September måned i 2021 er over, og vi kan gjøre opp månedsstatistikken!
Metorologisk institutt meldte om ny makstemperaturrekord for september. Det ble målt 28,6 grader i Berskog målestasjon ved Drammen. Denne målestasjonen ble etablert 2004 ifølge data fra seklima.met.no.
Oslo (Blindern) 13,2 grader månedssnitt
September i år ble det registrert dagsmiddeltemperaturer innenfor spekteret vi har sett de siste 30 årene (1991-2020, fargelagt). Det var en periode med temperaturer i øvre del av spekteret (8.-12. september).
Gjennomsnittet for september endte over snittet for perioden 1840-2021 (på ca. 11,5 grader), og 10. høyeste beregnede verdi i perioden.
Høyeste registrerte verdi for måleserien er 2006 på 15,0 grader, og laveste er 1877 på 8,0 grader.
Septembertemperaturene vært relativt stabile rundt et snitt på 11 grader frem til 1970-tallet hvor 10-årssnittet lå jevnt under snittet. Rundt 1999 snudde trenden og vi har sett over snitt temperaturer siden 2000-tallet.
Vi ser ingen klare tegn til en pågående trend i Oslos septembertemperaturer. 10-års gjennomsnittsverdi synes å ha ligget stabilt siden 2006.
Bergen (Florida) 14,0 grader månedssnitt
Bergen ser ut til å ha hatt temperaturer innenfor det normale spennet siste 30 årene unntatt to perioder.
Månedssnittet lå 2,1 grader over gjennomsnittet for perioden 1905 til 2021 på 11,9 grader, med 8. høyeste verdi for perioden.
Høyeste månedsmiddel for september er registrert 1999 (15,8 grader), laveste er registrert 1986 (8,8 grader).
10 års rullerende middel ser ut beveget seg syklisk over og under et snitt på rundt 12 grader. 10 års middel synes å ha ligget relativt stabilt siden 1999.
Vi ser ingen klare tegn til en pågående trend i Bergens septembertemperaturer.
Tromsø 7,7 grader månedsmånedssnitt
Det ble en relativt normal i Tromsø hele måneden sett under ett, men med en periode på to dager med relativt høye temperaturer (27-28. september). 27. september ble det registrert den 15. høyeste septemberdagsmiddel i Tromsø siden 1905.
Måneden som helhet endte på 7,7 grader som er 0,6 grader over gjennomsnittet for perioden 1880-2021. Høyeste verdi for september er 11,2 grader (1934), og laveste er 3,3 grader (1893).
10 års rullerende middel synes å ha variert syklisk rundt gjennomsnittet. Perioden 1940-1960 over snitt. Dagens periode med 10-årsmiddel over snitt har vart siden ca. 2015 med høyeste 10-årsmiddel i perioden 1880 til 2021.
Det har vært en langsiktig økende lineær trend i Tromsøs septembertemperaturer siden 1880. Dagens 10-årsmiddel ligger over lineær trend og indikerer en pågående økende trend.
Vardø 6,7 grader månedsmiddeltemperatur
September måned har ligget rundt normalt spenn med en relativt kjølig start og en relativt mild avslutning.
Måneden som helhet på 6,7 grader endte rundt gjennomsnittet for perioden 1840-2021, 27. høyeste verdi for perioden. Høyeste verdi for september registrert er 10 grader (2013), og laveste er 3,7 grader (1850).
10 års rullerende middel viser opphøyede verdier siden 2003 og økt jevnt til 2020.
Det har vært en lineær økende trend sett hele periode 1840-2021 under ett. Dagens 10-årsmiddel ligger over lineær trend og indikerer en pågående økende trend.
Svalbard lufthavn 3,7 grader månedsmiddel
September måned i Svalbard ble det registrert temperaturer i øvre i en lengre periode av måneden (18.-25. september).
Måneden som helhet på 3,7 grader endte 3 grader over gjennomsnittet for perioden 1900-2021 og er 7. høyeste verdi registrert siden 1900. Høyeste verdi registrert er 5,2 grader (1990), og laveste er -3,3 grader (1912).
10 års gjennomsnitt har vist en jevnt stigende trend mellom 2006 og 2017.
Langsiktig lineær trend i septembertemperaturer er økende siden 1900, perioden etter 2000 trekker opp. 10-årsmiddel ligger over lineær trend som indikerer en pågående økende trend.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk? Følg Værstat på facebook eller MeWe eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!
Ønsker du mer slikt innhold? Les om hvordan Værstat finansieres og om muligheten til å bidra økonomisk her.
I hvilken grad har urbaniseringen på Blindern (Oslo) og Florida (Bergen) hatt å si for temperaturutviklingen på de to stedene. Blindern var tidligere et sted ute i skogen/på landet. Nå er Blindern et super urbant sted med flere store mørke bygninger rundt seg som genererer varm luft.
Målestasjonen på Florida har flyttet seg i avstand fra sjøen. Det vil si at sjø området er bygget ut med fyllmasser og bygninger slik at avstanden til sjøen har økt. I hvilken grad påvirker dette temperaturen på Florida.
Tidligere var temperaturen på Florida nært knyttet til sjøtemperaturen. Vet du om den har økt eller sunket?
Hei!
Dette er et interessant felt. Forskere benytter teknikker for å avdekke temperaturavvik mellom måleserier som ikke kan forklarer, disse må man da korrigere dataserien for slik at temperaturene er sammenlignbare over tid (dette inkluderer urbaniseringseffekter). Denne teknikken kalles homogenisering. Både Bergenserien og Osloserien er homogensiert, og man har korrigert for flytting av målelokasjon og eventuelle andre avvik som man har avdekket.
Jeg vet ikke hvordan man har vurdert varmeøyeffekter i disse dataseriene, med tanke på utbygging og endringer i vegetasjon som du beskriver. I Uppsala avdekket man for en stund tilbake en urbaniseringseffekt (beregnet til 0,6 grader i 2010), den kan du lese om her:
https://www.smhi.se/data/meteorologi/temperatur/uppsalas-temperaturserie-1.2855
Forskning.no hadde en interessant artikkel om temaet for noen år siden, hvor de gjennomgår funn fra en amerikansk studie:
https://forskning.no/demografi-vaer-og-vind-klima/derfor-blir-det-sa-varmt-i-byene/550257
Følgende skriver de:
“Men Frode Stordal, professor ved Universitetet i Oslo, er ikke sikker på om resultatene er overførbare til norske byer.
– Det kunne vært interessant å gjennomføre en lignende studie i Europa. For klimasonene vi finner her, er ikke de samme som i Nord-Amerika, sier han.
– Dessuten har kystbyene hav som nærmeste nabo, ikke vegetasjon. Dette gjør kontrasten mellom byene og det omliggende landet svært stor.”
Det er uklart om man har gjennomført slike studier i Europa som følger opp de amerikanske funnene for å se hvordan dette kan ha påvirket temperaturene i europeiske byer.
Mvh,
Ole Østlid
Værstat.no