Mangelfull forskning om styrtregn

Værstat.no gjennomgikk 20. juli artikkel fra NRK om nedbør med høy intensitert, og konkluderte med at artikkelen var villende i sine påstander som såkalt styrtregn (også kalt «ekstremnedbør» av NRK), og kobling til skredhendelser. Værstat finner ikke dekning for en del påstander om styrtregn i NRKs artikkel.

I Værstat sin gjennomgang ble det vist til relevant forskning om temaet.

Saken har høy aktualitet grunnet bekymringer rundt konsekvenser ved beregnede økte nedbørsmengder i Norge i årene fremover. Derfor ønsket jeg å vurdere forskningen i lys av observert nedbørstatistikk.

Det er viktig å presisere at fokuset for forskningen har vært nedbør med høy intensitet i sommermånedene (juni, juli og august). Det er da temperaturen er høyest, og vi forventer de fleste episodene med høy nedbørsintensitet. Førland m.fl. 2015 begrenset forskningen til sommermånedene av denne årsaken (og manglende data for andre måneder).

Det er også viktig å presisere at vi har sett økte nedbørsmengder siden 1900, men at økningen i hovedsak er kommet i vintermånedene, hele perioden sett under ett (se oversikter hos Meteorologisk institutt).

Nedbørsstatistikk 1900 til 2005 (sommer)

For å forstå utviklingen bør vi se statistikk over en lengre tidsperiode. Jeg finner en relevant forskningsrapport fra 2006. Rapporten undersøker, og signifikanstester, nedbørsutviklingen over 105 år, og benyttes av Meteorologisk institutt for å beregne nasjonale oppdaterte gjennomsnitt i egen nettside.

Denne forskningsrapporten er tidligere omtalt i værstat.no som gjennomgår forskningens resultater vedrørende norsk temperaturutvikling gjennom 1900-tallet. Les artikkelen her: Økte temperaturene i Norge i løpet av 1900-tallet?

Som nevnt tidligere er nedbørsmengden i Norge økt siden 1900, men hva er skjedd i sommermånedene?

Meteorologisk institutt, nedbørsstatistikk for sommermånedene (juni-august)

Gjennom 1900-tallet så vi to perioder med trend under normalen (1900-1920 og 1968-1980), og resten av perioder fram til 2019 har vært over normalen. I perioden etter 2011 ser vi ingen økning i sommernedbøren over tid.

Forskning ser bort fra perioder over normalen før slutten av 1960-tallet

I NRK-reportasjen ble det lagt høy vekt på forskeres opplysninger om at hyppigheten i styrtregnhendelser er økt de siste tiårene.

Det man ikke nevner er at den lange tidsserien fra 1900 til 2019 viser at den langsiktige trenden i nedbørmengden gjennom sommeren svinger mellom 90% og 110% av normalen.

Hva er årsaken til at tidligere perioder med høyere nedbørmengde ses bort fra?

Meteorologisk institutt, Værstat har lagt til perioder brukt i Førland m.fl. 2015

Jeg fant spesielt to forskningsrapporter, som jeg antar underbygger påstandene som fremsettes i NRK om utviklingen i styrtregn.

Først gjennomgikk vi NGI-rapporten fra 2013 som gjennomgår endringer i nedbør siden 1957. Denne ser på maksimal nedbør gjennom hele året, er derfor ikke relevant for å vurdere endringer i nedbør med høy intensitet. Da slikt forventes i sommermånedene.

Neste rapport var Førland m.fl. 2015 som vurderer nedbørsutvikling i sommermånedene, og forsøker å klargjøre utviklingen i spesielt høyintensitetsnedbør. Tidsperioden som er begrenset i studien er vist i rød boks i grafen ovenfor.

Når man fokuserer på en periode som starter i en relativ lavnedbørsperiode, og ender i en relativ høynedbørsperiode, så er det naturlig at man vil kunne konkludere med at vi har sett en økende trend. Men kan det være at trenden er syklisk?

Hva er årsaken til at man velger å starte nedbørsdataseriene slik?

Forskningen forsøker å bruke korttidsmålinger for nedbør under 1 time, men utfordringen er at slike måleinstrumenter ikke ble tatt i bruk før 1967-1968:

De første målestedene med vippepluviometre (norskproduserte PLUMATIC-målere)
ble etablert i 1967 og 1968. Noen få stasjoner har vært i drift i mer enn 40 år, mens
andre stasjoner bare har serier som omfatter noen få år.

Dette synes derfor å være årsaken til påstandene om at episoder med såkalt styrtregn har vært økende – uten å nevne perioden før 1968.

Har sommernedbøren økt siden 1900?

Forskningen som danner grunnlag for Meteorologisk institutts grafer over nedbørsutviklingen har gjort signifikanstesting av trenden i sommernedbør siden 1900.

Tabell 5 fra Hanssen-Bauer m.fl 2006. Danner grunnlag for Meteorologisk institutts grafer.

Rapporten har brukt to forskjellige metoder for beregning av regionsmessig dataserier (grid- og stasjonsbasert). Les mer om dette i dybdeartikkel om temperaturutviklingen i Norge på 1900-tallet.

Tabellen viser tydelig at for sommermånedene (Su) så er det kun funnet signifikant trend i to regioner i Norge (RR11 – Nord-Norge ekskl. deler av Finnmark, og RR13 – Nord-Finnmark). Trenden er signifikant på 10%-nivå på gridmetoden for R11, og 1%-nivå på stasjonsmetoden for begge regioner.

Disse funnene stadfestes også i rapporten «Climate in Norway 2100» (Hanssen-Bauer m.fl. 2017), skrevet på vegne av Miljødirektoratet i 2017 (tabell 3.3, side 21). Denne rapporten beregner signifikans i trend frem til 2014.

For resterende regioner, inkludert Vestlandet, så er det altså ikke funnet noen signifikant positiv trend i nedbørmengdene i sommermånedene i Norge over lengre tid. Hva er årsaken til at dette ikke informeres om i NRK-reportasjen?

Hva bør vi fokusere på?

NRK-reportasjen tar likevel opp et viktig tema, og situasjonen de siste årene har vært dramatisk slik vi så gjennom forsikringsskadestatistikken. Nesten 10 ganger høyere antall saker i 2018 enn et «normalnivå» på 80-90-tallet.

Når vi vet at vi mest sannsynligvis ikke har sett dramatiske endringer nedbør gjennom 1900-tallet, hva kan da utviklingen skyldes?

NIFS-programmets sluttrapport fra 2016 kan gi oss et bilde av situasjonen:

(…) etterslep i vedlikehold kombinert med inngrep i nedbørsfeltene er blant hovedårsakene til flom- og skredrelaterte skader på infrastruktur og bygninger.

Tar vi etterslepet i vedlikehold, og sikring av dreneringsveier alvorlig? Og vil konsekvensene ved fortsatte vedlikeholdsetterslep, og utbygging i nedbørsfelt føre til tapte liv i årene framover?

Når det gjelder årene fremover, så kan Miljødirektoratet forsikre oss om at vi forventer ingen endringer de neste 10-20 årene grunnet naturlige variasjoner i klimaet, og ber oss om å se bort fra klimaframskrivninger ved utbygging med tilsvarende levetid:

De neste 10-20 årene vil de naturlige variasjonene i klimaet dominere over de menneskeskapte klimaendringene (...), anbefales å bruke mest mulig oppdaterte data (observasjoner og/eller beregninger) for dagens klima i stedet for klimaframskrivinger.

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer og værstatistikk? Følg oss på facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer slikt innhold? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Illustrasjonsbildet er brukt med tillatelse fra nextvoyage fra Pixabay

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.