Atter en måned er over – og denne gang kan vi gjøre opp statistikken for hele 2020!

Det ble et svært interessant år værmessig, og statistikken endte med høyeste beregnede verdi siden temperaturserien starter i 1900.

Les mer om den grid-beregnede statistikken for Norge her: Økte temperaturene i Norge i løpet av 1900-tallet?

Nedsiden med gridmetoden er at data som benyttes kan være fragmentert, ha lav kvalitet og kan være påvirket av forskjellige målefeil (inhomogenitet i dataserien). Hanssen-Bauser et al. 2006

Hvorfor ble 2020 et spesielt “varmt” år i Norge, med en årsmiddeltemperatur på 3,9 grader? Forrige rekord ble notert 2014 (3,3 grader).

Tabellen ovenfor viser de 10 høyeste beregnede årsmiddeltemperaturer for Norge siden 1900. De siste 30 årene er kjennetegnet med temperaturer mellom 2 og 3 grader.

Gjennomsnittet for hele perioden er 1,3 grader. To år på 1930-tallet, 1989 og 1990 når “topp 10” listen – resterende er beregnet på 2000-tallet.

Er det enkelte regioner som skiller seg spesielt ut? La oss se på årsstatistikken for et utvalg av norske temperaturserier!

Tromsø – 4,1 grader

Tromsø endte på 4,1 grader, som er over gjennomsnittet siden 1880 på i underkant av 3 grader.

De siste 20 årene har 10-års rullerende gjennomsnitt (i rødt) vært stabilt på nivå med slutten av 1930-årene (dog over en lengre periode).

Bergen (Florida) – 9,4 grader

Nest høyeste målt temperatur i Bergen (Florida) på 9,4 grader, bak 2014 på 9,9 grader.

De siste 20 årene har vi observert jevnt høyere temperaturer enn på 1900-tallet. 10 års rullerende gjennomsnitt (i rødt) ligger stabilt i denne perioden.

Oslo (Blindern) – 8,7 grader

Det kan se ut som det er Østlandet som virkelig trekker opp snittet for Norge.

Måleserien for Oslo setter ny rekord, med 8,7 grader – opp fra 8,3 grader i 2014.

Den spesielt lave årsmiddeltemperaturen i 2010 faller ut av beregnet 10-års rullerende snitt og dette trekker opp sammen med høy årsmiddeltemperatur i 2020.

Årsak til relativt høye temperaturer i 2020

Værstat skrev om et klimafenomen som ga høye vintertemperaturer i mai 2020. Les her: Varme vintre og de nordatlantiske svingningene

Ifølge CICERO (refert i VG) medførte dette klimafenomenet til høye temperaturer, uavhengig av global oppvarming:

Et mildt og vått vintervær er ventet de neste tre månedene. Forklaringen er et naturlig klimafenomen, som skjer uavhengig av global oppvarming i følge seniorforsker Nathalie Schaller ved CICERO.

Et annet år med tilsvarende klimafenomen var 1989, da observerte man også opphøyde vintertemperaturer.

Nedenfor vises middeltemperatur per dag i året for 1989 og 2020 mot klimanormal 1961-1990 for Oslo (Blindern).

Temperaturseriene disse to årene med høy NAO-indeks gir svært sammenfallende temperaturer i første halvår.

2020 avsluttet året med tilsvarende høye vintertemperaturer også i november og desember, mens det i 1989 ble observert mer “normale” vintertemperaturer i disse månedene.

Om de opphøyde temperaturene mot slutten av 2020 er grunnet tilfeldigheter, eller andre klimafenomen er uklart.

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når Værstat kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Illustrasjonsbilde av stein egil liland fra Pexels