NRK og MET ønsker hemmelighold om slettepraksis i Yr

Værstat skrev 15. oktober om Yr.no sin overgang til nye nettsider. Overgangen fortsatte praksisen med å slette innhold og funksjonalitet som startet en stund tilbake.

Yr.no er et samarbeid mellom det statlige og politisk styrte Meteorologisk institutt (MET) og det skattefinansierte statsmediet NRK.

Sletting av informativ, lett tilgjengelig og nyansert værstatistikk var en viktig årsak til at Værstat.no ble startet. Man kan se eksempel på statistikk som nå er slettet her: arkivert nettside.

Nedleggelsen av den gamle nettsiden (tidligere flyttet til retro.yr.no) førte til at blant annet funksjonsrike og nyanserte værkart forsvant.

Værstat har tidligere satt et kritisk lys på den nye værkart-praksisen i MET: Ny praksis i Meteorologisk institutt – fargebruk «under kontinuerlig vurdering og justering»

Innsynsforespørsel

Værstat var nysgjerrig på bakgrunnen for praksisen ved å fjerne innhold og funksjoner som er tvangsfinansiert ved innbyggerbidrag gjennom skatteseddelen.

I en twitterkorrespondanse med @Meteorologene så gis følgende svar på hvordan man besluttet å fjerne funksjonalitet og innhold før den er erstattet i ny nettside:

Som vanlig er det en personer oppover i systemet (ledere og utviklere) som bestemmer.

For å forstå hvorfor ledere opp i systemet har besluttet dette, ble det sendt en innsynsforespørsel til Yr.no hvor Værstat ber om innsyn i dokumenter vedrørende beslutningsgrunnlag og beslutningen.

Yr.no er et samarbeid mellom NRK og MET (begge som en del av statsforvaltningen) er underlagt offenlighetsloven. Som følge av dette ble forespørselen uavhengig behandlet av begge statsorganer.

Ønske om hemmelighold

Begjæringen om innsyn ble avslått av begge organer.

MET begrunner ønske om hemmelighold med lovparagraf §14-1 og argumenterer med at beslutningen og beslutningsgrunnlaget er dokumenter som er utarbeidet for egen saksforberedelse.

Værstat kan ikke se at denne begrunnelsen er relevant, da beslutningen om fjerning av innhold og funksjonalitet allerede er tatt. Videre argumenterer Værstat med at dokumentene er delt med en ekstern part, altså det angivelig uavhengige mediet NRK.

NRK avslo innsynsbegjæringen og påberoper seg hemmelighold med bakgrunn i et NRK-unntak i offenlighetsloven. Redaksjons- og programvirksomheten i NRK har ikke skattebetalere rett til å få innsyn i eller ettergå.

NRK hevder at beslutninger om å «avpublisere» innhold som innbyggere har finansiert er en del deres redaksjons- og programvirksomhet.

Videre gis det en lengre utgreiing om hvordan NRK og MET kan både anses som et organ og to organer samtidig. To organer når det (etter Værstat sin tolkning) gjelder redaksjonelle vurderinger (slik at NRK-unntaket er gjeldende) og et organ i Yr-sammenheng slik at §14-1 skal samtidig være gjeldende (§14-1 er ikke gyldig når dokumenter sendes ut av «organet»).

Årsaken til at MET sine vurderinger skal være hemmelige i dette tilfellet begrunnes følgende:

Målet er å få frem frimodige vurderinger og meningsbrytninger og på den måten sikre et best mulig redaksjonelt resultat. En situasjon der slike interne, redaksjonelle diskusjoner innad i Yrs styringsgruppe og blant øvrige ansatte på begge sider ikke blir ansett som interne i offentleglovas forstand, vil føre til langsiktige skadevirkninger.

Værstat stiller seg undrende til hvorfor det er viktig med hemmelige frimodige vurderinger om værstatstikk og værmeldingstjenester, og hvordan åpenhet om slike vurderinger kan gi «langsiktige skadevirkninger».

Merinnsyn skal tillegges mye vekt

Værstat ba både NRK og MET om å vurdere merinnsyn.

Etter offenlighetsloven har forvaltningen også plikt til å vurdere merinnsyn. Det vil si at man i tilfeller hvor man etter loven kan påberope hemmelighold av dokumenter likevel skal vurdere å gi innsyn.

Bakgrunnen er at formålet med offenlighetsloven er å gi uavhengig kontroll og innsyn i myndigheters virksomhet. De folkevalgte ønsket mer åpenhet. Formålet med merinnsyn skal tillegges mye vekt.

Både NRK og MET avviste å gi merinnsyn i dette tilfellet.

Les korrespondansene mellom Værstat og Yr.no og vurder saken selv. Synes du NRK og MET har rett til hemmelighold i dette tilfellet?

  • Innsynsbegjøring Yr.no – avslag fra MET (ved leder for Yr.no hos MET)
  • Innsynsbegjøring Yr.no – avslag fra NRK (ved produktutviklingssjef og redaktør Yr hos NRK)

Værstat sin vurdering

Værstat er sterkt uenig i både NRK og MET sine vurderinger i denne saken.

Praksisen med vilkårlig fjerning av innhold som er finansiert av skattebetalere er oppsiktsvekkende og behøver uavhengig kontroll og offentlig innsyn.

Samarbeidet mellom NRK (som angivelig uavhengig maktkritisk presse) og MET som politisk underlagt fagorgan, ser ut til å være rotete. Dette samrøret kan rokke ved tillitten til begge organer.

Kan NRK både utøve uavhengige redaksjonelle vurderinger samtidig som det er en del av samme statsforvaltning som den angivelig skal kunne ettergå kritisk?

Etter Værstat sin mening er eneste måte å skape tillitt i denne saken åpenhet – å frigjøre dokumentene som NRK og MET ønsker å holde hemmelige.

Værstat har klaget inn avslagene. NRK-klagen skal behandles av Kulturdeparementet, mens MET-klagen skal behandles av Klima- og miljødepartementet.


Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook eller MeWe, omeld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer slikt innhold? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.

Illustrasjonsbilde brukt med tillatelse fra Kat Smith gjennom Pexels

5 kommentarer

  1. En meget god artikkel. Viser galskapen helt tydelig. Keep up the good work!👍😉

  2. Helt utrolig at det ikke praktiseres mer-offentlighet i en såpass – skulle man tro – triviell sak.
    Men dette er vel bare begynnelsen. Burde vært påklaget til Sivilombudet.

  3. Meget god artikkel som retter søkelyset på en helt uakseptabel og høyst uforståelig praksis og holdning av offentilg finansierte institusjoner. Hvilke klageinstanser ekssisterer, sivilombusdmann? eller riksrevisjonen?

  4. Jeg antar at Sivilombudsmannen også kan bringes inn som klageinstans, spesielt mht Meteorologiske. Klimadepartementet kan mistenkes for å ha en politisk egeninteresse i å egge opp budskapet fra meteorologene for å begrunne offisiell klimapolitikk. De er derfor inhasbile som klageinstans.

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.