Arktisk råd møtes på Island – forskere unnlater å nevne temperaturer før 1971?

NRK publiserte 19. mai en nyhetsartikkel om et møte som Arktisk råd skal avholde.

I forbindelse med dette møtet ser det ut til at en ny rapport er publisert fra forskningssamarbeidet AMAP (Arktisk miljøovervåkningsprogram).

Forskere statskanalen har snakket med legger det frem som om arktisk har registert temperaturstigning «tre ganger raskere enn resten av verden».

Dette gir et dramatisk rammeverk for det politiske møtet. Hva hva viser faktiske forhold?

Værstat har fulgt opp saken ytterligere og viser hvordan Arktisk råd holder tilbake saksdokumenter, og belyser hvorfor forskere valgte å se bort fra 70 år med relevant temperaturdata. Les mer i Hemmelighold i Arktisk råd – dokumenter holdes skjult og data utelates.

Temperaturgrafen starter 1971 – hvorfor?

NRK referer til en forskningsrapport som det ikke lenkes til. Værstat må derfor anta at rapporten innholder det statskanalen viser til – temperaturendring siden 1971.

Grafen nedenfor viser en raskere stigning enn globale beregnede gjennomsnitt.

Faksimile fra nyhetsartikkelen i NRK. Beregnet temperaturendring fra 1971 til 2020, globalt og arktiske strøk.

Det gis ingen begrunnelse for hvorfor man velger 1971 som startpunkt i grafen.

Nedenfor vises tilsvarende graf fra AMAP med startpunkt 1900. Den gir et mer nyansert bilde.

Faksimile fra AMAP, Værstat har lagt til arktiske trender i gult. Gul sirkel viser bunnpunkt mellom topper rundt 1940 og 2015.

Bildet som NRK gjengir fra klimaforskere tar altså utgangspunkt i et bunnpunkt i en graf som utvikler seg syklisk.

Det er ikke akseptabelt at det ikke redegjøres for hvorfor klimaforskerne eller NRK videreformidler kun et utdrag fra med startpunkt 1971 fra en statistikk med data tilgjengelig fra 1900.

Kommunikasjonen om at økningen i arktisk er tre ganger raskere enn globalt, uten å presisere at dette gjelder fra et bunnpunkt til et toppunkt er svært misvisende.

Hva hevder fagfellevurdert forskning om utviklingen i Svalbards temperaturer?

Værstat har tidligere redegjort for fersk forskning som har undersøkt temperaturutviklingen i Svalbard. Trendene underbygger det vi ser i arktiske strøk.

Fritt oversatt fra konklusjonen i forskning fra Norsk polarinstitutt publisert i Polar Research:

Gjennom hele tidsspennet for temperaturserien har temperaturene for Spitsbergens vestlige klima gjort stegvise endringer. Endringene har vekslet mellom kalde og varme regimer: 1899-1929 var kaldt, 1930-1961 varmt, 1962-1998 kaldt, og 1999-2018 varmt.

Nordli, Øyvind, Wyszyński, P., Gjelten, H. M., Isaksen, K., Łupikasza, E., Niedźwiedź, T., & Przybylak, R. (2020). Revisiting the extended Svalbard Airport monthly temperature series, and the compiled corresponding daily series 1898–2018. Polar Research, 39.

Det store problemet med argumentasjonen som legges frem i NRK ligger i at man ikke forklarer den nesten tilsvarende dramatiske oppvarmingen i arktisk fra 1900 til ca. 1940.

Hvorfor utelater man dette faktum fra kommunikasjon til medier og politikere?

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på MeWe eller FacebookMeld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer slikt innhold? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Illustrasjonsbilde: Isbryter omringet av sjøis ved Longyearbyen havn, Spitsbergen, Svalbard (Norge).

3 kommentarer

  1. Som geolog og som har undervist om vær og klima på universitet er jeg opptatt av klima og klimaforskning. I denne sammenheng overraskes jeg ikke av start-tidspunktet for værstatistikken. Det som styrer NRK i deres såkalte objektive bidrag er at de er det jeg vil beskrive som karbondioksid-frelste.

  2. Alle vær- og klimastatistikker er tendensiøse. Slik har det alltid vært og vil nok ikke bli endret. Tidslinjen er det store problem – Det går for langsomt! – Kurver som viser våre istider basert på kjerneboringer er gjerne inndelt i titusen år – En hel istid er i størrelsen hundre tusen år (50 x vår tidsregning) – Her klarer ikke NRK og likemenn å være med. – Det er heller ingen ønske om å gå i dybden på dette – Husker en dyktig forsker som ville se på detaljene i bl.a. kjerneboring: Skjer det noe med en kjerne som bores ut fra flere hundre meters dyp og analyseres ved atmosfærisk trykk? – Les om «The Ice-core Man: https://www.heartland.org/publications-resources/publications/the-ice-core-man

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.