Værstat har gjentatte ganger belyst artikler om fremtidsklimaet i Norge fra NRK som har hatt store svakheter. En spesielt alvorlig sak var NRKs villendende fremstilling av forskningen i en omfattende publikasjon i 2020 (Hvordan blir klimaet i …).

NRK fremmet konkluderende påstander om fremtiden med delvis manglende henvisning til usikkerhet. Oversikten på nettsidens forside hevdet at vinteren ville forsvinne mange steder.

Værstat gjorde en gjennomgang av påstandene som ble fremmet i saken. Det ble konkludert med at NRKs sak var villendende og fremmet grove feil om antagelser om fremtiden.

Den viktigste innvendingen var at man omtalte skrekkscenarioet RCP8.5 i IPCC-rapportene som “business as ususal”. NRK hevdet videre at grunnen til at dette ble omtalt som “business as ususal” er “(…) fordi det forutsetter at vi ikke tar noen klimahensyn i det hele tatt“.

NRK beskrev samme år i februar 2020 hvordan RCP8.5 er feilaktig fremstilt som mer sannsynlig enn det var. Det forutsetter ifølge NRK en marerittaktig verden med høy befolkningsvekst, høy fattigdom og få teknologiske fremskritt. Denne informasjonen ble ikke gitt i NRKs fremstidsartikkel.

Videre kritiserte Værstat blant annet NRKs manglende presisering av usikkerheten knyttet til utviklingen i vinterforholdene i fremtiden, og spesielt fokuset på at “vinteren ville forsvinne” mange steder. En annen viktig kritikk var at verdier for fremtiden ble gitt uten usikkerhetsspenn, selv om dette svært viktig informasjon som må gis for å gi et bilde av usikkerheten i beregningene.

NRK tok ingen selvkritikk, og artikkelen ligger forsatt ute med villendende informasjon. Værstat publiserte en oversikt over kritikken 2. desember 2020 sammen med den fulle korrespondansen.

NRK gjør betydelige endringer i ny artikkel om fremtiden

I dag, 5. desember, ca. to år etter den villedende og feilaktige artikkelen, publiserte NRK en ny artikkel om beregnede fremtidige klimaendringer i Norge. Denne gangen er det gjort betydelige endringer i fremstillingen.

I overskriften presierer NRK at fremstidsprognosene er noe man tror, og at prognosene er basert på beregninger. Det gjøres ikke en konkluderende påstand om at vinteren “vil forsvinne” mange steder.

Artikkelen er basert på en oppgave NRK har gitt Meteorologisk institutt, å beregne “hvor mange skidager vi får i fremtiden”. I artikkelen presiserer at man baserer beregningene på “middels utslipp”, RCP4.5. Man presierer også at man benytter mange ulike modeller grunnet at det er “uvisse rundt hvordan verden utvikler seg”.

NRK ser helt bort fra det verst tenkelige scenarioet RCP8.5 i denne artikkelen.

Videre har NRK også oppgitt usikkerhetsspennet i beregnet økning i årsmiddeltemperatur i Norge ved RCP4.5. Økningen oppgis som 2,7 ºC med spenn fra 2,1 til 3,5 ºC mot et normalperioden 1971-2000.

Dette vil si at den mest alvorlige kritikken Værstat fremsatte i 2020 ikke trengs å gis i denne nye artikkelen. Dette er en viktig og god utvikling.

Fortsatt forbedringspotensiale

Værstat vil påpeke at det fremdeles er svakheter i den nye artikkelen om fremtiden.

Det gis villedende påstander som “Skiføret vårt er i ferd med å smelte bort”.

Det er valgt å benytte 1971-2000 som en definisjon på “dagens klima”. Det forklares ikke hvorfor man ikke benytter den gjeldende klimanormalen som er 1991-2020. Dette er den siste 30 års perioden, og perioden som best reflekterer det vi kan anse som “dagens klima”. Mange unge i dag vil aldri ha opplevd det NRK definerer som “dagens klima” dersom de er født etter 2000.

Artikkelen forteller heller ikke om at vintertemperaturene har variert gjennom 1900-tallet, og at perioden før slutten av 1980-tallet var relativt kjølig. Det skjedde et markant skifte rundt slutten av 1980-tallet.

Værstat har tidligere vist til videokonferansen “Klimastatus 2020”, hvor Hydrolog Ole Einar Tveito svarer på spørmål angående dette klimaskiftet. Tveito er tydelig på at man ikke vet hva dette skiftet skyldes:

Det vi har sett i seriene våre, at årene rundt 88/89 var veldig varme og veldig våte år – spesielt i Sør-Norge. Årene før var faktisk veldig kalde. Det vi har sett på når vi har analysert seriene er at hele temperaturen, spesielt om vinteren gjør et hopp oppover. (…) Det virker som vi gikk inn i en litt annen type temperaturregime rundt 1990. Årsakene til det har vi ikke helt klart å avdekke, så det er noe vi har lyst til å se nærmere på.

Ser vi et skifte i NRKs klimajournalistikk?

Værstat ser positivt på den nye viklingen til NRK, og endret fokus fra ekstreme og verst tenkelige fremtidsscenarioer til mer realistiske beregninger hvor man også peker på usikkerheten.

Det er dog viktig å påpeke svakhetene som fortsatt er i dekningen, og man har fortsatt en vei å gå.

Men dersom dette er et uttrykk for en ny retning til en mer nyansert og balansert dekning, så kan dette på sikt bidra til økt tillitt til NRK og lavere polarisering i samfunnet.

---

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

• Følg Værstat på Facebook, Twitter eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold!

• Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde: Faksimile fra nrk.no.