Værstat hadde i høsten 2020 en kritisk gjennomgang av hvordan Norsk klimaservicesenter presenterte fremtidsscenarioer for antatte endringer i temperatur frem til 2100.

Les mer om saken: Den filtrerte klimahistorien

Etter publisering av artikkelen hadde Værstat en omfattende kommunikasjon med Norsk klimaservicesenter. Værstat krevde at feil og misvisende fremstilling rettes opp.

11. september 2020 kunne Værstat melde at Norsk klimaservicesenter ville ta alle merknader fra Værstat til følge, og korrigere følgende ved oppdatering av nettsidene:

• Nettsiden bruker betegnelsen «observasjoner» for 30-års filtrerte av beregnede årsmiddelverdier.
• Norsk klimaservicesenter oppgir 30-års filtrerte verdier for gitte år hvor man ikke har nok data for å beregne slikt gjennomsnitt. Man må ha verdier for 15 år fremover og bakover i tid for å beregne 30-års filtrert verdi for et gitt år.
• Endring av y-aksen ved skifte mellom klimascenarioene

Nettsiden er endelig oppdatert, men kun delvis korrigert

Feilaktige grafer og misvisende presentasjon var tilgjengelig på Norsk klimaservicesenters nettside gjennom hele høsten, uten presisering at feil og mangler var oppdaget og dokumentert.

15. februar 2021 registrerte Værstat at Norsk klimaservicesenter hadde oppdatert sine nettsider. Feilaktig betegnelse og feilaktige verdier oppgitt som “30-års filtrerte” uten 30 år med verdier er nå fjernet.

Det viktigste punktet for Værstat er ikke korrigert. Nettsiden viser grafer som endrer y-aksen ved skifte mellom klimascenarioer. Dette gjør det svært vanskelig å forstå forskjellen mellom fremtidscenarioene.

Det er også viktig å merke seg at Norsk klimaservicesenter velger å vise skrekkscenarioet RCP8.5 som utgangspunkt i nettsiden. Man må aktivt velge middelsscenarioet for å velge bort skrekkscenarioet som klimaforskere advarer mot å bruke, og som gjentatte ganger er feilaktig henvist til som “business as ususal” i medier, forskning og blant aktivister.

Nedenfor vises en animasjon som viser hvordan y-aksen skifter mellom scenarioene (observasjonsbaserte verdier i sort er de samme mellom visningene):

Animasjonen viser tydelig hvordan y-aksen veksler mellom -1 grad til +4 grader, til -2 grader til +8 grader. Dette gjør at det er svært vanskelig å forstå forskjellen mellom fremtidsscenarioene.

For å se klart hvordan bildet endrer seg når man veksler mellom scenarioene så har Værstat klippet de over hverandre:

Vi ser at middels scenario RCP4.5 virker betydelig mer dramatisk enn skrekkscenarioet RCP8.5. Dette skyldes at verdiintervallet går fra -1 til +4, istedenfor det betydelig større intervallet -2 til +8 for RCP8.5.

Hvordan burde en nøytral visning av scenarioene presenteres?

For å gi publikum en god forståelse for observasjonene og forskjellene mellom fremtidsscenarioene, så må man inkludere ufiltrerte årsverdier, og vise begge scenarioene i samme bilde.

I artikkelen Den filtrerte klimahistorien ga Værstat et alternativt bilde med samme datakilde. Denne viser tydelig den store årsvariasjonen, og den store forskjellen mellom skrekkscenarioet RCP8.5 og middels scenario RCP4.5.

Dette er etter Værstats forståelse den vanlige vitenskapelige måten å vise slike scenarioer opp mot hverandre, for at man skal kunne oppfatte forskjellen. Se f.eks. hvordan CO2-konsentasjonsscenarioer vises normalt sett her.

Hvorfor velger Norsk klimaservicesenter å gi en misvisende fremstilling?

Værstat tok kontakt med Norsk klimaservicesenter for å forstå hvorfor man valgte å likevel ikke rette på hvordan y-aksen varierer når man endrer klimascenario. Norsk klimaservicesenter er uenig med Værstat at en slik presentasjon gir en manipulert visning.

Leder for Norsk klimaservicesenter Anita Verpe Dyrrdal svarer følgende til Værstat:

Det ble forsøkt endret på aksen, men visualiseringspakken webutviklererne bruker tillot ikke dette på en måte som de var stabil nok. Så dette er noe vi får vurdere i neste runde.

Jeg er fortsatt uenig i bruken av ordet “manipulasjon”, da det er helt vanlig å justere aksen så den passer med verdiene, slik at figuren får mest mulig zoom. Når vi har så mange ulike variabler, tidsperioder, scenarioer etc, så blir det helt umulig å finne en felles akse. Vi hadde håpet på å få samme akse på de to scenarioene, men som sagt ble ikke løsningen godkjent.

Verktøyet forsøker å utnytte flaten best mulig for å kunne vise de aktuelle verdiene, og faste akser for kun noen av valgene vil involvere uønsket hardkoding.

Værstat mener det er meget uheldig at en stor norsk offentlig aktør fortsetter å vise et misvisende bilde av forskjellen mellom fremtidsscenarioer. Visningen gir et feilaktig inntrykk at skrekkscenarioet RCP8.5 er sammenlignbar med det betydelig mer moderate middelscenarioet.

Det er også meget viktig å påpeke at publikasjonen Klima i Norge 2100 viser til betydelig usikkerhet i fremtidsscenarioene, med tanke på modellusikkerhet, og usikkerhet knyttet til den vitenskapelige forståelsen av klimasystemet. Kapittel 6 i rapporten gir en god oversikt over usikkerheten i slike fremtidsberegninger.

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på Facebook, MeWe, eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Illustrasjonsblide av Valdemaras D. fra Pexels