Det har vært mye snakk om observasjoner som har vist økte vintertemperaturer i Norge. Medier har spredt fremtidsberegninger som viser at klimaforskere tror at antall dager med skiføre kan reduseres i fremtiden. NRK har hevdet at “mange steder vil vinteren forsvinne”.

Hva kan ha forårsaket de “unormalt” høye vintertemperaturene de siste årene?

I 2020 så var CICERO klare på at det naturlige værfenomenet NAO (nord-atlantiske ocillasjonen) bidro til en mild start på året. Værstat viste i mai at vintertemperaturene i starten av 2020 for Oslo Blindern var svært sammenfallende med temperaturer registrert i 1989 (som hadde høy NAO-indeks).

Fenomenet skyldes lufttrykkforskjeller mellom Island, og Asorene utenfor Portugal.

• Positiv indeks bidrar til «vestavær», som gir mer vestavind med mild og fuktig vestlig luftstrøm over Sør-Norge.
• Negativ indeks gir «østavær», som bidrar til kaldere vintervær forbundet med luftmasser fra øst.

16. januar publiserte Værstat NAO-indekstall fra NOAA (oppdateres daglig). De første dagene av 2021 så vi et brått skifte til negative NAO-verdier. Dette sammenfalt med et brått skifte til lave vintertemperaturer.

Sammenheng mellom NAO-verdier og vintertemperaturavvik i Oslo

Nedenfor skal vi undersøke samvariasjonen (korrelasjonen) mellom positiv og negativ NAO-verdi og avviket i vintertemperaturer.

Det er brukt homogenisert temperaturserie for Oslo Blindern (stasjonskode SN18700), for vintermånedene januar, februar og desember. For dette datasettet har jeg kalkulert gjennomsnittlig vintertemperatur for perioden 1948 til 2020 (-2,8 grader). Det er beregnet avvik mot denne gjennomsnittsverdien for hver måned (avvik vintertemp.) som ses mot NAO-verdiene.

Vi ser en klar samvariasjon mellom negative og positive NAO-indeks, og høyere og lavere vintertemperaturer enn gjennomsnitt for perioden 1948 til 2020.

Videre kan vi skille forrige og nåværende klimanormal. Har NAO-indeksen bidratt til endret klimanormal for vintertemperaturene? (Les mer om klimanormaler i Store norske leksikon).

Klimanormal 1961-1990:

KLIMANORMAL 1991-2020:

Når vi skiller klimanormalene 1961-1990 og 1991-2020, så ser vi tydelig hvordan NAO-indeksen har endret seg fra tendens med negative NAO-verdier, til en tendens med positive NAO-verdier.

Ut ifra tallgrunnlaget så synes det å være en klar samvariasjon mellom NAO-verdier og vintertemperaturer over og under gjennomsnittet for perioden 1948 til 2020. Den endrede tendensen fra negativ til positiv NAO-fase fra forrige klimanormal til nåværende klimanormal ser ut til å kunne være en relativt stor bidragsyter til økte vintertemperaturer i Norge.

Følg lenke for å undersøke tallgrunnlaget selv! Her finner du alle beregninger.

Følgende er endringene mellom klimanormalene oppsummert i tabell:

Skifte i klima rundt 1988/1989 – Klimastatus 2020

I videokonferansen “Klimastatus 2020” 6. januar 2021 svarer Hydrolog Ole Einar Tveito på spørsmål om henvisning til “klimaskifte” vedr. endringer rundt 1990 (følg lenke, se fra 1:08:00).

Det vi har sett i seriene våre, at årene rundt 88/89 var veldig varme og veldig våte år – spesielt i Sør-Norge. Årene før var faktisk veldig kalde. Det vi har sett på når vi har analysert seriene er at hele temperaturen, spesielt om vinteren gjør et hopp oppover. (…) Det virker som vi gikk inn i en litt annen type temperaturregime rundt 1990. Årsakene til det har vi ikke helt klart å avdekke, så det er noe vi har lyst til å se nærmere på.

Ifølge Værstats statistikk for Oslo Blindern, så er det spesielt økningen i vintertemperaturer som bidrar til økt årsmiddeltemperaturer de siste tiårene.

Viktig – i denne gjennomgangen ble perioden 1948 til 2020 benyttet for å beregne gjennomsnittlig vintertemperatur for Oslo Blindern, som avvik er beregnet mot. Dette avviker fra klimanormalene 1961-1990 og 1991-2020. Men, Værstat har vurdert at dette kan gi et godt bilde siden det inkluderer både en periode med tensens med negativ NAO og en med tendens med positiv NAO, og vil derfor kunne representere et gjennomsnitt som er sammenlignbar med fasene i NAO.

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når Værstat kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Illustrasjonsbilde av Stephane Hurbe fra Pexels