Den 7. desember ble havisvolumestimatene til DMI, publisert gjennom Polarportal.dk, justert uten forvarsel.
Disse justeringene førte til at et estimert nivå rundt gjennomsnittet for perioden 2004-2013 ble redusert med rundt en million km3.
Den frittalende geologen og ingeniøren Tony Heller har gjennom to Youtube-videoer (video 1 og video 2) lagt frem det han mener er manipulasjon av data fra DMI sin side.
Den danske nettsiden Klimarealisme.dk har analysert endringene, og lagt frem at det skal være spesielt 2020 og 2021 som har fått nedjusterte verdier. Værstat har ikke funnet verdiene fra de to versjonene av modellen, så denne analysen har Værstat ikke kunnet ettergå.
Klimarealisme.dk konkluderer med at informasjon publisert på Polarportal.dk nå må betraktes med mistro.
Tony Hellers fremstilling
Hellers videoer legger frem at foranledningen til den påståtte manipulasjonen skal være en Twittermelding han sendte ut 5. desember om relativt høye havisvolumnivåer i Arktis, med tagging av en del etablerte medier.
Heller er nå slettet fra Twitter etter angivelige brudd på Twitters retningslinjer vedrørende COVID-19 informasjon.
Heller hevder at Polarportal.dk sluttet å oppdatere grafen etter at han sendte Twittermeldingen, og at dataen ble endret ved neste oppdatering som ble gjort 7. desember.
Vi ser fra visualiseringen av havisvolumet 4. desember at større områder med estimert istykkelse på over 4 meter har forsvunnet fra datamodellen i den nye versjonen.
DMIs forsker: endringer som følge av planlagte justeringer i modelloppsett
Værstat ønsker å forstå DMI sin side av saken, og stilte derfor en rekke spørsmål.
Senior forsker Mads Hvid Ribergaard (doktorgrad innen fysisk oceanografi) fra DMI har besvart spørsmålene.
Værstat forstår det slik at forrige modelloppsett kunne gi kunstig stigning og fall i havistykkelen, spesielt ved randsonene av havisen, og at det er det som angivelig er skjedd for 2021-verdiene.
Spørsmål og svar:
1. Er revideringen publisert 7. desember basert på fagfellevurdert forskning, i så fall ønsker jeg lenke til den.
Der er ikke udgivet peer review af det specifikke modelsetup, men det arbejdes der på.
2. Hvor ofte er HYCOM-CICE-modellen blitt revidert (hvilket versjonsnummer er vi på nå)?
Internt kalder vi systemet Ver.8.0. Det består af open-source koder frit tilgængelig på github:
CICE (havismodel, versjon 2.3.01)
HYCOM (havmodel, version 6.3.0)
ESMF: (kobler, versjon 8.1.1)
3. Er verdier for tidligere versjoner av HYCOM-CICE tilgjengelig? I så fall ønsker jeg lenke(r)
Data er for nuværende ikke frit tilgængelige, men det er noget vi overvejer at gøre i fremtiden.
4. Verdien for 29. november 2021 ble redusert med ca. 1 million km3 / -7% (øyemål fra grafer). Hvordan forklarer dere denne reduksjonen? (Hvilke forutsetninger i modellen førte til en så betydelig reduksjon).
Årsagen til nye tal osv. er en opdatering af modelopsætningen:
a) Omtrent dobbelt horz. opløsning i isdækkede områder
b) Opdateret modelkode for modellerne koblet hav (HYCOM) og havis (CICE). Især havisen er blevet opdateret med nyere termodynamik, smeltedamme, havisens saltholdighed mm.Væsentligt er konfigurationen den samme som den tidligere modelopsætning, startende med en lang simulering – denne gang ved at bruge den nyere ERA5-reanalyse atmosfærisk forcering indtil 2019 i stedet for den ældre Era Interrim-reanalyse, som var meget grovere i opløsning. Bagefter bruges den samme determistiske ECMWF atmosfæriske forcering.
Tilsvarende assimilerer vi stadig til de samme satellitprodukter for havoverfladetemperatur og haviskoncentration. dvs. ingen oplysninger om havis tykkelse. Teknisk set antager vi, at tykkelsesfordelingen beregnet af havismodellen (CICE) er uændret ved assimilering af iskoncentration. Dette kan introducere kunstig hurtig stigning eller fald i tykkelsen. Og det vil ofte ske inden for den randiszone, dvs. i kanterne mod åbent vand.
Den nye opsætning er meget bedre til at bevare havis uden assimilering sammenlignet med den forrige. Det betyder, at vi væsentligt ikke assimilerer så meget som tidligere, dvs. istykkelsen er meget mere synkroniseret med CICE-modellens fysik.
“dag-til-dag” sammenligninger er en forkert måde at analysere det på. Isens opbygning og nedbrydning tager tid, så trends eller ændringer over en længere tidsperiode vil være måden at sammenligne på. Her er det nye og gamle setup i hovedtræk ikke så forskellige. F.eks. viser begge, at isvolumen har vokset gennem 2021 set i forhold til 2004-2013 middel.
5. Værstat oppfatter det slik som at en del er overrasket over publiseringen av den siste versjonen av HYCOM-CICE. Vil DMI gjennomføre slike publiseringer på en mer transparent måte i fremtiden?
Vi skal beklage, at vi ikke på forhånd har informeret om en snarlig opdatering. Den lære vil tage med os til fremtidige opdateringer.
DMIs forsker: modellen er mer å anse som værmodell
Værstat stilte videre spørsmål om versjonsnummeringen, og om man altså er på 8. versjon publisert på Polarportal.dk.
Dette er ifølge Ribergaard ikke det reelle versjonsnummeret men viser til det operasjonelle havmodell-oppsettet (HYCOM) som er benyttet siden begynnelsen av 2000-tallet.
Ribergaard gir en forklaring over hvordan havisvolummodellen ble gradvis utviklet til der den er i dag. Modellen utvikles løpende:
I starten HYCOM-only med ren termodynamisk havis, men UDEN dynamik (bevægelse af havisen). Dette er naturligvis ikke optimalt i Arktis og omkring Grønland, hvilket begge er fokusområder.
Så ret hurtigt gik vi over til at koble havismodellen CICE ind i HYCOM. Dette arbejde er så løbende blevet forbedret med både ny modelfysik, men også bedre opløsning og bedre atmosfæreprodukter. Det hele udvikler sig løbende … heldigvis fremad.
Grafik til Polarportal er først kommet til senere. Uden at skulle hænges op på det, så mener jeg det kom med for 5-6 år siden. I den periode har vi ialt kørt med 3 setup incl. skiftet i sidste uge. Forrige skift ligger 4-5 år tilbage.
Ribergaard mener vi bør anse modellen som en værmodell:
Du kan opfatte vores produkt helt som en hvilken som helst vejrmodel, der giver daglige udsigter for vind, lufttemperatur, nedbør mm.. Blot med info til de maritime brugere omkring Grønland, der bevæger sig i isfyldt farvand. Det er med dette formål for øje vi i sin tid startede denne hav og havis-modellering her hos DMI. Og det er det forsat.
Værstat sin vurdering
Det siste forskeren sier gir en viktig kontekst, da modellene er hovedsakelig laget med tanke på meldinger om isforhold til maritime fartøy. Det vil etter Værstat sin forståelse få store konsekvenser dersom DMI skulle begynne å manipulere slike meldinger.
Det synes å være en generell misforståelse i hva havisvolummodellen er og ikke er. Det er svært viktig å forstå at verdiene fra denne modellen ikke er direkte satellittmålinger, men at målingene brukes i en komplisert beregningsmodell med mange forutsetninger og feilkilder.
Gitt at en endring i modelloppsettet kan gi forskjeller i resultater fra modellen på ca. en million km3 for en enkelt dag, så ligger det opplagt en betydelig usikkerhet i beregningene. DMI forklarer at de gjør løpende endringer for å gi bedre estimater.
Forskeren understreker at man ikke bør ha for stort fokus på kortsiktige verdier, men heller se på de mer langsiktige trendene om man skal sammenligne isvolumene fra år til år.
Det sterke politiske fokuset på nordområdene og utviklingen i isforholdene i Arktis har gitt stor oppmerksomhet rundt slike estimater. Medier og offentlige organer klarer ikke å videreformidle usikkerheten når det gjøres slike beregninger.
Les f.eks. Værstat sine saker om havisen:
Fikk alarmistene rett om havisen i Arktis? Se hva som faktisk skjedde!
Mer is enn «vanlig» i Arktis – kun vær ifølge Cicero
DMI sin mangelfulle transparens rundt endringene i beregningsmodellen for havisvolum gir grobunn til mistro, slik det formidles gjennom Tony Hellers videoer.
Det er svært vanskelig for meningmenn å forstå hvordan havis kan forsvinne fra modeller på den måten, spesielt dersom man tror man kan måle havisvolum direkte ved hjelp av satellitter.
Værstat sine råd til DMI
Følgende bør gjøres for å gi økt tillitt til modellen:
- Endringer i modellen bør være forklart og meldt i god tid før publisering
- Modellen som presenteres bør være basert på publisert fagfellevurdert forskning
- Grafer og visualiseringer bør være angitt med modellversjon
- Verdier for nye og eldre versjoner bør være fritt tilgjengelige for allmennheten
En tilsvarende modell som beregner global gjennomsnittstemperaturer (HadCRUT) følger slike prinsipper, se de forskjellige modellversjonene av HadCRUT publisert på Værstat.
Svakhetene i DMI sine prosedyrer har ført til en situasjon hvor flere har mistet tillitt til dataen som publiseres i Polarportal.dk.
Værstat håper DMI vil øke åpenheten rundt modelljusteringer og usikkerheten rundt slike estimater. Nettstedet Polarportal.dk har Værstat oppfattet som et svært respektert informasjonsorgan for alle parter, som det forhåpentligvis vil fortsette å være i fremtiden.
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på Facebook eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!
Ønsker du mer innhold fra Værstat? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.
Oppdatering 15.12.2021 – klargjort ordlyd i paragraf om endring i havisestimst under “Værstat sin vurdering” og lagt til en paragraf. Dette for å unngå misforståelser om konsekvensene ved justeringer i modelloppsett.