det var flere feilaktigheter i rapporten (feil tallgrunnlag, feil beskrivelse, ingen direkte kildehenvisning, misvisende overskrift), og de overkjørte faglige råd fra Norsk polarinstitutt og holdt dette skjult for Værstat (alt dette er grundig dokumentert). Miljødirektoratet valgte å gjøre rettinger rapporten. Jeg vil forøvrig vise til «årskavalkaden» som gjennomgår korrigeringer som er gjort etter Værstat sine gjennomganger – dette vil jeg si underbygger seriøsiteten til kritikken som Værstat skriver om: https://verstat.no/2020/12/31/arskavalkade-2020/

        Jeg er uenig i at det skal være journalistisk rom for å si at det var høyeste temperaturer målt (beregnet) for Norge noensinne. Det vokste trær på Hardangervidda for noen tusen år siden, så det er grunn til å tro at det har vært høyere temperaturer også kortere enn millioner av år siden. Etter det jeg forstår så var det relativt mildt klima i middelalderen (uenigheten går på om dette var globalt).

        Når det gjelder NAO vil jeg vise til uttalelsen fra CICERO-forskeren i januar 2020:
        «Et mildt og vått vintervær er ventet de neste tre månedene. Forklaringen er et naturlig klimafenomen, som skjer uavhengig av global oppvarming i følge seniorforsker Nathalie Schaller ved CICERO.»
        Jeg viser forøvrig til statistikk i denne artikkelen: https://verstat.no/2021/01/03/hoyeste-beregnede-arstemperatur-for-norge-siden-1900/

        Mangel på fokus på usikkerhet i beregninger av nasjonale gjennomsnittstemperaturer (og generelt om temperaturmålinger) mener jeg er et stort problem. I forskning er beskrivelse av usikkerheter meget viktig, og når man utelater slikt så gir det et misvisende bilde av skråsikkerhet.

        Oppsummert fra forskningen:
        «Nedsiden er at data som benyttes kan være fragmentert, ha lav kvalitet og kan være påvirket av forskjellige målefeil (inhomogenitet i dataserien)».

        Det er et viktig prinsipp når man vurderer temperaturserier over lang tid at man tester temperaturdataen for inhomogenitet, slik at man er sikre på at temperaturene er sammenlignbare over tid. Dette gjøres ikke med alle målingene når man bruker gridd-metoden (etter det jeg forstår fra forskningen).

        Inhomogenitet er forøvrig identifisert i Uppdalaserien – uttalelse fra forsker finner du her: https://verstat.no/temperaturserie-uppsala-sverige-1722-2019/

        Når det gjelder IPCCs mandat som jeg refererte til i DT-innlegget, så henviste jeg direkte til mandatet og lenket til dokumentet:
        «The role of the IPCC is to assess on a comprehensive, objective, open and transparent basis the scientific, technical and socio-economic information relevant to understanding the scientific basis of risk of human-induced climate change, its potential impacts and options for adaptation and mitigation.»
        https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/09/ipcc-principles.pdf

        Dette tolket jeg som et mandat som gir føringer til kun å undersøke risikoen rundt menneskelig påvirkning på klimaendringer. Jeg mener man bør være kritisk til alle organer med makt, dette inkluderer organer som IPCC. Dette var et debattinnlegg som forsøkte å se begge siden av saken, og gi et rammeverk for diskusjon. Jeg synes ikke man skal delegitimitere hele mitt debattinnlegg og alt mitt arbeid med Værstat.no fordi du er uenig i en setning i det debattinnlegget. Jeg ønsket å invitere til debatt (det inkluderer uenighet rundt hvordan man tolker IPCCs mandat), men jeg fikk stort sett personangrep og tillegging av meninger jeg ikke har som svar i DT.

        Jeg har tenkt på utfordringen rundt det å dele innlegg i facebooksider med klart standpunkt i klimasaken, men har opplevd mye interesse derfra, og det har ført til interessante debatter. Jeg mener mine artikler som er bygd på anerkjent statistikk, fagfellevurdert forskning og seriøse kilder gir en nyansert bilde også i slike fora. Det hadde vært fint om innlegget også ble delt på lignende sider som har andre vinklinger og som er åpne for debatt, men er usikker hvor dette skulle være (gi gjerne tips, eller del innlegg selv). Alternativet er at innleggene ikke leses eller deles (deling er dessverre en av få måter å «nå ut»). Jeg opplever også mye personangrep fra personer som er uenige i viklingen og innholdet i Værstat, og jeg tenker dette gir en større barriere til å dele i slike facebooksider.

        Mye av bakgrunnen til Værstat.no er å kunne gi et nytt bilde som utfordrer, og som kritisk ettergår organer og medier med makt. Som alltid skal man være skeptisk til alle kilder (dette inkluderer selvsagt også Værstat). Jeg inviterer alle til å være uenige, ettergå kildene mine, mine statistiske fremstillinger og konklusjoner. Det er gjennom uenighet og debatt vi kan lære nye ting.

        Jeg håper du fortsatt vil følge og lese Værstat (selv om du kan være uenig i viklinger og overskrifter)! Målet nøyaktig som du sier – å kunne være et seriøst alternativ som stiller spørsmål og gir motforestillinger på faglig grunnlag.

        Men husk at dette er noe jeg gjør på kveldstid, og som gir minimale inntekter. Så det er begrenset hva jeg får til med den tiden og ressursene jeg har til rådighet. Organene og mediene jeg ettergår har som regel svært solid økonomi og store ressurser til rådighet – da synes jeg det er rimelig å kreve etterrettelighet, kvalitetssikring og at man etterstreber nøytrale fremstillinger.

    • En statsinstitusjon bedriver misvisende politisk propaganda, og vedkommende som påpeker dette kalles kranglefant? På hvilken planet befinner du deg?

  2. Kvifor femhever meterologosk institutt og NRK kun varmerekordar..?…i løpet av 2020 har vi også hatt både svært mange kulderekordar ..både i mai-juli og august..
    Og vi har også i 2020 hatt den mest snørike vinteren på nesten 100 år mange plassar både i Nordnorge og i fjellet i sørnorge..
    Kvem er det dei trur dei lurer…?..
    Våre allerede hjernevaska barn og unge…?…
    Dette virker kun ein å vere ein hysterisk politisk styrt klimapropaganda allt i hop..
    Og lurer ikkje dei av oss som lever i den virkelige verden…og som er over gjennomsnittet interessert i vær observasjonar..

  3. Å samanligne dagens tempraturar med ein kjent nomalperiode mellom 1961 – 1990 ..som forøvrig er den kaldaste målte 30 års perioden som er målt dei siste 120 åra..er
    selfølgeleg også missvisane…og er slettes ingen overraskelse…den nye og riktige normalperioden blir nå frå..1991- 2020..
    Og då blir selfølgeleg resultatet noko hwilt anna…for vi veit att det var ein mykje varmare normalperiode..😉

  4. Det er overraskende at 30 tallet ikke hadde et varmere år. I USA er den perioden den varmeste. Bl.a beskrevet av Steinbeck i Vredens druer som han fikk Nobelprisen for.

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.