Villedende om styrtregn fra NRK

Søndag 19. juli publiserte NRK Vestland en påkostet reportasje om styrtregn, som baserer seg på erfaringene fra Jølster 30. juli 2019 der en person mistet livet. Det dramatiske været skildres gjennom bilder, video og animasjoner. Vi følger spesielt en families skrekkopplevelser.

Overskrift og undertittel (i gult) gir inntrykk at endringer i været har bidratt til hendelsene:

Skjermbilde fra NRK Vestland 20. juli 2020. Aktuell sak: «Anita og Casper blei fanga mellom to ras» med undertittel «Styrtregn kjem oftare og kraftigare».

Det opplyses om at kildegrunnlaget for påstander om styrtregn er basert på intervjuer: «Opplysningane om styrtregn er basert på intervju med professor i meteorologi ved Universitet i Bergen og ved Bjerknessenteret for klimaforsking, Asgeir Sorteberg og forskar ved Meteorologisk institutt og leiar for Norsk klimaservicesenter, Anita Verpe Dyrrdal

Værstat.no syntes grunnlaget for påstandene som fremmes i artikkelen var manglende, og tok derfor en nærmere kikk på de faktiske forhold.

Forskningsgrunnlag rundt værfenomenet styrtregn

Oppdatering 26. juli: værstat.no har en ny artikkel som går dypere i forskningen relatert styrtregn. Les mer her!

Værstat.no finner noen få aktuelle forskningsrapporter som er relevante for å belyse utviklingen i styrtregnhendelser og ulykker tilknyttet slike værfenomen i Norge. Da NRK ikke gir direkte kildehenvisninger, må Værstat anta hvilken forskning som benyttes.

Rapporten «Dimensjonerende korttidsnedbør – Naturfareprosjektet Dp 5 Flom og vann på avveie, Førland m.fl. 2015» er en omfattende rapport som kan kaste lys på utviklingen i enkelte målestasjoner og styrtregnhendelser etter 2010.

Rapporten «Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway (InfraRisk), NGI rapport nr. 20091808-01-R» gir et bilde av utviklingen i styrtregnhendelser i perioden 1961-2010.

Utfordringen ved slike værfenomen som styrtregn er at de er meget lokale, og man fanger sjelden slike fenomener i offisielle målestasjoner. Man bruker derfor beregnede dimensjonerende verdier (IVF) for å studere fenomenet.

Oppdatert 3.8.2020: Fjernet tekst om IVF-verdier. Norsk Klimaservicesenter har gitt beskjed om at det er tilgjengelige IVF-verdier for enkelte stasjoner oppdatert 2017 (med mist 10 år med data) dersom man klikker seg forbi advarselboks, men at estimerte verdier for hele landet (gridbaserte verdier) ikke bør brukes per nå. Det jobbes med ny metodikk for å få frem oppdaterte verdier ila. høsten 2020 eller våren 2021. Etter nærmere gjennomgang ser jeg ikke relevansen i vurderingen av eventuelle trender over tid, da verdiene som er tilgjengelige er statiske, og har derfor fjernet avsnittet.

Dersom det er faktagrunnlag utover dette som værstat ikke har fanget opp, så ta kontakt!

Faktasjekk av påstander om styrtregn – økende frekvens de siste tiårene?

NRK-saken legger frem to påstander om styrtregn. Vi gjennomgår først følgende:

NRK skriver: «Slike kraftige, kortvarige byer har det vorte stadig fleire av dei siste tiåra

NGI-rapporten gir følgende oppsummering av funnene for utviklingen i maksimum ett-døgns nedbør:

Merk: Blå farge angir økning, rød farge reduksjon. Mørk farge angir signifikant trend, lys farge angir ikke-signifikant trend.

Vi ser at påstanden om økende frekvens er unyansert, da vi ser størst økning i perioden 1961-1990. Siste periode 1981-2010 ser vi er varierende med størst areal med redusert signifikant trend (Sør-Norge og Midt-Norge).

Området rundt Jølstravatnet har vist en positiv trend, det er dog usikkert om den er signifikant før perioden 1981-2010.

Værstat.no mener det er villendene å hevde det blir stadig flere styrtregnhendelser de siste tiårene.

Faktasjekk om påstander om styrtregn – viser de aller fleste målestasjoner en økning?

Vi gjennomgår neste påstand:

NRK skriver: «På dei aller fleste vêrmålestasjonane ser ein det same: Episodane med styrtregn skjer hyppigare.«

Førland m.fl. 2015 gir oss et innblikk i de enkelte målestasjonenes utvikling.

Utfordringen for denne forskningsrapporten var at datagrunnlaget var mangelfullt og de fleste målestasjonene tilfredstilte ikke kriterier for å kunne beregne trender for perioder under et døgn.

Kun 9 serier for høyeste sommernedbør ble godkjent etter kriteriene. 7 på
Sørøstlandet, og 2 i Midt-Norge. Dette må sies å være et relativt beskjedent datagrunnlag for å gjøre konklusjoner for en eventuelt nasjonal trend. Rapporten konkluderer følgende:

«På grunn av det begrensede antall serier med nedbør av varighet under ett døgn, er
det vanskelig å få en oversikt over den romlige fordelingen av trender for ulike
varigheter.»

NRKs påstand om «På de aller fleste værmålestasjonene (…)» er direkte villedende, da de aller fleste målestasjonene ble ikke godkjent for slik analyse i relevant rapport (og ingen på vestlandet).

Kan trenden for maksimal nedbørsmengde i løpet av et døgn for målestasjonene underbygge NRKs påstand?

Her ser vi en overvekt av signifikante positive trender for perioden 1968-2014, men hovedsakelig på Østlandet, og Møre og Romsdal. De aller fleste målestasjonene viser ikke-signifikante trender (lys farge), og Vestlandet har kun to målestasjoner med signifikante trender (begge negative).

Værstat kan derfor ikke finne noen faktiske forhold som kan underbygge påstanden som NRK fremsetter.

Faktasjekk om påstanden vedr. naturskadestatistikk

NRK trekker i artikkelen konklusjon at trend i forsikringsskadestatistikk skal kunne vise utvikling i faktiske antall skred:

NRK skriver: «Samtidig kjem det fleire skred i sommarmånadane. Når skreda råkar hus og heim, blir skadar vi melder inn til forsikringsselskapa, registrert hos Norsk Naturskadepool. Frå 1980 og til i dag peiker skredstatistikken deira éin veg. Oppover.«

Norsk Naturskadepool, Naturskadestatistikk – Skred (1980-2020 per 20. juli 2020)

Denne statistikken gir flere spørsmål enn den besvarer. Det vises en eksplosiv økning i antall skredskader etter 2010, nesten 10 ganger nivået på 80- og 90-tallet i 2018.

Er slik skadestatistikk representativt for å gi et bilde av antall faktiske skred, og vil den eksplosive trenden fortsette?

Førland m.fl. 2015 gir i kapittel 6 en gjennomgang av noen hendelser som følge av kraftige regnskyll. Følgende tabell gir en oppsummering av hendelsene som er beskrevet i rapporten:

Årsakssammenheng for skader som følge av hendelser som følge av kraftige regnskyll, Førland m.fl. 2015

Kan det være at ny infrastruktur og økt bebyggelse er sårbar for normalt norsk klima? Vi ser at menneskelig påvirkning av dreneringsveier er årsak til de fleste skadene fra hendelsene som ble gjennomgått.

Norges befolkning er økt med 1,3 millioner siden 1980, en økning på 32%. 60% av denne økningen er skjedd i løpet av de siste 15 årene. Kan press på infrastruktur og økt menneskelig påvirkning på dreneringsveier forklare noe av den eksplosive økningen i forsikringsskader fra skred?

En slik lettvint bruk av forsikringsskadestatistikken for å underbygge påstander om økt antall styrtregnhendelser uten videre analyse synes å være villendene.

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer og værstatistikk? Følg oss på facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Mer styrtregn i hele landet i fremtiden?

NRK gir oss også ett innblikk i modelleringer av fremtidens vær, og viser til at det er beregnet at styrtregn vil forekomme i flere deler av landet.

NRK skriver:

«Også resten av landet må bu seg på meir styrtregn framover. Held den globale oppvarminga fram, vil episodane med ekstremnedbør bli fleire.»

«(…) så å seie alle klimamodellar viser at vi vil få styrtregn oftare, og at byene blir kraftigare.»

Men hva sier forskningsrapporer?

Førland et al. 2015 skriver følgende om styrtregn:

«Det er intens nedbør i løpet av 10 minutt til noen få timer som forårsaker de fleste flomskadene i bebygde strøk. Det er usikkert hvor realistisk beskrivelse nedskalerte verdier fra klimamodeller gir av korttidsnedbør i Norge, og det pågår arbeid (bl.a. i «ExPrecFlood»-prosjektet) med å etablere et bedre grunnlag for fremskrivninger av intens korttidsnedbør og styrtflommer

Kan en fersk rapport fra 2019 som bruker resultater fra «ExPrecFlood» underbygge NRKs påstander nærmere?

Dyrrdal og Førdal 2019 gir ikke nærmere prognoser for styrtregn i de korteste tidsspennene (f.eks. intens nedbør i løpet av 10 minutter), og skriver at det er store avvik i de 10-12 simuleringene som er gjort. Rapporten skriver følgende:

«Det er store usikkerheter knyttet til klimaframskrivinger for nedbør (se «Klimaframskrivinger»), samt store forskjeller mellom de ulike modellsimuleringene.«

Denne rapporten fra 2019 bruker kun RCP 8,5 (rapporten fra 2015 benyttet RCP 4,5 i tillegg) som gir et, ifølge klimaforskere, urealistisk bilde av fremtidige utslipp av klimagasser. RCP 8,5 er kalt et «worst-case» scenario, med betydelig økning i bruk av kullkraft og høy befolkningsvekst i årene fram til 2100, og fastsetter en CO2-sensitivitet som gir en gitt oppvarmingseffekt (8,5 W/m2 i dette scenariet).

Les mer om RCP 8,5 i Carbon Brief og fra klimaforsker Glen Peters (Cicero) gjengitt i NRK: Klimaforskere: – Stopp bruken av «verst tenkelig»-scenarioet.

NRKs bastante og unyanserte påstander om fremtiden fremstår villendene og uten forankring i forskning.

Se video som viser værfenomenet styrtregn!

Se unik time-lapse video av værfenomenet. Videoen viser hvor lokalt slikt styrtregn er. Det er ikke rart det er utfordrende å måle frekvensen av slike fenomen gjennom ordinære målestasjoner.

2 kommentarer

  1. NRK er et offentlig organ som er underlagt offentleglova. Man kan derfor rette innsynsbegjæringer til NRK som det er forpliktet til å besvare uten unødig opphold. En slik begjæring kan være krav om utlevering av dokumentasjon. Hvis NRK er ute av stand til å levere dette, kan en gå ut ifra at den ikke finnes.

    I motsetning til andre medier er NRK forpliktet av Stortinget til å gi balansert informasjon. Hvis det ikke gjør dette, kan det klages inn for Kringkastingsrådet. Dette er et supperåd hvis medlemmer ikke legger skjul på at de ikke gjør jobben sin noe enhver ved selvsyn kan beskue på videoopptak fra deres møter så man må belage seg på å gå videre til Medietilsynet eller overordnet departement som er Kulturdepartementet.

    Vi har allerede betalt flere milliarder kroner for dette.

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.