Værstat har fulgt opp hvordan temperaturer er blitt kommunisert fra Meteorologisk institutt (Met) gjennom Twitter, og har en sak som ble spredt i Dagbladet kan karakteriseres som desinformasjon.

Twittermeldinger fra Met benyttes av hovedstrømsmedier som faktakilder og til bildebruk i artikler.

Feilinformasjon om «varmebølge» – feilaktig grafikk spredt av Meteorologisk institutt

Met nekter å fjerne desinformasjon om europeisk «varmebølge»

Etter Værstat publiserte disse sakene har det vært videre kommunikasjon med Met. Værstat har ønsket å komme til bunns i praksisen vedrørende fargebruk, da bruken har virket inkonsekvent.

Værstat kan nå dokumentere at Met har benyttet tre forskjellige temperaturskalaer på twitter gjennom mai. Den sterkeste rødfargen er benyttes fra henholdsvis 26, 28 og 30 grader.

Praksis gjennom mai – varierende temperaturskala

18. mai – sterkest rødfarge fra 26 grader, rødnyanse fra 2 grader

24. mai – sterkest rødfarge fra 28 grader, rødnyanse fra 4 grader

14. mai – sterkest rødfarge fra 30 grader, rødnyanse fra 6 grader

Værstat har også gått gjennom twittermeldinger fra januar 2021 til i dag, og ser at det er inkonsekvent bruk av temperaturskala gjennom hele året.

Det må merkes at en sterk rødfarge er et meget kraftig visuelt virkemiddel.

Det ser ut til at Met har begynt å være konsekvente med å oppgi temperaturskala etter at Værstat satte fokus på praksisen. Dette må være et minstekrav når man publiserer slike visualiseringer av temperaturer.

Hvilken praksis brukes på Yr.no sine nettsider?

Yr.no har et værkart på sine nettsider hvor man kan få frem tilsvarende visualiseringer av temperaturer gjennom døgnet i Nord-Europa (låst til polarstereografisk visning), eller Verden (låst til Mercator).

Les mer om Met sin praksis med kartprojeksjon på Twitter.

Dette værkartet benytter en fast temperaturskala for hele verden, og benytter også nyanser av gult mellom 1 og 20 grader. Sterkeste farger er forbeholdt temperaturekstremer over +50 grader og under -50 grader.

Værstats vurdering er at dette er en mer forståelig skala, da de fleste av oss oppfatter “rød” temperatur som en “varm” temperatur. En rødnyanse fra f.eks. 2 grader (publisert 18. mai på Twitter) er vanskelig å forstå begrunnelsen for.

Kommentar fra Meteorologisk institutt

Værstat spurte Met om praksisen med varierende bruk av temperaturskalaer og hvordan dette kommuniseres ut til publikum.

Kommunikasjonsavdelingen svarer:

De ulike palettene vi bruker er under kontinuerlig vurdering og justering, og derfor anser vi det ikke som nødvendig med en nyhetsartikkel eller lignende om slike endringer

Vårt mål er å forklare en værsituasjon på en enkel og forståelig måte for folk flest.

Når det gjelder temperaturskalaer bruker vi som nevnt før ulike temperaturskalaer for ulike årstider slik at det skal gi mening og være forståelig for folk. Vi har vanligvis med temperaturskala, men tar den bort i tilfeller der vi skriver det samme i teksten.

Videre presiseres det at man ikke viser hva fargene betyr når man visualiserer luftmasser. Det er Meteorologisk institutts vurdering at dette vil være forvirrende for folk.

Luftmassene kan ofte gi et visst inntrykk av hvordan temperaturene på bakken er, men nede på bakkenivå er flere faktorer som spiller inn på temperaturen: For eksempel skydekke og vindforhold. Det blir derfor ikke nødvendigvis like varmt eller kaldt på bakken som det ser ut til på for eksempel tweeten du viser til. Derfor ville det blitt feil å hatt en skala som viser temperatur på bildet. Det ville forvirret mer enn det oppklarte i dette tilfellet. Vårt mål her var å vise hvor stor kontrast det var akkurat nå på den varme luften over Russland og den kalde luften over Europa.

Met viser visere til Store norske leksikon som forklarer luftmassebegrepet, og viser en tradisjonell visualisering som flere har kjennskap til enn den nye fargevisualiseringen.

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på MeWe eller Facebook. Meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer slikt innhold? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.