Hemmelighold i Arktisk råd – dokumenter holdes skjult og data utelates

Værstat skrev 20. mai om en nyhetsartikkel i NRK i 19. mai i forkant av toppledermøtet i Arktisk råd. Her problematiserte Værstat at NRK ikke viste temperaturer før 1971 når man viste til en oppvarmingstrend i Arktiske strøk.

Når man unnlater å vise temperaturer før 1971 så skjuler man nedkjølingsperioden fra 1940-tallet til 1970-tallet, og en oppvarmingsperiode i forkant. Man gir da et unyansert bilde av temperaturutviklingen i Arktisk.

Værstat gjorde seg en del spørsmål rundt mediepresentasjonen før dette møtet. Spesielt at NRK viser til en rapport som ikke var publisert. Hva viste rapporten, og var det Arktisk råd som valgte å skjule perioden før 1971?

Bildet nedenfor viser hva NRK unnlot å vise. I rød ramme er perioden mellom ca. 1971 til 2015 (tidligere publisert av AMAP).

Faksimile fra AMAP, Værstat har lagt til arktiske trender i gult og ramme for signingperioden 1970-2015 i rød ramme. Gul sirkel viser bunnpunkt mellom topper rundt 1940 og 2015.

Rapportens tekniske grunnlag er ikke publisert

Værstat tok kontakt med AMAP som står bak rapporten som NRK viste til. Rapporten ble publisert etter møtet 20. mai.

AMAP er en arbeidsgruppe til Arktisk Råd, og leverte sammendrag (Summaries for Policymakers) til det Arktiske Ministermøtet som fant sted 20. mai.

Det viser seg at rapporten er en oppsummering (såkalt «summery for policymakers») av en teknisk rapport. Den tekniske rapporten er ikke publisert.

Oppummeringen gir en overfladisk gjennomgang, viser ikke temperaturutviklingen før 1971 og siterer ikke til fagfellevurdert forskning for påstandene som fremsettes.

Leder for AMAP, Rolf Rødven, forklarer til Værstat at den teknologiske rapporten gjennomgår layout og er forsinket grunnet COVID-19 (redusert kapasitet hos leverandør). Rødven tror rapporten er klar i løpet av sommeren/tidlig høst.

Værstat mottok et utkast av den tekniske rapporten. Det er gjennomført fagfellevurdering, men grafikk, språk og layout er ikke ferdigstilt. Værstat har ikke lov til å sirkulere, kopiere eller sitere fra utkastet før dokumentet formelt publiseres.

Rødven viser til det vitenskapelige grunnlaget til for eksempel temperaturdata baseres på en oppdatering av en fagfellevurdert artikkel Box et al. (2019) Key indicators of Arctic climate change: 1971–2017.

Hvorfor valgte Arktisk råd å se bort temperaturdata før 1971?

Oppsummeringen (summary for policymakers) viser kun til temperaturutvikling etter 1971. Den tekniske rapporten fokuserer tungt på dette, men viser også temperaturutvikling før 1971.

Værstat spurte Rødven om begrunnelsen for at man valgte å se bort fra perioden før 1971. Han henviste til forfattere fra Meteorologisk institutt som siteres på følgende:

Rapporten har fokus på utviklingen de siste ca 50 år for ulike klimaindikatorer, inkludert lufttemperatur. Det ble valgt å benytte tidsperioden fra 1971 til «i dag» (2019).

Ved å starte analysene i 1971 dekker dette perioden med den markante oppvarmingen i Arktis, som startet etter midten av 1980-tallet.

Videre vises det også til at det først var på 1960-70-tallet at den globale dekningen av termometre var noenlunde høy. Det henvises til en vitenskapelig artikkel om gjennomgår utviklingen i global dekning av termometre og som foreslår en ny estimering av historiske globale gjennomsnittsberegninger.

Allmennheten får ikke innsyn – dokumenter under «embargo» før møtet

På spørsmål på hvorfor rapporten ikke var tilgjengelig før møtet så svarer Rødven (noe forkortet):

AMAP er en arbeidsgruppe til Arktisk Råd, og vi leverer derfor våre sammendrag til det Arktiske Ministermøtet som fant sted 20. mai. Alle abeidsgruppenes leveranser er underlagt embargo av Arktisk Råd inntil møtet er over, 20. mai kl 1300 denne gangen.

Sammendragsrapportene var tilgjengeliggjort presse på forhånd, under embargo.

Embargoen pålegger involverte å avvente med å publisere informasjon inntil et gitt tidspunkt. Lignende embargoer brukes også innenfor vitenskapelig publisering, hvor involverte må avvente å tilgjengeliggjøre artikler eller lignende inntil dette er publisert av den vitenskapelige journalen (tidsskriftet, red.anm.).

Leder i Arktisk råd, Nina Buvang Vaaja sier følgende til Værstat om distribuering av rapporten (noe forkortet):

593 pressekontakter (…) fikk tilsendt en pressemelding med informasjon om ministermøtet og rapportene som skulle godkjennes der. Der stod det at dersom noen var interessert i å få en forhåndstilgang til rapportene (under forutsetning av embargo) kunne de henvende seg til AMAP-sekretariatet.

Værstat mottak liste over AMAPs pressekontakter og ser at informasjon ble sendt til hovedstrømsmedier og statsmedier som bl.a. Xinhua, NRK, SVT, Euronews, TV2, Bloomberg, The Guardian, AFP, AP, NTB, ITAR-TASS, Der Spiegel etc.

Det er tydelig at NRK har fått tilgang til rapporten og tilhørende data som ble publisert i nyhetssaken. NRK valgte å publisere sin artikkel 19. mai med henvisning til rapporten og datagrunnlaget – strid med embargoen.

Det ser ikke ut til å være begrensinger på hvem som kan motta slike dokumenter, men det forutsetter at man mottar informasjonen om muligheten, og kan forholde seg til krav om hemmelighold av informasjonen (embargo).

Blir «oppsummeringen for politikere» påvirket av politikere og byråkrater?

Rødven presiserer følgende (noe forkortet av Værstat) om arbeidet med oppsummeringen for politikere (summary for policymakers), og hvorfor det ikke gis kildehenvisninger og dokumenter holdes tilbake.

AMAP har delegater fra alle de arktiske landene. Disse er representerer ved et nasjonalt forvaltningsnivå, som regel i form av et direktorat eller departement.

Disse har hatt tilgang til tidligere versjoner av den vitenskapelige rapporten, med kildehenvisninger. Disse fikk også framlagt første utkast av Summary for Policymakers (SPM) før jul, hvorpå innholdet i disse har blitt sirkulert på deres hjemmeetater for å identifisere spørsmål. Eventuelle spørsmål blir rapportert til ekspertgruppelederne, og teksten i SPM presiseres der det er behov.

Teksten i SPM kontrolleres hele tiden mot den vitenskapelige rapporten for å unngå at presisjon tapes i den mer populærvitenskapelige framstillingen. De nasjonale delegatene rapporterer deretter til sin arktiske utsending (Senior Arctic Official, SAO) i Arktisk Råd.

SAO’ene gir sin uttalelse i Arktisk Råd, basert på faglige råd i fra sine nasjonale institusjoner. Denne uttalelsen danner igjen grunnlaget for de arktiske utenriksministernes uttalelse under det Arktiske ministermøtet, både individuelt og gjennom deklarasjonen.

Grunnlagsmaterialet er således tilgjengelig for de involverte gjennom hele prosessen.

Prosessen synes å være tilsvarende hvordan det jobbes med slike rapporter i IPCC (det mellomstatlige panelet vedr. klimaendringer), der folkevalgte og forvaltning har påvirkning på slike oppsummeringsrapporter.

Værstat sine betraktninger

Saken viser at det er eksempler på mangelfull åpenhet rundt viktige internasjonale politiske toppmøter, slik som møtet i Arktisk råd 19.-20. mai. Slike møter har stor innflytelse på folkevalgte og forvaltningsorganer, og har realpolitiske konsekvenser.

Normalt sett har slike politiske møter strenge krav til åpenhet og transparens i nasjonale politiske prosesser (f.eks. allment tilgjengelige saksdokumenter). Dette for å sikre en demokratisk kontroll på maktorganer.

Værstat mener gjennomgangene viser at det er mangelfull ettergåelse av fremstillinger og kommunikasjon som blir spredt fra slike organer.

Hvordan kan det ha seg at man ikke gir informasjon om den sykliske temperaturutviklingen i Arktiske strøk, og at man gir et unyansert dramatisk bilde som utelater 70 år med relevant temperaturdata?

Dersom det er riktig at man utelater 70 år med temperaturdata grunnet mangelfull tillitt til data før 1971 som følge av mangelfull målerdekning – så burde dette være svært relevant informasjon for folkevalgte, forvaltning, medier og allmennheten.

Kan vi stole på at endringsønsker til dokumenter som «summary for policymakers» fra politikere og byråkrater ikke har gått på bekostning på presisjonen og faglig integritet?

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook eller MeWe eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer slikt innhold? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

3 kommentarer

  1. Jeg overraskes ikke av embargo. Dette foregår i alle politiske saker av noe størrelse. Så lekkes det strategisk. Beste eksempelet nå om dagen er COVID19 og korona-tiltak. Her har kommunikasjon blitt selve våpenet for Regjeringen. Man er redd for å miste kontroll og presisjonen i dataene vil de selv ha steinkontroll på. Det kan være forståelig, men da må utgangspunktet ikke åpne for at man «tas» i etterkant for «bias». Skal det tjene et narrativ, vil det bli bråk i etterkant, og konspirasjonsteoretikerne er raskt på banen. Spørsmålet er hvorfor de valgte siste 50 årene. Oppvarmingen er jo signifikant uansett, men man forelegges kun den siste temperatur-stigningen. Dette er svak vitenskap, men visuelt talende. Dessverre er klima politikk. Og bra er det da at vaktbikkjer snuser rundt hele tiden…

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.