Hvordan ble 2021 temperaturmessig? Værstat gjør opp statistikken for en rekke norske målestasjoner.
Bli med å undersøk årets døgnverdier og langsiktige trender.
Værstat gir et overblikk man sjelden får se – med årsstatistikk på døgnbasis, tabellvisninger og årsverdier.
Alle statistikkene finner man her. Disse er interaktive og oppdateres daglig.
Oslo (Blindern) 7,2 grader årsmiddel
Først ser vi på døgnmiddeltemperaturene mot årene 1925 til 2020.
Temperaturene i Oslo i 2021 kjennetegnes ved relativt lave temperaturer i starten av året og i deler av våren, som vi ikke har sett så mye av i siste klimanormal (perioden 1991-2021).
Resten av året falt temperaturene innenfor temperaturspennet vi har hatt de siste 30 årene, med unntak av en periode med lave temperaturer i begynnelsen av vinteren mot slutten av året.
Neste statistikk vi ser på er tabellvisning over sesongmiddeltemperaturer.
Vi ser at vintermånedene trakk ned sett mot klimanormal 1991-2020, med 1,7 grader under normalen (-3,6 grader mot -1,9). Våren var tilsvarende normalen, mens sommeren og høsten var over normalen.
Til sist ser vi på utviklingen i årsmiddeltemperaturer over tid.
For Oslo har vi en sammenhengende temperaturserie for perioden 1837 til 2021.
Vi ser at temperaturene har steget siden 1800-tallet som vist gjennom den lineære stripete linjen i sort. 10 års middel (i rødt) har ligget over og under denne lineære stigningen, og spesielt forrige klimanormal 1961-1990 lå lavere enn lineær stigning.
De senere år har 10 års middel ligget relativt stabilt (siden begynnelsen av 2000-tallet). Perioden er kjennetegnet ved at vi har hatt færre år med relativt lave temperaturer tilsvarende 2010.
Spesielt to år skiller seg ut de senere år, 2014 og 2020 med henholdsvis 8,3 og 8,7 grader årsmiddel.
Bergen (Florida) 8,5 grader årsmiddel
Først ser vi på døgnmiddeltemperaturene mot årene 1904 til 2020.
Temperaturene i Bergen i 2021 kjennetegnes ved relativt lave temperaturer i starten av året som vi ikke har sett så mye av i siste klimanormal (perioden 1991-2021).
Resten av året falt temperaturene innenfor temperaturspennet vi har hatt de siste 30 årene. Været i Bergen synes å kjennetegnes med større variasjoner i døgnmiddeltemperaturer enn Oslo.
Neste statistikk vi ser på er tabellvisning over sesongmiddeltemperaturer.
Vi ser at vintermånedene trakk ned sett mot klimanormal 1991-2020, med 1,8 grader under normalen (0,9 grader mot 2,7). Våren var tilsvarende normalen, mens sommeren og høsten var over normalen.
Til sist ser vi på utviklingen i årsmiddeltemperaturer over tid.
For Bergen har vi en sammenhengende temperaturserie for perioden 1904 til 2021.
Vi ser at temperaturene har steget siden begynnelsen av 1900-tallet som vist gjennom den lineære stripete linjen i sort. 10 års middel (i rødt) har ligget over og under denne lineære stigningen, og spesielt forrige klimanormal 1961-1990 lå lavere enn lineær stigning.
Temperaturen synes å ha økt stegvis fra 1920 til 1940-tallet og 1980 til 2000-tallet.
De senere år har 10 års middel ligget relativt stabilt (siden begynnelsen av 2000-tallet). Perioden er kjennetegnet ved at vi har hatt færre år med relativt lave temperaturer tilsvarende 2010.
Spesielt 2006, 2014 og 2020 skiller seg ut de senere år med høyere årsmiddel enn man har tidligere sett. Med henholdsvis 9,3, 9,9 og 9,4 grader årsmiddel.
Tromsø 3,1 grader årsmiddel
Først ser vi på døgnmiddeltemperaturene mot årene 1920 til 2020.
Temperaturene i Tromsø i 2021 kjennetegnes ved døgnmiddeltemperaturer innenfor spennet vi har hatt de siste 30 årene det meste av året. En periode på høsten var det temperaturer i øvre spenn, mens midt på sommeren var det temperaturer i lavere spenn.
Det er vært en del korte perioder med relativ høye temperaturer, og det ser ut til at klimaet i Tromsø ofte har slike kortvarige høye temperaturer utenfor det normale temperaturspennet.
Neste statistikk vi ser på er tabellvisning over sesongmiddeltemperaturer.
Vi ser at vinter- og vårmånedene trakk ned sett mot klimanormal 1991-2020, med vintermiddel på 1,2 grader under normalen, og vårmiddel på 0,3 under normalen.
Høsten og sommeren var tilsvarende normalen.
Til sist ser vi på utviklingen i årsmiddeltemperaturer over tid.
For Tromsø har vi en sammenhengende temperaturserie for perioden 1868 til 2021.
Årsmiddelet var under klimanormalen for 1991-2020 (0,3 grader under). Videre ser vi at årsmiddelet var marginalt over gjennomsnittet for hele perioden 1868-2021. Så vi kan si at i et lengre perspektiv var årmiddelet normalt, mens det opplevdes som kjøligere enn de siste 30 årene.
Vi ser at temperaturene har steget siden 1868 som vist gjennom den lineære stripete linjen i sort. 10 års middel (i rødt) gjorde en betydelig hopp på 1930-tallet, og sank gravis mot 1990-tallet.
De siste 20 årene har 10 års middel ligget stabilt rundt toppet på 1930-tallet.
Høyeste årsmiddel i temperaturserien 1938 med 4,8 grader.
Vardø 2,5 grader årsmiddel
Først ser vi på døgnmiddeltemperaturene mot årene 1867 til 2020.
Temperaturene i Vardø i 2021 kjennetegnes ved døgnmiddeltemperaturer innenfor spennet vi har hatt de siste 30 årene det meste av året.
En periode på våren var det temperaturer i øvre spenn en lengre periode, mens midt på sommeren en dag med spesielt høy døgnmiddel. Mens det var en relativt lang periode på sommeren med temperaturer i nedre spenn.
Det er vært en del korte perioder med relativ høye temperaturer, og det ser ut til at klimaet i Vardø slik som Tromsø har slike kortvarige høye temperaturer utenfor det normale temperaturspennet.
Neste statistikk vi ser på er tabellvisning over sesongmiddeltemperaturer.
Vi ser at vinter- og høstmånedene trakk ned sett mot klimanormal 1991-2020, med vintermiddel på 0,7 grader under normalen, og høstmiddel på 0,4 under normalen.
Våren var tilsvarende normalen, mens sommeren var 1 grad over normalen.
Til sist ser vi på utviklingen i årsmiddeltemperaturer over tid.
For Vardø har vi en sammenhengende temperaturserie for perioden 1837 til 2021.
Årsmiddelet var 0,2 grader over klimanormalen for 1991-2020.
Vi ser at temperaturene har steget siden 1868 som vist gjennom den lineære stripete linjen i sort. 10 års middel (i rødt) gjorde en hopp på 1930-tallet, og sank gravis mot 1990-tallet.
På begynnelsen av 2000-tallet gjorde 10 års middel et hopp og ligget relativt stabilt siden.
Høyeste årsmiddel i temperaturserien 2016 med 3,8 grader.
Kautokeino -1,8 grader årsmiddel
Viktig – denne tidsserien er ikke komplett, og det mangler enkelte måneder.
Først ser vi på døgnmiddeltemperaturene mot årene 1913 til 2020.
Temperaturene i Kautokeino i 2021 kjennetegnes ved døgnmiddeltemperaturer innenfor spennet vi har hatt de siste 30 årene det meste av året.
En periode på våren var det temperaturer i øvre spenn en lengre periode, mens midt på sommeren et par dager med spesielt høy døgnmiddel. I begynnelsen av vinteren mot slutten av året ble det registrert en lengre periode med relativt lave temperaturer.
Neste statistikk vi ser på er tabellvisning over sesongmiddeltemperaturer.
Vi ser at vinter- og høstmånedene trakk ned sett mot klimanormal 1991-2020, med vintermiddel på 0,9 grader under normalen, og høstmiddel på 0,9 under normalen.
Våren var 0,4 grader over normalen, mens sommeren var 1,4 grader over normalen.
Til sist ser vi på utviklingen i årsmiddeltemperaturer over tid.
For Kautokeino (Sihccajavri) har vi en temperaturserie for perioden 1913 til 2021, men dessverre med enkelte år uten komplett årsmiddel på 2000-tallet.
Årsmiddelet var 0,1 grader over klimanormalen for 1991-2020 (enkelte år mangler).
Vi ser at temperaturene har steget siden 1913 som vist gjennom den lineære stripete linjen i sort. 10 års middel (i rødt) gjorde en hopp på 1930 til 1950-tallet, og sank gravis mot 1990-tallet.
De senere år har 10 års middel ligget over lineær trend tilsvarende 1930-tallet. Spesielt perioden mellom 1960 til 1990 skiller seg ut med relativt lave årsmiddeltemperaturer og 10 års middel.
Høyeste årsmiddel i temperaturserien 2020 med -0,1 grader, rett foran 1938 med -0,2 grader.
Svalbard lufthavn (rekonstruert) -2,9 grader årsmiddel
Først ser vi på døgnmiddeltemperaturene mot årene 1901 til 2020.
Temperaturene på Svalbard kjennetegnes ved voldsomme svingninger i døgnmiddeltemperaturer.
Store deler av året lå døgnmiddeltemperaturene innenfor det normale spennet de siste 30 årene (klimanormal 1991-2020).
En periode på høsten lå temperaturene en lengre periode i øvre sjikt. Det ble en relativt mild avslutning på året med en lengre periode oppunder 0 grader.
Neste statistikk vi ser på er tabellvisning over sesongmiddeltemperaturer.
Vi ser at høsten og sommeren trakk ned årsmiddel, med henholdsvis 0,6 grader og 0,3 grader under siste klimanormal (snitt perioden 1991-2020).
Vinteren var 3,7 grader over normalen, mens våren var 1,4 grader over normalen.
Til sist ser vi på utviklingen i årsmiddeltemperaturer over tid.
For Svalbard lufthavn (rekonstruert) ble det registrert årsmiddelet var 1,1 grader over klimanormalen for 1991-2020.
Vi ser at temperaturene har steget siden 1901 som vist gjennom den lineære stripete linjen i sort. 10 års middel (i rødt) ser ut til å bevege seg syklisk rundt denne linære økningen med lengre perioder over og under lineær trend.
Klimanormal (1961-1990) lå under foregående normal og etterfølgende normal. Siden begynnelsen av 2000-tallet har 10 års middel ligget relativt høyt men stabilt.
Et år, 2016, skiller seg spesielt ut med -0,1 grad årsmiddel, som ligger betydelig over de andre verdiene i temperaturserien.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook eller MeWe eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!
Ønsker du mer slikt innhold? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.
Viser måleresultatene at kloden er inne i en periode med stadig økende oppvarming ? Er det grunn til å tro at denne i så fall vil begynne å synke igjen etter en stund ?
Disse statistikkene viser kun utviklingen i temperaturer for noen utvalgte norske temperaturserier, man man ikke gjøre slutninger for global temperaturutvikling basert på disse grafene.
Jeg har skrevet om globale temperaturestimater her:
https://verstat.no/2021/11/04/menneskeskap-temperaturjustering/
Det som er tydelig er at det er mye usikkerhet i disse estimatene, og man gjør regelmessige revideringer av estimatene (også tilbake i tid).
I Norge så hadde vi en relativt sterk økning i temperaturene fra slutten av 1980-tallet frem mot tidlig 2000-tall, så har temperaturene stabilisert seg noe. Vi kan også se at det er store sykliske variasjoner, selv om den lineære trenden har vært økende siden 1800-tallet.
Hva fremtiden vil bringe har jeg ikke noe grunnlag for å spekulere om, annet enn av klimaforskere har laget flere forskjellige klimascenarioer som viser temperaturøkninger frem mot 2100. Disse baserer seg på usikre anslag for klimasensitiviteten ved økt konsentasjon av CO2, og økninger i konsentrasjonen frem mot 2100.
Godt nyttår.
Værstat inneholder god og verdifull statistikk og flotte artikler. Som gir grunnlag for å danne egne meninger i klimadebatten.
Det er ellers to bøker som er verdt å lese. Dette er «Falsk alarm» av Bjørn Lomborg (Wigestrand forlag) og «Vårt alltid skiftende klima» skrevet av Eva Marie Brekkestø (Sirius forlag). Lomborgs bok har undertittelen: Hvordan klimapanikk koster oss titusener a milliarder kroner, skader de fattige og ikke bidrar til en bedre verden.
Lomborg er økonom og setter blant annet søkelyset på det grønne skifte. Globalt blir dette så kostbart at det i praksis er ugjennomførlig. Dessuten vil tiltakene ha små virkninger på klimaet, slik som temperaturstigning frem til 2100. Ellers omhandler boka mellom annet klimafrykt, sannheten om klimaendringer og hvordan vi skal møte klimaendringene.
Brekkestø viser at klimaet etter siste istid har hatt naturlige svingninger, til dels store svingninger, og at skiftninger kan skje hurtig. Dette er viktig historisk viten, som mange ser ut til å mangle. Og det er noe som underslås i klimadebatten. Temperaturen i nåtiden skiller seg på ingen måte ut, og det har tidligere skjedd like hurtige temperaturstigninger som den som har funnet sted siden 1980. Brekkestøs bok omhandler tiden etter siste istid, de siste 2000 år er spesielt grundig behandlet.
Så for dem som ikke alt har lest disse 2 bøkene kan de anbefales. De er uvurderlige for alle som er interessert i klimaet på jorda.
Steinar Åge Brenden, Oslo
Takk for hyggelig tilbakemelding, og godt nyttår til deg også!
Interessant og takk for anbefalinger! Vi bør alle forsøke å lese oss opp slik at vi forstår de forskjellige perspektivene i klimaspørsmålet, dette er et svært komplekst tema.
Bjørn Lomborg er en viktig stemme som utfordrer de mest ytterliggående og skremmende perspektivene som mange har, og ser ut til å basere meningene sine på fagfellevurdert forskning og IPCCs sammenstillinger av klimaforskning. Det økonomene kan bidra med er å utfordre politikere på prioriteringer, hvis man ikke prioriterer mellom viktige samfunnsområder så risikerer vi at konsekvensene blir betydelig større enn problemene man ønsker å løse.
Jeg har fått Eva Marie Brekkestø sin bok i gave, og håper å få lest den snart!