Mer is enn «vanlig» i Arktis – kun vær ifølge Cicero

NRK skrev om det som de hevder virker som gode nyheter om sjøisutbredelsen i Arktis 23. september. Statskanalen viser til at det er mer is i Arktis i september i år enn «vanlig».

Følgende beskriver NRK om det «uvanlige» sjøisnivået i år:

Utbredelsen ser i år ut til å havne godt over det som har vært minimum de seneste årene.

Årsaken er for såvidt enkel: Kaldt vær har hjulpet med å beholde en del av isen.

I artikkelen intervjues forsker Maria Sand fra Cicero som avviser at årets statistikk er godt nytt om sjøistrenden, og konkluderer med at kaldt vær har hjulpet med å beholde en del av isen.

Værstat ettergår i denne saken statistikkene og fremstillingen som gjengis av NRK. Gir NRK og Cicero det fulle bildet?

Gjør egne undersøker – se daglig oppdatert sjøisstatistikk på Værstat!

Årets sjøisstatistikk – gir Ciceros fremstilling et godt bilde?

Sand påpeker at sjøisutbredelsen fortsatt er «veldig lav» i forhold til gjennomsnittet 1980-2010. Hun viser til en graf fra National Snow and Ice Data Center:

Faktismile fra NRK, hentet 30. september 2021

Grafen viser kun gjennomsnittlige verdier og standardavvik, og viser derfor ikke årets verdier sett mot de siste årene som NRK omtaler som «vanlig».

Værstats sin graf gir et fullstendig bilde over daglige verdier siden 1979:

Faksimile fra Værstat.no, data oppdatert 29.09.2021. Arktis is rødt og oransje. Årets verdier i mørk farge, verdier for 2011 i lys farge.

Værstat sin graf viser tydelig at årets septemberverdier er betydelig høyere enn verdiene de fleste årene siden 2010.

De spesielt lave verdiene har vi sett mellom 2010 og 2020, og er således ikke med i grafen Cicero viser. Denne grafen ekskluderer årsverdier etter 2010 når man sammenligner med 2021.

Værstat mener grafen Cicero viser til viser et mangelfullt bilde for å forstå påstandene som fremsettes av NRK.

Har Cicero grunnlag for å konkludere om fremtidens utvikling?

I artikkelen konkluderer Sand følgende om fremtiden:

NRK: – Så dette betyr ikke at trenden med mindre is i Arktis er i ferd med å snu?

Sand: – Nei, temperaturstigningen vil fortsette i årene som kommer, og sjøisen vil derfor fortsette å smelte. Om et par tiår vil september måned være omtrent isfri.

Værstat tok kontakt med Sand for dokumentasjon på påstanden om at vi vil se «omtrent isfri» september om et par tiår.

Sand viser til den siste IPCC-rapporten og grafer som er gjengitt der. Den viser tre scenarioer som viser beregnet fremtidig utvikling med usikkerhetsspenn:

Faksimile fra IPCC AR6 WGI Chapter 9. Viser beregnet fremtidig sjøisutbredelse ved tre fremtidsscenarioer RCP2.6 (blå), RCP4.5 (gul) og RCP8.5 (rød)

To av fremtidsscenarioene viser en utvikling som går under «is-fritt» nivå (stiplet linje) rundt eller etter 2050, men med et betydelig usikkerhetsspenn (rette fargelagte streker til høyre).

RCP8.5 er eneste fremtidsscenario som viser nivå under «is-fritt» ved 2100 i hele usikkerhetsspennet. RCP8.5 er et såkalt «verst tenkelig» scenario som Glen Peters ved Cicerio ber forskere om å slutte å bruke i en NRK-artikkel om temaet. Peters hevder scenarioet er blitt fremtstilt som mer sannsynlig enn den faktisk er, både av makthavere, medier og forskere.

Er årets utvikling kun vær eller som en del av en trend?

Sand fremstiller stituasjonen som om det «uvanlige» sjøisnivået i september kun er et enkeltstående tilfelle som følge av værsituasjonen.

Hva viser en faktisk trendanalyse?

Værstat har tatt ut septembergjennomsnitt for perioden 1979 til 2021:

Statistikken er oppdatert per 30.09.2021. Les mer om datagrunnlaget i egnen artikkel på Værstat

Værstat finner tre perioder som skiller seg ut, 1979-1997, 1997-2007 og 2007-2021. Vi ser et foreløpig bunnpunkt i 2012.

Ved å beregne en lineær trend for disse tre periodene så ser vi store forskjeller. Perioden 1979-1997 viser en jevn nedadgående lineær trend, mens etterfølgende periode så ser vi en mer dramatisk utvikling.

Ekstrapolerer vi den lineære trenden for perioden 1997-2008 ser vi at vi når nullpunktet rundt 2040.

Etterfølgende periode 2007-2021 viser en stabilisering, den lineære trenden har vært mindre negativ enn perioden 1979-1997.

Værstat kan ikke se at Sand har dekning for å avfeie nivået i 2021 som et enkeltstående værtilfelle.

Les mer om alamistiske påstander om sjøisen i Arktis – Værstat ettergår Al Gores påstander i 2009.

«Rekordår for lite flerårig is» – er det riktig?

I NRKs artikkel kommer Sand med en påstand om ny rekord:

2021 er et rekordår for lite flerårig is, det vil si at sjøisen har aldri vært så ung og tynn som nå, forteller hun.

Værstat ba Sand dokumentere påstanden. Sand viste til en graf fra NOAA som ikke viser statistikk for 2021.

Faksimile fra NOAA. Graf viser havisalder (Arktis) for perioden 1985 til 2020. Værstat har lagt til rød ring som viser stabilisering i utviklingen.

Grafen som Sand viste til synes å underbygge statistikken til Værstat som viser en stabilisering i trenden etter 2010. Dokumentasjonen underbygger ikke påstanden om rekordår i 2021.

Værstat mener NRK-artikkelen og Ciceros påstander totalt sett gir et misvisende bilde av faktiske forhold og utviklingen i sjøisen i Arktis.


Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!

Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.


Etter at Værstat stilte kritiske spørsmål til dokumentasjonen som ble gitt så sluttet Sand å svare på henvendelser. Værstat tolker det slik at Sand ikke ønsker å svare ytterligere på spørsmålene for å underbygge påstandene som ble fremmet i NRK-artikkelen.

7 kommentarer

    • Takk for en interessant lenke! Her er det nok mye faglig uenig i hvordan man skal tolke dataen. Ser man også trekker inn oktober, og får et annet resultat.

      Min gjennomgang fokuserer på påstander om den måneden med lavest havisnivå (september). Det er årsminimum som har hatt stor fokus, da man har beregnet at man vil kunne se et «is-fritt» (under 1 mill km2) havisnivå en gang frem mot 2100 (avhengig av klimascenario).

      Når jeg har skrevet stabilisering av trenden, så viser jeg til at den negative utviklingen etter 2007 er betydelig lavere enn perioden 1997-2007, dette går imot påstandene om at havisen ville nærme seg nullnivå innen relativt kort tid.

      Når det gjelder NRK artikkelen og Ciceros påstander, mener jeg at de ikke gir det fulle bilde da de ser bort fra den mer stabile utviklingen i havisminiumsmåneden september etter 2007.

  1. Det kunne vært interessant å se utviklingen år for år for fire tidspunkt: max, min og de to punkt midt i mellom. Slik kurvene er presentert nå, ser vi at dagens kurve ligger lavt, men det er jo kul umulig å forstå noe av de andre kurvene der. Når du lager 4 slike kurver, vil det komme frem et eller annet mønster. Ved å sammenholde det med CO2 vil man antagelig se at det ikke er noen direkte sammenheng mellom CO2 og ismengder. Det er viktig at du starter rundt 1920 eller tidligere. Eller så langt tilbake man har data for isutbredelsen. Å vurderer ismengdens variasjon på Nordpolen basert på 40 år på en klode som har eksistert i 4-6 milliarder år med en rekke istider, er i seg selv suspekt og ikke særlig statistisk troverdig. Man kan også sammenligen isutbredelsen over tid med solaktivitet og andre forhold som påvirker ismengden: havstrømmene. Med statistikk kan man bevise hva man vil, bare man setter sammen data på den måten som passer en.

    • Hei!

      Det er nok svært mange måter å presentere data om havisen, og det er også flere kilder som beregner dette på forskjellige måter (jeg viser til OSI SAF havisindeks). Det er nok litt av utfordringen i dagens samfunn, vi har svært store datamengder og utallige flere måter å tolke den.

      Jeg har publisert data fra EUSATMET på en egen side som blir daglig oppdatert:
      https://verstat.no/polar-ice-extent-arctic-and-antarctic-statistics/

      Her har jeg forsøkt å presentere dataen på det jeg mener er en nøytral måte – med faste akser og så mye data tilgjengelig som mulig uten å forvirre.

      Så kan man gjøre sine egne undersøkelser og se hvordan man tolker utviklingen.

      -Ole

  2. What strikes me is the need to only use 1980 -2010 as a bench mark ? didn’t Arctic exist before 1980 ? wasn’t 1980 the year the globe altered from a cooling trend to a heating trend ? How did 1910-1940 look like ? We didn’t have satellites, but surely there must be data to be found ? I find newspaper articles where 1930s is described as the years with almost no ice in arctic and around Svalbard… You could actually ship coal from Svalbard year round end 1920s and early 1930s ? so what’s up… How come they can dictate a fraction of the time scale as beeing the «normal» ?

    • I would think that they use a 30 year mean values in order to create «climate normals» (as is done with temperatures). The rationale is to use mean values to smooth out weather depended extreme values in order to see trends in climate.

      The first official climate normal was created in the 1930s, and the first «normal» is 1901-1930.

      Following this rationale, the last 30-year mean value is 1991-2020. But it is not explained why the period 1981-2010 is still used. Perhaps they havn’t updated the graph after 2020 ended?

      Still, when Cicero pointed to this graph, it did not show values NRK pointed out as being «normal» (the realtively low september mean values after 2007). They were smoothed out, or not available in the dataset (values after 2010).

      When it comes to older data, I suspect it could be due to data quality issues. Is the mapping and calculations done 100 years ago comparable to satellite measurements covering the whole Arctic ocean?

  3. I 2019 kom denne artikkelen på Forskning.no som viser at havisen globalt har vokst de siste 40 årene. Likevel bruker de tittelen: KRAFTIG NEDGANG I HAVISEN I ANTARKTIS MELLOM 2014 OG 2017, noe som kan skyldes El Nino men det nevnes ikke. Den virkelige nyheten er jo at havisen totalt har økt, og den tok seg opp igjen etter 2017.

    HAVISENS UTBREDELSE HAR VOKST DE SISTE 40 ÅRENE, i føle ny NASA studie.
    https://forskning.no/klima/kraftig-nedgang-i-havisen-i-antarktis-mellom-2014-og-2017/1354101

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.