Svalbard er vilt og vakkert, også værstatistikken!

I denne artikkelen tar vi et lite dypdykk i statistikkene for å få en bedre forståelse i hva som har skjedd i Svalbard siden 1900 – og hvordan. Temperaturstatistikkene er hentet fra værstat.no sine interaktive grafer, som kan kan finne her. Prøv selv og gjør egne undersøkelser!

Økende årstemperaturer, men store svingninger

Første graf viser årlig gjennomsnittstemperatur fra 1900 til 2019 målt ved Svalbard lufthavn ved Longyearbyen. Grafen er hentet herfra.

Hvilke konklusjoner kan vi trekke fra statistikken?

Vi ser betydelige variasjoner fra år til år. Gjennomsnittstemperaturen for hele perioden er rett over -6 grader, men spennet ligger fra under -12 grader i 1917 til nesten 0 grader i 2016.

Temperaturen synes å ha fulgt en jevnt økende trend hvis vi ser hele perioden under ett (lineær trend i stripete sort). Noen perioder har vært over trenden, mens andre perioden over (10 års snitt i rød linje).

Økningen synes å ha stoppet siden 2006, med unntak av et enkelt år med betydelig høyere temperatur i 2016.

Er det noe spesielt med økningen vi har sett de senere år? Økningen mellom ekstremene på 8,8 grader fra 1988 til 2016 er tilsvarende perioden fra 1917 til 1938. Men, økningen er skjedd på 28 år mot 21 år tidligere.

Hvordan har Svalbards temperatur økt?

Når man lager et årsgjennomsnitt så skjuler man mye verdifull informasjon. For å forstå hvordan temperaturene har økt, så bør vi se på sesongnivå.

Grafene er hentet fra her. Der finner du også grafer på månedsnivå (side 2 i interaktiv graf).

I grafen nedenfor har vi lagt sammen måneder med sammenfallende temperaturer. “Vinter” er månedene januar, februar, mars og desember.

Vi ser tydelig at det er vintermånedene og april/november som har bidratt til størst økning de senere år. Det samme skjedde i perioden 1917 til 1938.

Statistikken viser oss at det er mørketiden som har størst variasjoner.

Hva bidrar til variasjonene i mørketiden? Bidra til å øke forståelsen – del kunnskap og vis til relevant forskning i kommentarfelt dersom du har innsikt!

Hvordan varierer temperaturen årlig sett måned for måned?

Denne grafen viser de betydelige variasjonene i Svalbards månedsmiddeltemperaturer. Fargen er lysest i 1900 og blir gradvis mørkere fram til 2019. 2020 er angitt i rødt.

Mørketiden har gjennomsnittstemperaturer som spenner fra -27,7 grader til opp mot 0 grader. Variasjonen utenfor mørketiden er betydelig lavere med spenn fra 3,5 til 8,9 grader i juli.

Månedsmiddeltemperaturer skjuler også mye verdifull informasjon. Det er også betydelige variasjoner innenfor måneder. Animasjonen nedenfor viser variasjonene fra dag for dag fra 1991 til 2020 (2020 i rødt). Prøv selv her!

Hva er skjedd med havet?

Norsk polarinstitutt måler temperaturer i havet i Framstedet vest for Svalbard. Statistikk over makstemperaturer i havet gi oss innsikt i utviklingen i været?

Vi kan se en økende havtemperatur fra 1980 til begynnelsen av 2000-tallet. Makstemperaturen har økt fra ca. 4,5 grader til 5,5 grader. Det kan også forekomme betydelige variasjoner fra år til år i makstemperaturer i havet i Framstedet (havstrømmen vest for Spitsbergen) .

Mosj forklarer økningen følgende (fritt oversatt): “Endringen i temperatur er sterkt knyttet til økte temperaturer i den subpolare Nord-Atlanteren. Den nylige positive fasen av NAO har økt transporten av varm subtropisk atlantisk vann til de norsk-atlantiske havstrømmene. Lufttemperaturer over de nordiske hav og adveksjonsraten kan også påvirke temperaturene i havstrømmene vest for Spitsbergen (Framstedet).”

Hva er NAO? Les mer værfenomenet som ga oss varm vinter i 2020 her!

Årets kjølige vinter, isforhold og permafrost

Det har vært mye diskusjon rundt konsekvensene ved oppvarmingen vi har sett siden 1980-tallet, og hvordan dette har påvirket isforhold og permafrosten.

Grafen over månedlige middeltemperaturer per år viser tydelig at vi har hatt en kjøligere vinter på Svalbard enn hva som har vært tilfellet de senere år. Ca. midt på skalaen, dersom vi ser hele perioden fra 1900 til i dag under ett.

Hvordan har den relativt kjølige vinteren virket inn på isforhold og permafrosten?

Meteorologisk institutt samler data over sjøis ved Svalbard og permafrost. Dette publiseres på cryo.met.no.

Grafen viser tydelig at perioden september 2019 til februar 2020 hadde relativt normalt sjøisdekke sett mot gjennomsnittet i perioden 1981-2010. Det kan synes at den relativt kalde perioden januar til mars har hatt sammenheng med sjøisdekke over normalen i mars til mai.

Denne grafen viser temperaturen målt på toppen av permafrosten. Permafrost er definert av Store norske leksikon som “(…) grunn (løsmasser og berggrunn) der temperaturen i løpet av to sammenhengende år ikke overstiger 0 grader celsius“.

Det kan også synes at det relativt kalde været i år har bidratt til under normale temperaturer i det øverste laget av permafrosten i Janssonhaugen fra februar til mai.

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer og værstatistikk? Følg oss på facebook for å bli minnet på når vi kommer med nytt innhold!