Det er vært et begivenhetsrikt år for Værstat.no i 2021, med ny statistikk og spennende saker.

Gjennom året har nettsiden hatt ca. 212.000 visninger som er en solid økning fra 2020 med 114.656. Bidragsytere finansierer driften, og over 1.000 har meldt seg på nyhetsbrevet!

Takk til alle som har fulgt Værstat gjennom året, og alle som har delt og likt innhold!

Værstat oppsummerer året med å trekke frem 8 bemerkelsesverdige saker dette året:

1. Den mest leste artikkelen

Saken “Nedbørsrekordene som forsvant” er den mest leste artikkelen i 2021.

Denne saken beskriver hvordan Meteorologisk institutt (MET) ga en misvisende fremstilling av nedbørsrekorder som ble satt på Tjøme 29. juli 2021.

Følgende konkluderte Værstat:

1. Tjøme har kun fem år med minuttnedbørsstatistikk (startet målinger i 2016) og Norge startet de første slike målinger i 1967.
2. Met har endret praksis og ser bort fra tidligere ad-hoc minuttmålinger og rekorder

Værstat viste også til VG-artikkel som viste at MET tidligere har operert med nedbørsrekorder som er høyere enn rekorden på Tjøme. Disse rekordene ses nå bort fra.

2. Ny innsikt om vinterværet – NAO indeksen spiller stor rolle?

I saken “Kan kjent værfenomen ha bidratt til økte vintertemperaturer i Norge?” viser Værstat en tydelig samvarians mellom NAO-indeksen og vintertemperaturavvik i Oslo.

En positiv NAO tenderer til å bidra med vestavær – mildt og nedbørsrikt vintervær. Mens negativ NAO tenderer til østavær – kjølig, tørt og vindstille vintervær.

Ved å beregne avvik fra gjennomsnittlig vintertemperatur, og sammenstille i en graf med NAO-verdier så indikerer det en samvarians.

De senere år har været tendert til positiv NAO, og mildt vintervær.

3. Bellona la frem konspirasjonsteori som omfattet Værstat

Den alvorligste saken i år gjaldt grove beskyldninger om Værstat fra Bellona.

I en pressemelding ble det fortalt at Bellona hadde fått 600.000 kr av Sparebankstiftelsen DNB til å spre en konspirasjonsteori om et nettverk der Værstat angivelig skulle ha vært en kilde.

I saken “Bellona trekker tilbake påstander uten belegg om blant annet Værstat” beskriver Værstat hvordan Bellona endret påstander, tall og tekst i nettartikkelen uten å gjøre lesere oppmerksom på endringene. De groveste beskyldningene ble trukket tilbake, og Aftenposten ble trukket inn som kilde i et angivelig nettverk som “sprer norskt klimaskeptisk innhold” sammen med Værstat.

Sparebankstiftelsen DNB ble (før endringene) gjort oppmerksom på at Værstat anså at de udokumenterte og grunnløse beskyldningene om Værstat ville utløse erstatningsansvar etter Skadeerstatningsloven § 3-6a.

4. Ny praksis i MET rundt fargebruk og kartprojeksjon

I en serie artikler gikk Værstat gjennom MET sin nye praksis rundt fargebruk og kartprojeksjon.

Værstat konkluderte med at saken var alvorlig, da en inkonsekvent farge og kartvisning gir misvisende bilder av faktiske forhold.

Saken “Ny praksis i Meteorologisk institutt – fargebruk «under kontinuerlig vurdering og justering»” gjennomgås MET nye praksis rundt fargebruk.

Saken “Feilinformasjon om «varmebølge» – feilaktig grafikk spredt av Meteorologisk institutt” viser hvordan feilaktig bruk av kartprojeksjon gir et fordreid bilde av temperatursituasjonen. Det ble også vist hvordan slik misinformasjon ble spredt videre av et tabloidmedie.

5. Hemmelighold i Arktisk råd

Saken “Hemmelighold i Arktisk råd – dokumenter holdes skjult og data utelates” viste hvordan et politisk styrt råd holdt informasjon skjult for offentligheten.

Det ble vist at temperaturutviklingen før 1970 ikke ble fremlagt i rapport til allmennheten og politikere (det såkalte “Summary for Policymakers”). Perioden som ble vist viser en jevn og relativt kraftig temperaturstigning fra 1970 til 2015, men man unnlot å vise den relativt kraftige nedkjølingen fra 1940 til 1970.

Kun “Summary for Policymakers” er publisert, Værstat avventer fortsatt offisiell publisering av den tekniske rapporten. Utkastet til hovedrapporten er hemmeligholdt (under såkalt “embargo”).

6. Værstat holdt foredrag

Værstat ble forespurt om å holde foredag for Klimarealistene i sommer. Dette var en god mulighet for å vise statistikk og hva Værstat holder på med.

Foredraget ble filmet og kan ses her: Foredrag: En reise i statistikk – fra vær til klima

7. Følg havisstatistikk for polområdene på Værstat!

Det ble publisert nye statistikker på Værstat i 2021, og den kanskje mest interessante er havisstatistikken. Statistikken blir automatisk oppdatert daglig.

Det er mye fokus på havisen, da det har blitt fremsatt dramatiske spådommer om fremtidig utvikling i havisen i Arktis.

Basert på denne statistikken ble det publisert et par saker som ble mye lest:

Fikk alarmistene rett om havisen i Arktis? Se hva som faktisk skjedde!

Mer is enn «vanlig» i Arktis – kun vær ifølge Cicero

8. Hemmelighold om Yr.no sin slettepraksis

Mot slutten av året har Værstat fulgt opp en spesiell sak. En av grunnene til at Værstat ble etablert at god, og tilgjengelig langsiktig statistikk ble fjernet fra yr.no.

Tilsvarende statistikk blir nå publisert for en del utvalgte målestasjoner på Værstat.no.

4. oktober i 2021 ble siste rest av de opprinnelige nettsidene til yr.no slettet, og med det så ble mye funksjonalitet borte.

Etter dette har Værstat fulgt opp saken ned innsynsbegjæringer for å forstå hvorfor man fjerner skattefinansiert innhold på denne måten:

NRK og MET ønsker hemmelighold om slettepraksis i Yr

Kulturdepartementet opprettholder hemmelighold om Yr.no

Tror dere statsapparatet vil tillate Værstat innsyn i beslutningene som ble gjort om Yr.no? Saken er ikke avgjort, så følg med 2022!

---

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på Facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når Værstat kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres, og om muligheten til å bidra økonomisk her.