Feilinformasjon om «varmebølge» – feilaktig grafikk spredt av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt (Met) publiserte 27. april en twittermelding som viste en fremstilling av meldte temperaturer for Europa og Midt-Østen.

Dette bildet har en tom alt-tekst; dets filnavn er image-11.png
Faksimile fra twittermeldingen

Meldingen fikk spredning i medier, med oppslag i Dagbladet «Varmebølge i Europa«.

Værstat gjennomgår grafikken, og finner at fargebruken og kartprojeksjonen sammen gir et svært misvisende representasjon av faktiske forhold.

Følgende konkluderer Værstat med:

  1. Kartprojeksjonen gir uproporsjonal fordeling mellom Midt-Østen og Europa.
  2. Kartprojeksjonen gir feilaktig fremstilling av breddegradene.
  3. Met oppgir ikke fargeskala eller temperaturspenn, er inkonsekvente i skalabruk.
  4. Temperaturer mellom forskjellige klimasoner er ikke sammenlignbare. Avvik mot normal må brukes.
  5. Twittermeldingen førte til feilinformasjon i Dagbladet.

1. Uproporsjonalt kart – et varmere Midt-Østen blåses opp

Store deler av grafikken domineres av blodrøde farger for Midt-Østen, men størrelsesforholdene ser feilaktige ut.

Etter å ha kontaktet Met, så viser det seg at instituttet har benyttet polarstereografisk kartprojeksjon. Det vil si at kartet er sirkelformet, med (i dette tilfellet) nordpolen som sentrum.

Dette bildet har en tom alt-tekst; dets filnavn er image-17-1024x423.png
Kartprojeksjoner, polarstereografisk (t.v.) og Mercator (t.h.). Met har benyttet kartprojeksjonen til venstre.

Det er utfordringer med å vise en kuleformet planet i kartprojeksjoner, og projeksjonene har sine styrker og svakheter. Polarstereografisk gir minst fordreining i polene, mens den mest dominerende kartprojeksjonen (Mercator) gir minst fordreining ved ekvator.

Forvrengingen i polarstereografisk projeksjon øker desto nærmere vi kommer motpolen (i dette tilfellet sørpolen).

I 2012 var det 500 år siden Gerhard Mercator ble født – mannen bak kartet som fortsatt har stor innflytelse den dag i dag, og som norske turkart baseres på. Les mer om Gerhard Mercator og utfordringene rundt kartprosjeksjon i Bjørn Geirr Hanssons (pensjonert geodesiker i Statens kartverk) artikkel i KART OG PLAN, Vol. 72, pp. 230–233.

Met har tatt et firkantet utsnitt av kartvisningen, som gir et fordreid bilde, da projeksjonen er ment til å vises som sirkel hovedsakelig i nærheten av polområder.

For å vise hvordan dette påvirker bildet, så viser vi Norge overlappet Saudi-Arabia:

Dette bildet har en tom alt-tekst; dets filnavn er image-19.png
Mets grafikk fra twittermeldingen, Norge plassert overlappet Saudi-Arabia

Hvordan er egentlig størrelsesforholdet? Tjenesten Comparea synliggjør forskjellen grafisk.

Dette bildet har en tom alt-tekst; dets filnavn er image-21.png
Comparea.org, Europa sammenlignet med Saudi-Arabia

Det er tydelig at Mets feilaktige bruk av kartprojeksjon gir et meget fordreid kartprojeksjon, som viser blodrøde områder uproporsjonalt større enn Europa.

2. Feilaktig fremstilling av breddegrader

Met tar i grafikken et firkantet utklipp fra en sirkelformet kartprojeksjon.

Nedenfor vises tilsvarende firkantet utklipp av polarstereografisk og Mercatorbasert kartprojeksjon.

Dette bildet har en tom alt-tekst; dets filnavn er image-22-1024x333.png
Kartprojeksjon tilsvarende grafikken i twittermeldingen til venstre. Polarstereografisk (t.v) og Mercator (t.h.), linjer viser avstandsforhold mellom London og Dubai og retning mot nord

Her vises hvordan projeksjonen fordreier breddegradene i polarstereografisk visning. Retningen mellom London og Dubai vises som horisontal.

Dette skyldes at mens normal kartprojeksjon viser retning mot nord som vertikal linje, så vises polarstereografisk nord som en retning mot sentrum i en sirkel.

Det gis ingen forklaring i twittermeldingen at kartprojeksjonen gir slike utslag. Grafikken gir en illusjon av at det meldes temperaturer over 30 grader i samme breddegrad som Norge og Island.

3. Villedende fargebruk og temperaturskala

Fargebruken i grafikken et et kraftig virkemiddel, der en sterk rød farge dominerer bildet. Dette gir et sterkt inntrykk på lesere.

Met bruker fargeskalaer for å representere temperaturer over et stort geografisk område, og opplyser til Værstat at de bruker sesongvise forskjellige skalaer. Instituttet er ikke konsekvensene med å informere om skalaen slik det vises nedenfor.

Å oppgi temperaturskala er meget viktig for at man skal forstå hva grafikken viser.

Dette bildet har en tom alt-tekst; dets filnavn er image-13.png
To tilsvarende twittermeldinger fra Met på samme dag (5. mai 2021). En vise med temperaturskala, en annen ikke. Lenker: venstre, og høyre.

Samtidig med at Met publiserer grafikker med temperaturskala som vist ovenfor, velger de å publisere «varmebølge»-grafikken med en annen fargeskala. Met opplyser at dette er vår/sommerskala.

Nedenfor oppgis grafikken med temperaturskala. Værstat måtte få tilsendt grafikken etter forespørsel til Met, oversikt over temperaturskalaer er ikke tilgjengelig på Yr.no sine nettsider.

Dette bildet har en tom alt-tekst; dets filnavn er image-14.png
Faksiksimile fra twittermeldingen, Værstat har lagt til temperaturskala tilsendt fra Met

Vi ser at denne skalaen fjerner blåfargen, og at laveste temperaturgrad er hvit (fra 6 grader og lavere).

Varierende og inkonsekvent bruk av temperaturskalaer villeder lesere.

4. Temperaturskalaen er ikke sammenlignbar mellom klimasoner

Temperatur er relativ, og 30 grader i slutten av april oppfattes forskjellig i Nord-Europa og i ørkenen i Saudi-Arabia.

En grafikk og melding som varsler «hetebølge» krever derfor sammenlignbar skala mellom forskjellige klimasoner.

Hvordan bør man vise temperaturer i en slik visning?

Dette bildet har en tom alt-tekst; dets filnavn er image-23-1024x324.png
Grafikk fra Mets twittermelding t.v., tilsvarende værmelding fra Tropicaltidbits.com t.h.

Til høyre ser vi en grafikk som viser temperaturavvik mot normal fra ca. samme tid (fra tropicaltidbits.com). Dette gir et bilde med referansepunkt, hvor man kan forstå hvor vi ser en «varmebølge».

I slutten av april ble det meldt temperaturer betydelig over normalen i Tyrkia, store deler av Europa ble det meldt temperaturer under normalen.

Dette bildet har en tom alt-tekst; dets filnavn er image-24-1024x454.png
Slik velger det europeiske klimabyrået Copernicus å fremstille temperaturer på tvers av klimasoner. Faksimile fra værrapporten for april 2021. Dette er faktiske registrerte temperaturer og ikke meldte temperaturer.

For å kunne forstå temperatursituasjonen i et bilde som viser flere geografiske klimasoner, så må avvik mot normal benyttes.

Det er vanskelig å forstå ut ifra anerkjent grafisk visning at det ble meldt noe spesielt unormalt høye temperaturer i noen større områder i Europa som kan karakteriseres som varmebølge.

5. Twittermeldingen var kilde til feilinformasjon i Dagbladet

På tross av at slike twittermeldinger gir et begrenset bilde av faktiske forhold, så har Værstat merket seg at slike meldinger brukes som kilder til nyhetssaker i norske medier.

Dagbladet benyttet twittermeldingen som kilde til en nyhetssak samme dag som publisering av meldingen.

I denne saken opplyses det om en angivelig meldt varmebølge i Europa.

Dette bildet har en tom alt-tekst; dets filnavn er image-25-1024x835.png
Feilinformasjon i Dagbladet om meldte temperaturer basert på Twittermedlingen, faksimile fra nyhetsartikkelen

Bakgrunnen for påstanden synes å være at Met skriver at det meldes om varmebølge i «sørøst i Europa».

Eneste områder som det ble meldt temperaturer over 30 grader i synes å være i Midtøsten, Nord-Afrika, Sentral-Asia (øst for det kaspiske hav) og Tyrkia. 3% av det tyrkiske landområdet er lokalisert i det europeiske kontinent (områder vest for Istanbul).

Totalt sett så gir nyhetssaken fra Dagbladet et så misvisende bilde av faktiske forhold at Værstat mener dette kan karakteriseres om spredning feilinformasjon. Den villedende grafikken og teksten fra Meteorologisk institutts twittermelding synes å være kilden.

Kommentarer fra Meteorologisk institutt

Værstat tok kontakt med Meteorologisk institutt, og kommunikasjonsavdelingen har svart på en rekke spørsmål.

Kommunikasjonsavdelingen svarer følgende på spørsmål om Meteorologisk institutt mener grafikken gir et godt bilde av temperatursituasjonen i Europa og Midt-Østen:

Ja, vi synes grafikken i kombinasjon med teksten i tweeten ga et greit oversiktsbilde over temperatursituasjonen i området.

Videre spurte Værstat om det er normal praksis i Meteorologisk institutt å selektivt unnlate å informere om viktige forutsetninger for grafiske fremstillinger som kan misforstås. Det svares følgende:

Nei, vi har ikke noe bevisst ønske om å bli misforstått, men i slike korte tweets må vi finne en balanse mellom det enkle og forståelige.

Videre presiseres følgende om Twittermeldinger (som brukes tildels ukritisk av en rekke medier):

Twitter er ikke et medium som egner seg godt til mye detaljert informasjon, så hovedpoenget her er å vise at temperaturene varierer i det viste området, gjennom ulike sjatteringer av rødt.

Det vi deler på Twitter skal utfylle værmeldingen, men ikke erstatte den. Vi oppfordrer derfor å sjekke Yr for nærmere detaljer dersom du er nysgjerrig på noe.

Værstat finner ingen utfyllende informasjon på Yr.no som kan kaste lys over grafikken som ble presentert i twittermeldingen.

Meteorologisk institutt svarer til Værstat at de skal vurdere om de bør få informasjon om temperaturskala på plass på yr.no.

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook eller MeWe eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer slikt innhold? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Illustrasjonsbilde: Meteorologisk institutt / Twitter

2 kommentarer

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.