Meteorologisk institutt sendte ut en pressemelding om at vinteren lengde blir “stadig kortere”, som da hevder denne trenden er pågående. Denne meldingen har fått omfattende spredning i medienorge.
Påstanden utdypes videre:
En kuldeperiode som den vi har vært inne i nå blir mer og mer uvanlig. Årsaken er at klimaendringene gjør det stadig varmere i Norge, noe som særlig ut over vinteren.
Meldingen minner om NRKs artikkel om fremtidsklima, der man hevdet at “mange steder vil vinteren forsvinne” i en klikkvennlig overskrift. Værstat konkluderte med at påstanden var villedende.
Hvorfor er det slikt fokus på endringer i vintertemperaturer?
Jo – det er spesielt vintertemperaturer som er økt fra klimanormal 1961-1990 til nåværende klimanormal 1991-2020. Værstats gjennomgang av endringen i vintertemperaturer synes å vise at skifte i værforhold med endring fra tendens med kjølig østavær til en økt tendens med midt vestavær.
Kan temperaturstastikkene underbygge meteorologenes påstander?
Vintertemperaturstatistikk fra Værstat
Oslo (Blindern) – ingen pågående økende trend:
Ser vi langsiktig trend i 10-års rullerende gjennomsnitt (i rødt) for Oslo (Blindern), så ser vi et brått skifte fra relativt kjølige vintre på linje med 1800-tallet i forrige klimanormal 1961-1990 til et stabilt høyere nivå i nåværende klimanormal 1990-2020.
Vi kan ikke se trenden i Oslo er pågående.
Bergen (florida) – INGEN pågående ØKENDE TREND:
Ser vi langsiktig trend i 10-års rullerende gjennomsnitt (i rødt) for Bergen (Florida), så ser vi et tilsvarende skifte fra forrige klimanormal 1961-1990 til et stabilt høyere nivå i nåværende klimanormal 1990-2020. Vintertemperaturene de senere år er rundt gjennomsnittet for hele perioden 1905 til 2020.
Vi kan ikke se økende trend i vintertemperaturer i Bergen.
Tromsø – INGEN pågående ØKENDE TREND:
Vi ser tilsvarende for Tromsø, ingen økende trend. 1930 årene så et høyere 10-årsgjennosnitt enn dagens stabile nivå, som ligger rundt gjennomsnittet for perioden 1880 til 2020.
Vi kan ikke se økende trend i vintertemperaturer i Tromsø.
Konklusjon
Vi kan dermed ikke se at meteorologene har belegg for å hevde at antall vinterdager i Norge “blir stadig kortere” med utgangspunkt i tre norske temperaturserier.
Viktig – meteorologene bruker følgende definisjon på en “vinterdag”: “Vi regner vinterdager fra første dag med temperatur under 0 grader, til siste dag med temperatur under 0“. Denne gjennomgangen antar at det er en sammenheng mellom gjennomsnittsvintertemperaturen (dvs. gjennomsnittet for månedene januar, februar og desember) og antallet vinterdager.
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på Facebook, MeWe, eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!
Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.
Oppdatering 26.02.2021: En regnefeil i grafene ble korrigert. 10 års rullerende gjennomsnitt ble beregnet med verdier 10 år tilbake i opprinnelig versjon av artikkelen (korrigert til 9 tidligere år, pluss gjeldende år). 10 års rullerende gjennomsnitt er fjernet for de 9 første årene av datasettet da det mangler data for slik beregning.
Veldig innsiktsfull og god gjennomgang! Det kan sjå ut som om skattefinansierte institusjonar, inkl. Meteorologisk Institutt, ofrar profesjons-etikk og -integritet og går for ein politisk bodskap utan særleg mål og meining. Dette er spesielt om enn ikkje overraskande, sidan det kan kosta dyrt å gå på tvers av politisk konsensus. Alle blir taparar i denne kampen: Skattebetalarane fordi vi får servert usanningar/fake news og blir tvinga til å betala for dette, profesjonelle miljø fordi dei på eit tidspunkt møter seg sjølv i sving-døra, og politikarane som er avhengig av at dei er til å stola på, både av oss og m. a. meteorologar.
Veldig innsiktsfull og god gjennomgang! Det kan sjå ut som om skattefinansierte institusjonar, inkl. Meteorologisk Institutt, ofrar profesjons-etikk og -integritet og går for ein politisk bodskap utan særleg mål og meining. Dette er spesielt om enn ikkje overraskande, sidan det kan kosta dyrt å gå på tvers av politisk konsensus. Alle blir taparar i denne kampen: Skattebetalarane fordi vi får servert usanningar/fake news og blir tvinga til å betala for dette, profesjonelle miljø fordi dei på eit tidspunkt møter seg sjølv i sving-døra, og politikarane som er avhengig av at dei er til å stola på, både av oss og m. a. meteorologar.