De menneskeskapte temperaturjusteringene

Værstat publiserte 26.10.2021 statistikk over estimerte globale temperaturestimater ved HadCRUT-versjonene (en av flere modeller for estimering av jordens temperaturer).

Artikkelen gir et overblikk over hvilken beregningsmetode som benyttes, usikkerhetene i beregningene, og gir flere grafiske visninger.

I klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i disse dager diskuteres «1,5-gradersmålet» (basert på et tidligere «2-gradersmål«), altså den politiske målsetningen om å styre klimaet. Målet er at den beregnede årsmiddeltemperaturen ikke overstiger 1,5 grad over et beregnet nivå i «før-industriell tid».

Slike politiske målsetninger ser ut til å få store konsekvenser. Derfor er det viktig å forstå bakgrunnen og usikkerheten i slike anslag.

Vi tar nå for oss hvordan globale temperaturestimater er endret tilbake i tid – man «reviderer» historien.

Kort sagt har man justert estimatene for årsmiddeltemperaturer de senere år. Det er spesielt de siste tiårene som er oppjustert.

Usikkerheten i beregningene

HadCRUT estimeringene inneholder usikkerhet som vises ved et usikkerhetsspenn. Usikkerheten i slike beregninger og slike usikkerhetsspenn videreformidles konsekvent ikke i medier.

Grafen nedenfor viser HadCRUT4 med usikkerhetsspenn (HadCRUT4 var gjeldende versjon inntil 1. januar 2021).

Faksimile fra verstat.no/HadCRUT, estimerte globale temperaturestimater med usikkerhetsspenn – HadCRUT4

Vi ser at estimerte temperaturer på 1800-tallet har et betydelig større usikkerhetsspenn enn på 2000-tallet. Det er naturlig at estimatene fra før 1900-tallet har større usikkerhet grunnet den lavere målerdekningen på den tiden.

Globale temperaturer lå et sted mellom 0,5 grader under og rundt snittet for 1961-1990 før 1900.

Endringer mellom HadCRUT3 til HadCRUT5 Analysis

Når vi hører om slike temperaturestimater hører vi sjelden at disse jevnlig revideres.

HadCRUT-estimeringen er nå på femte versjon. Værstat har publisert versjon 3 til 5, som viser hvordan estimater er endret tilbake i tid.

Når man for noen år siden hørte at temperaturen for et år lå over et visst nivå mot før-industriell tid, er denne verdien nå endret.

Hvordan er det endret?

Faksimile fra verstat.no/HadCRUT, endringer i temperaturestimater – HadCRUT3 til 5

Først tar vi et stort overblikk på datasettet. Vi ser at det er gjort endringer i beregnede globale gjennomsnitt gjennom hele perioden 1850 til i dag.

Det synes at det er spesielt i begynnelsen av perioden, rundt 1950, og mot slutten av perioden det er gjort større endringer.

Nå skal vi se nærmere på perioden etter 1970:

Faksimile fra verstat.no/HadCRUT, endringer i temperaturestimater – HadCRUT3 til 5, filtrert på perioden 1974-2020

I denne perioden synes versjonene å gått fra å være rimelig samstemte til å fravike med et jevnt økende avvik.

HadCRUT-versjonene har for hver ny versjon økt avstanden til tidligere versjoner, og økt oppjusteringene i verdiene over tid.

Her er eksempler på enderinger:

  • Året 2013 (siste fulle år HadCRUT3 ble oppdatert), ble beregnet til å være 0,05 grader høyere for arvtageren HadCRUT4.
  • HadCRUT5 Analysis (som hadde sin debut januar 2021) så ble 2013 beregnet 0,16 grader høyere enn HadCRUT3 (0,11 høyere enn HadCRUT4).
  • 2020 er beregnet 0,15 grader høyere med HadCRUT5 Analysis enn med HadCRUT4, så avviket synes altså å være økende.

Hvorfor gir nyvinningen HadCRUT5 Analysis høyere estimater?

En grunn til at den nye versjonen HadCRUT5 Analysis gir høyere verdier, er at man nå har gjort endringer i forutsetningene for modelleringen.

I denne modellen har man utvidet arealet som man kan estimere med faktiske observasjoner. Store deler av arktiske strøk har lav målerdekning. Når man senker kravene til faktiske observasjoner for å estimatere temperaturer, så har dette betydelig effekt på beregningsmodellen.

Siden Arktis har sett en høyere oppvarming enn andre steder på kloden har dette bidratt til å øke det estimerte temperaturestimatet for hele verden.

Værstat sin refleksjon

Det synes å være mangel på refleksjon rundt usikkerheten i slike beredninger. Kommunikasjonen rundt revidering av historien synes generalt å mangle.

Statsledere søker nå å etablere internasjonale forpliktelser basert på vilkårlige temperaturmål mot et usikkerhet «før-industrielt nivå». Det ser ikke ut til at man reflekter over at dette nivået er under kontinuerlig revidering.


Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook eller MeWe, og meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer slikt innhold? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

6 kommentarer

  1. Politikere og mediefolk har ikke peiling på slikt. Her gjelder forenklinger som er lette å «forstå». 1,5 gradersmålet påsser bra, kompliserte vurderinger av usikkerheter er fy i den leiren. Det blir det samme med CO2 i deres forenklede verden, en enkel sporgass som er skyld i all elendighet og «alle» klimaflyktninger. Man glemmer helt fotosyntesen og sammenblander CO2 og CO, den ene en livets gass, den andre en gift som bringer død. Da kan man sikte inn kanonen og fyre løs med sine langskip og straffeavgifter i den tro at dette vil «redde kloden».

  2. Forefessor Humlum kommenterte for noen år siden denne tendensen. med ordbruken administrativt menneskeskapt global oppvarming, men valgte noe senre å kalle denne formen for juksteringer for temporær stabilitet. Han inndelte de fem datasettene i tre kvalitetsklasser, hvor satelittmålt temperatur er mer troverdig enn de bakkemålte settene.

    Parisavtalen viste at få land lot seg lute av dette til å inngå forpliktende avtaler. Alle masjonale klimatiltak meldt inn til Paris-avtalen er fullstendig uforpliktende.
    Forpliktelsene i Parisavtalen begrenser seg til å levere lister på eller før bestemte datoer, hvor alt som står på listen er uforpliktende.
    Den andre forplitelen er å sende delegasjoner til COP-konferansene, men det er kjedelige greier, siden statslederne sitter og sover mens dommedagsprofetiene hagler..

    • Hei! Humlum nettside climate4you.com var til stor hjelp for å fortså og finne HadCRUT-data som jeg har publisert.

      Skriver mer om dataserien og valgene man har gjort her: https://verstat.no/hadcrut/

      Etter det jeg forstår så er det tilsvarende metode som benyttes for å beregne norske nasjonale snittemperaturer helt tilbake til 1900.

      Hovedutfordringen etter det jeg forstår ligger til mangelfull observasjonsdata og datakvalitet.

      Utfordringen ligger nok i at det er tilnærmet umulig for utenforstående å ettergå det som beregnes. Dette er meget kompliserte beregninger.

  3. På denne adressen kan man lese en grei innføring om HadCRUT5:

    https://www.carbonbrief.org/analysis-why-the-new-met-office-temperature-record-shows-faster-warming-since-1970s

    Man kan merke seg at da HadCRUT (Humlum: «klasse 2») ble utvidet med bedre dekning, nærmet den seg Humlums «klasse 3»-data. Man ser at alle datasett med «full» dekning nå ligger innenfor intervallet 0.182–0.187 grader per tiår for perioden 1979–2018, ifølge figuren i Carbon Brief.

    Merk også at i samme periode spriker Humlums «klasse 1»-data voldsomt. RSS4 gir 0.207 mens UAH6 gir 0.127, og UAH5.6 gir 0.155. Dette til tross for at alle satellitt-datasettene har tilgang til nøyaktig samme rådata.

    Har Humlum snudd kvalitetsskalaen på hodet?

    ****************

    Så kan man merke seg at Carbon Brief ikke finner behov for uttrykk som «de menneskeskapte temperaturjusteringene», «administrativt menneskeskapt global oppvarming», «jukstering». Dette er ikke-dokumenterte (og dermed usaklige) beskyldninger/insinuasjoner – ikke om at det er feil i de globale datasettene (det er det sikkert!) – ikke om at de er usikre og trenger å forbedres (de trenger de sikkert!) – men om at det foregår regelrett juks, i flere store, uavhengige forskningsmiljøer.

    • Så bra at du fjernet usaklig påstand om andre.

      Hvordan man velger å ordlegge seg kan alltid diskuteres og debatteres. Beskyldninger om «juks» i forskning er ganske vanlig etter det jeg har fått med meg, og det er derfor forskning alltid skal være etterprøvbar – slik at andre kan gjøre egne undersøkelser og ettergå forskningen. Utfordringen med disse beregningsmodellene er at beregningene og tallgrunnlaget er rimelig utilgjengelig for utenforstående.

      Hvilket begrep vil du bruke om oppjusteringene som er gjort de siste tiårene? Det som er sikkert er at man har revidert temperaturestimater, og de senere år så er justeringene som er gjort økende.

      Hovedpoenget i denne saken er at man aldri hører om disse menneskelige justeringene i estimater, som tidligere ble presentert til allmennheten som tall uten usikkerhet. Det synes å være et gap mellom hva forskerne sier om usikkerheten i slike beregninger, og hva som formidles i offentligheten.

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.