Værstat har fått henvendelser angående en ny artikkel fra NRK om utviklingen i klimaet. Artikkelen gir en kommunevis oppsummering av beregninger om fremtidsklimaet i Norge.

Artikkelen minner om en villende styrtregnartikkelen tidligere i år som Værstat skrev om. Det skattefinansierte NRK, som har skrevet artikkelen, har tilsynelatende brukt store ressurser i imponerende grafikk og animasjoner, og kommunevis tilpasning.

Værstat er skeptisk overdreven brukt av grafikk og animasjoner, som ofte fører til at god faktaopplysning og nyanserte opplysninger nedprioriteres. Har det skjedd også i dette tilfellet?

Værstat gjennomgår temaene temperatur, styrtregn og havstigning. I tillegg gjennomgår Værstat klimascenariene fra FNs klimapanel (IPCC) som artikkelens datagrunnlag bygger på.

Kort om NRKs artikkel om fremtidig norsk klima

Bildet ovenfor er et utklipp av forsiden til NRK, som møtte NRKs lesere søndag formiddag. Artikkelen gir en “klikkvennlig” overskrift med en oppsiktsvekkende påstand.

Hvordan kan NRK stadfeste at vinteren “vil forsvinne” mange steder? Har de belegg for en slik påstand?

Artikkelen gir mulighet til kommunevis tilpasset innhold. Nedenfor viser et vidt spekter av mindre og større kommuner som er tilgjengelig.

En slik tilpasning av innhold vil mest sannsynlig føre til at leseren oppfatter innholdet som mer relevant og engasjerende. Værstat sin gjennomgang tar utgangspunkt i innholdstilpasset artikkel for Oslo.

Kort om utslippsscenariene for klimaet fram til 2100

NRKs artikkel baseres på IPCCs (FNs klimapanel) fremtidsscenarier for klimagasskonsentrasjon (oppgitt i CO2-ekvivalenter).

Vi ser at det er tre scenarier som gjør et anslag på klimagasskonsentrasjon fra 400 til i overkant av 700 deler per million (ppm). Det var også inkludert et “verst tenkelig” scenarie, langt over de andre scenariene.

Dette anslaget er kalt “RCP8.5”, og oppgir en konsentrasjon på rundt 1.250 deler per million i 2100 (rundt 3 ganger konsentrasjonen i år rundt 400).

NRK har tidligere skrevet om dette scenariet og har referert klimaforsker Judith Curry som beskrivet scenariet på følgende måte:

“RCP8.5 forutsetter en marerittaktig verden – selv uten at man tar klimaendringer med i beregningen, i følge klimaforsker Judith Curry, ved Georgia Institute of Technology (judithcurry.com).

Dette er en verden med rask befolkningsvekst, hvor verden har hele 12 milliarder mennesker innen 2100. Det har vært få teknologiske fremskritt, lav økonomisk vekst en massiv økning i fattigdom. I tillegg bruker verden mye energi og har høye utslipp.”

Glen Peters fra Cicero sier dette om RCP8.5 ifølge NRK i samme artikkel:

“Glen Peters mener at verst tenkelig-modellen har blitt fremstilt som mer sannsynlig enn den faktisk er, både av makthavere, medier og forskere. Fokuset har i overkant blitt på det ekstreme.

– I mange år har denne «business as usual»-frasen blitt brukt, uten at forskere og mediene har reflektert nok over hva det betyr. Kommunikasjonen har vært for dårlig. Nyansene har forsvunnet.“

I fotnoten “Hva betyr middels utslipp” sier NRK følgende om RCP8,5: “Dette scenariet blir ofte kalt «business as usual», fordi det forutsetter at vi ikke tar noen klimahensyn i det hele tatt.” Dette er en altså utbredt feilaktig oppfattelse, som NRK velger å fortsette å fremsette.

NRK tar i artikkelen utgangspunkt i beregninger for RCP4.5, og kaller dette “middels gode klimakutt”. Det er uklart hva NRK mener med å “kutte klima” (de mener antagelig reduksjon i utslipp av klimagasser).

Artikkelens forhold til usikkerhet

Det er som er bra i artikkelen er at NRK har begynt å forholde seg til usikkerheten i modeller som forsøker å forutsi fremtiden. Godt ute i artikkelen kommer NRK med dette forbeholdet:

Man må klikke på “Om usikkerheten” for å få en videre presisering av hvordan de har ønsket å forholde seg til usikkerheten:

“Gjennom saken vil du legge merke til dette ved at at vi skriver «anslag» og «beregninger» og «omtrent» flere steder. Da sikter vi til nettopp denne usikkerheten, som vi håper du vil ha i bakhodet mens du leser.”

Men har NRK levet opp til denne bruk av forbehold når de kommer med påstander om fremtiden? (Les gjennom artikkelen til NRK og vurder selv).

Dersom man ønsker å forstå mer om usikkerheten bør man lese rapporten Klima i Norge 2100 (som Værstat antar mye av NRKs artikkel bygger på).

Om naturlige variasjon og modellusikkerhet skriver rapporten følgende (side 139):

• “Usikkerheter knyttet til naturlig variasjoner skyldes delvis at klimasystemet er ikke-lineært og kaotisk, og delvis at framtidige forandringer i naturlige pådrag som solinnstråling og vulkanutbrudd ikke er kjent.”

• “Modellusikkerhet er knyttet til vår manglende forståelse av klimasystemet, begrenset evne til å implementere forståelsen i et numerisk matematisk rammeverk samt begrenset regnekapasitet på dagens superdatamaskiner. Man kan dele denne usikkerheten i en parametrisk og en strukturell del.”

Det hersker altså stor usikkerhet ved modellers evne til å forutsi fremtiden, og hvordan den naturlige variasjonen i klimaet utvikler seg i årene frem til 2100 ifølge rapportforfatterne.

Påstander om fremtidens temperaturer

NRK kommer med en oppsiktsvekkende påstand om temperaturutviklingen i Oslo. De påstår at temperaturen i Oslo øker med 2,6 grader frem mot neste århundreskifte (årsgjennomsnitt 2071-2100 mot 1971-2000).

NRK har i dette ikke levet opp til hva de beskrev at de skulle gjøre i “Om usikkerhet”. De bruker ikke ord som “anslag”, “beregninger” eller “omtrent” når de beskriver temperaturutviklingen.

Hva sier Norsk klimaservicesenter om anslagene for temperaturutvikling i Oslo? (som Værstat antar NRK har tallene sine fra).

Norsk klimaservicesenter oppgir fremskrivningene for klimagasskonsentrasjonsscenariet RCP4.5 med usikkerhetsspredning. NRK velger å oppgi tallet uten spredning, og kan derfor gi inntrykk om lavere usikkerhet i anslaget.

Viktig! Norsk klimaservicesenter arbeider nå med å korrigere nettsiden “Klimafremskrivninger” etter henvendelser fra Værstat. Nettsiden i sin nåværende form er villendende da nettsiden blant annet manipulerer y-aksen når man endrer klimascenarie. Les gjennomgangen til Værstat her: Den filtrerte klimahistorien

Det er også viktig å forstå at temperaturfremskrivninger forutsetter en gitt klimasensitivitet. Det vil si hvordan temperaturen endrer seg med en gitt endring i konsentrasjon av klimagasser. IPCC har ifølge Met Office estimert at den kortsiktige oppvarmingen ved en dobling av atmosfærisk konsentrasjon av CO2 (TCR) er sannsynligvis mellom 1,0 og 2,5 grader, og ekstremt usannsynlig er over 3 grader.

Det hersker altså (naturlig nok) usikkerhet også ved klimasensitiviteten.

Påstander om høyintensitetsnedbør

Når vi kommer til påstander om høyintensitetsnedbør (såkalt styrtregn), så kommer NRK også her med en bastant påstand.

Her mener man at tallet er “noe høyt”, og forklarer dette med myndighetenens ønske om sikkerhetsmargin. Men er det riktig?

I “Sikkerhetsmargin, hvorfor det?” for klarer NRK følgende (min uthevelse):

“Klimapåslagene er myndighetenes beskjed til kommuner og innbyggere om hvor mye vann vi må ruste oss for mot slutten av århundret. I Norge skal myndighetene være «føre var», derfor ber de oss planlegge for en litt verre fremtid enn den vi sannsynligvis får. Tallene NRK har fått tilgang til om styrtregn er altså forholdsvis høye, fordi de inkluderer en sikkerhetsmargin. I praksis betyr det at tallet tar utgangspunkt i at klimagassutslippene blir høye (RCP8.5).”

Klimapåslaget for endring i timesnedbør er altså basert på det urealistiske “verst tenkelige scenariet”, og ikke “litt sikkerhetsmargin” som NRK påstår utenfor fotnoten.

NRK forklarer ikke hvordan det kan ha seg at norske myndigheter baserer “føre-var” anslag på verst tenkelige fremtidsscenarie, og om dette er normal praksis for norske myndigheter.

Værstat har tidligere skrevet om høyintensitetsnedbør, og mener at forskningen har klare mangler. Les mer her: Mangelfull forskning om styrtregn

Påstander om havstigning

Det er riktig som er beskrevet i artikkelen at det det forventes lite havstigning i Oslo dersom anslått RCP4.5-scenarie med anslått klimasensitivitet viser seg å inntreffe. Mye av grunnen til dette er at vi mange steder i Norge har landheving.

Kartverket har gjort ansalg for fremtidig havstigning.

Som Kartverket skriver så er det stor usikkerhet vedrørende fremtidig havstigning i Norge (vist med spenn i lysere farger). Usikkerhetsspennet for RCP4,5 (i blått) er betydelig.

For Oslo (øverste graf til venstre ovenfor) er det anslått ingen havstigning (med spenn fra ca. +0,2 og -0,2 meter), grunnet at landhevningen oppveier for anslått havstigning.

Likevel påpeker NRK at myndighetene mener Oslo må ta høyde for 46 cm havstining, “for sikkerhets skyld”.

NRK velger også å påpeke at det verste med havstiningen man altså ikke forventer i Oslo er stormflo.

Feil om skrekkscenariet NRK ikke skulle bruke så mye av i artikkelen

NRK skriver i en fotnote at man skulle hovedsakelig skrive om middelscenariet (RCP4.5) forskere nå hevder er mest sannsynlig (med unntak av klimapåslag om høyintensitetsnedbør).

Men, mot slutten av artikkelen blir skrekkscenariet (verst tenkelig/RCP8.5) trukket betydelig frem (med mørkere bakgrunnsfarge), som man hevder “man ikke kommer utenom”.

I artikkelen skriver NRK følgende (min uthevelse):

“Det er ikke lenge siden vi var på vei mot dette skrekkscenariet. Men heldigvis ser det ikke sånn ut lenger, fordi vi har begynt å ta klimahensyn mange steder i verden. For eksempel ved å stenge kullkraftverk og bygge solceller.

Bare ved å gjøre litt, bare ved å starte klimakampen, har vi altså fått fremtiden til å se litt mindre skrekkelig ut for Oslo og verden.”

Dette skriver NRK i den relaterte fornoten (min uthevelse):

“Kort sagt mener disse forskerne at RCP8.5-scenariet ble laget i en tid, på slutten av 2000-tallet, da ting så enda mørkere ut enn i dag. Siden den gang har verden beveget seg i riktig retning på en del måter. Det er blitt mye billigere å bygge vindenergi og solenergi, og mange land har kuttet kraftig i bruken av kull. Det gjør at vi ikke lenger er på vei mot skrekkscenariet, for skrekkscenariet forutsetter at vi ikke tar noen som helst klimahensyn.

For at vi skal havne i dette scenariet, må verden antagelig begynne å reversere masse klimapolitikk som allerede er innført, sier Glen Peters ved Cicero Senter for klimaforskning.”

Her påstår NRK altså at RCP8.5-scenariet ble brukt riktig på slutten av 2000-tallet, og at verden “så enda mørkere ut enn i dag”. Men er dette riktig?

CarbonBrief.org har en omfattende artikkel der de gjennomgår forskningen rundt RCP-scenariene og den etterfølgende bruken. De konkluderer på følgende måte (fritt oversatt):

De som laget RCP8.5 hadde ingen intensjoner for at det skulle representere det mest sannsynlige “business as usual”-utfallet, og understreket at “ingen sannsynlighet eller preferanse er gitt” til noen av de spesifikke scenariene. Den etterfølgende bruken som sådan representerer et sammenbrudd i kommunikasjonen mellom energisystemmodellere og klimamodellfellesskapet.

Samtidig som at det å modellere potensielle verst-tenkelige utfall er viktig, så er det også et behov i å undersøke et større utvalg av ingen-policy utfall – og majoriteten av disse vil resultere i lavere fremtidige utslipp.

Dersom CarbonBrief.org har rett i sin oppsummering representerer NRK sin fremstilling av grunnen til at medier og forskere nå går bort fra bruken av RCP8.5 grovt misvisende og feilaktig.

Det er altså ikke at fordi “vi har begynt å ta klimahensyn mange steder i verden” som er grunnen til endring i kommunikasjon om fremtiden – det er at media, myndigheter, forskere og aktivister i årevis har videreformidlet feilinformasjon og misforståelser om fremtidsmodeller.

NRKs artikkel må gjennomgå omfattende korrigeringer eller trekkes tilbake

Værstat mener det er uakseptabelt at en artikkel med betydelige feil og villeding ble publisert av NRK.

Enten må NRK rette opp i feilene, eller så må artikkelen i helhet trekkes tilbake.

Det er ikke første gang Værstat mener NRK villeder i artikler om vær og klima, les mer her:

NRK retter feil i artikkel om Svalbard – skylder på «teknisk feil»

Villedende om styrtregn fra NRK

Spekulativ artikkel om Svalbard fra NRK. Er det hold i bekymringene?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg oss på facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Bilde av brotiN biswaS fra Pexels