Det er stort fokus på enkeltmålinger av temperaturer, og rekorder trekkes frem i pressemeldinger og medier. Mye er sensasjonspreget og misvisende. Varmeste, tørreste, våteste og kaldeste siden [sett inn årstall] trekkes frem og gir mye klikk og oppmerksomhet.

Gir slike enkeltrekorder et godt bilde, og er det alltid sikkert hva rekorden egentlig var?

Les om lokale temperaturvariasjoner, og om det økte antall målestasjoner som bidrar til økt antall rekorder: Villedende om temperaturrekorder i november

31. oktober 1942 ble det registrert nasjonal rekordlav månedstemperatur på -34,7 grader i Sihccajavri målestasjon ved Kautokeino, ifølge en Twittermelding fra Meteorologisk institutt.

Værstat poengerte til meteorologene at deres egen database viste en annen rekordtemperatur, som førte til en forvirring rundt hva som faktisk er rekorden.

Klarvær gir kaldvær! Men det har vært enda kaldere før: Den 17. oktober 1993 satte Sirdal kulderekord for gamle Vest-Agder med hele -13 grader 🤯

Det aller kaldeste det har vært i oktober i landet er -34,7 grader, og det var i Kautokeino den 31. oktober 1942 🥶

— Meteorologene (@Meteorologene) October 17, 2020

Værstat undersøkte rekorden ved å bruke Meteorologisk institutts offisielle database for å minimumstemperaturer (frost.met.no). Denne viser at rekorden 31. oktober 1942 er -34,1 grader – altså 0,6 grader høyere enn hva Meteorologisk institutt hevder i Twittermeldingen.

Hvordan kan de ha seg at man har to forskjellige verdier for laveste temperatur målt i Sihccajavri målestasjon denne datoen? Og hvorfor bruker ikke Meteorologisk institutt sin egen databases minimumstemperatur?

Som svar får Værstat at målingen ble korrigert i ettertid, og det presiseres følgende:

Det hender at man finner feil ved gamle temp rekorder, eller at de blir underkjent(Sihccajavri’s 34.3 fra 23.jun 1920 ble nokså nylig underkjent). Og Røros sin kulderekord fra jan 1914 på -50.3. -50.3 ble korrigert til -50.6, og det er nå den offisielle kulderekorden på Røros.

— Morten Haugberg (@HaugbergMorten) October 23, 2020

Målinger kan korrigeres ved mistanke om feilavlesninger

Hans Olav Hygen fra Meteorologisk institutt svarer Værstat på spørsmål rundt endringer i registrerte rekorder:

[Dersom] en spesiell måling skiller seg veldig ut fra målinger ved andre stasjoner i området. Det kan vekke mistanke om feilavlesning. Dersom videre undersøkelser styrker mistanken om at målingen er feil kan målingen bli justert.

Værstat fulgte opp med flere spørsmål, og fant det underlig at Meteorologisk institutt sende ut Twittermelding med ukorrigert rekord.

Har man god oversikt over endringene man gjør i målte temperaturer, og hvilke prosedyrer følges når man gjøre slike endringer? Hygen svarer følgende (Værstats uthevinger):

Historisk er de dessverre ikke beskrevet på et skikkelig vis. Dette er noe vi har strammet inn nå. Et av de viktigste grepene vi gjorde for noen år siden er at originaldata ikke endres, men at vi de siste årene har lagret to versjoner av samme data. (…)

Prosedyren er så enkelt at om en mistanke om feil vekkes setter en eller flere klimaforskere/meteorologer seg inn i værsituasjonen så godt det lar seg gjøre. Dersom konklusjonen er at det er feil i observasjonen blir den tilgjengelige observasjonen justert, mens den originale forblir uendret. Er dette data noe tilbake i tid vil det alltid være mer enn en forsker/meteorolog involvert. Omfanget i det historiske materialet er som sagt ikke veldig godt dokumentert, men der er kjent at både maks og min termometre oftere ble avlest feil og dermed oftere blitt justert i kvalitetskontrollen.

Mangler oversikt over omfanget

Værstat ønsket å vite omfanget om av slike manuelle endringer i måte temperaturer, og det svares følgende:

Du har rett i at vi ikke har komplette historiske arkiver over alle endringer. Når jeg skriver dette høres nok det verre ut enn det er. Spesielt for eldre data ble denne typen jobber gjort manuelt på ukeskort/i bøker og der eksisterer sporene etter denne kvalitetskontrollen.

[Faktiske målinger er tilgjengelige] i papirs form, lagret på riksarkivet. Vi har mye data på papir eller mikrofilm. Skal vi få alt dette elektronisk tilgjengelig vil det være rundt 400 årsverk i punshing av data.

(…) originaldata [ble ikke] endret da de finnes i papir/mikrofilm. Derimot tvang manglende lageringsplass Meteorologisk institutt til bare å ha et datasett for ethvert punkt tilgjengelig i databasen til enhver tid.

Offentligheten har ingen mulighet per i dag til å skille temperaturer som er faktisk registrert, og hva temperaturene er blitt endret til i ettertid i det elektronisk tilgjengelige temperaturregisteret. Eneste mulighet er per i dag å oppsøke original på riksarkivet i fysisk form.

I det offisielle elektroniske temperaturregistret finnes kun -34,1 grader, og ikke det faktisk noterte minimumstemperatur på -34,7 grader for Sihccajavri 31. oktober 1942. Grunnen er at Meteorologisk institutt mistenkte målefeil, og har endret på registreringen i observert minimal måleverdi i ettertid.

Meteorologisk institutt opplyser til Værstat de arbeider med å tilgjengeliggjøre faktiske observerte temperaturer elektronisk når nytt datalagringssystem er på plass.

Ønsker du å støtte Værstat og bidra til mer innhold?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Illustrasjonsbilde er tatt av Jekaterina Jankovskaja fra Pixabay