Meteorologisk institutt (MET) publiserte 30. august 2024 en nyhetssak om forskningsfunn fra «StormRisk» (samarbeidsprosjekt mellom Bjerknesssenteret og MET) på met.no. Saken ble rapportert av statskanalen NRK dagen etter.
Værstat ble gjort oppmerksom på sakene når en ny artikkel om prosjektet fra MET ble publisert 15. oktober 2024 av Forskning.no (nettstedet er deleid av MET).
StormRisk undersøker historiske tap og hyppighet av ekstremvind og forholdet mellom vind og observert skade, og undersøker hvordan ekstremvind kan endre seg i fremtiden. Prosjektet ble tildelt 9,7 mill. kr av Forskningsrådet.
Sakene peker på konsekvenser vindvær har hatt i Norge, og peker på at «ekstremværhendelser» fra vind kan bli «enda sterke på grunn av klimaendringer».
Værstat har tatt en titt på referansene til saken publisert på Forskning.no og mener vesentlige forhold ikke presenteres til publikum.
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Værstat finansieres utelukkende ved frivillige donasjoner. Ønsker du å bidra til flere slike saker, så kan du donere:
Forskning baseres på fremtidsscenario som er «regnet som urealistisk»
I saken publisert av NRK 1. september, så siteres MET på følgende:
– I fremtiden er det fare for mer skade etter storm på grunn av klimaendringer kombinert med endret mønster på hvor folk bosetter seg. Det sier Øyvind Breivik, forsker ved Meteorologisk institutt, til NRK.
– De sterkeste stormene kommer til å bli 1–2 sekundmeter sterkere i fremtiden, sammenlignet med i dag, sier Breivik.
I saken MET publiserte 15. oktober vises det til forskningsstudien «Future Projections of EURO-CORDEX Raw and Bias-Corrected Daily Maximum Wind Speeds Over Scandinavia» (publisert i tidsskrift i 2023) som ser på fremtidig utvikling i vindvær i Skandinavia.
Denne studien har valgt å benytte fremtidsscenarioet RCP8.5. Værstat kan ikke se noen forklaring for hvorfor denne scenarioet er valgt.
En artikkel publisert av NRK i 2020 gir en forklaring på dette fremstidsscenarioet, og siterer klimaforskere som advarer mot å benytte dette scenarioet på grunn av urealistiske forutsetninger.
I saken forklares det følgende:
– De siste årene har scenarioet heldigvis blitt mindre sannsynlig. Spesielt siden kullforbruket går sterkt tilbake i Europa og USA, og toppen samtidig ser ut til å være nådd i Kina, sier Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret. Han gir Peters støtte.
Glen Peters mener at verst tenkelig-modellen har blitt fremstilt som mer sannsynlig enn den faktisk er, både av makthavere, medier og forskere. Fokuset har i overkant blitt på det ekstreme.
– I mange år har denne «business as usual»-frasen blitt brukt, uten at forskere og mediene har reflektert nok over hva det betyr. Kommunikasjonen har vært for dårlig. Nyansene har forsvunnet.
Værstat tok kontakt med MET med spørsmål om hvorfor MET ikke nevner at det er benyttet urealistiske forutsetninger for fremtidsfremskrivinger.
Øyvind Breivik fra MET svarer følgende til Værstat:
Det stemmer at RCP8.5 er rekna som urealistisk, men det er også viktig å hugse på at dette er relativt nytt. Vi har lenge måtta ta dette scenariet med i vurderingane. Men, du har rett, det hadde vore både nyttig og riktig å gjere dette studiet om att med andre scenarier. Det er imidlertid også viktig å vere klar over at dette tek tid, så kanskje om eit år eller så kan vi gå tilbake og gjere eit nytt studie med andre scenarier.
Hva viser empirien om historisk utvikling i ekstremværhendelser fra vind?
For å forstå fremtidens vindvær så er det nyttig å ta en kikk på hvordan utviklingen er vært de siste tiårene.
MET har publisert oversikt over navngitte ekstremvær siden 1994, som Værstat har visualisert og publisert på verstat.no. Filtrerer vi på «vind», kan vi se utviklingen i navngitte ekstremvær fra vind:
I statistikken kan vi ikke se noen trend i navngitte ekstremværhendelser som er kategorisert som vind, og det er vært registrert kun en vindrelatert ekstremværhendelse i perioden 2018 til 2024.
Værstat ba om kommentar fra MET om hvorfor de ikke nevner at det ikke er vært noen trend i ekstremværhendelser fra vind i perioden 1994-2024.
Breivik svarer følgende til Værstat:
Vi har brukt eit klima-arkiv (NORA3) for å samanlikne vindklima i fortid med klimamodellane som er brukt i studiet. Når vi ser på trenden i vindklima framover er det rett og slett det einaste vi har å forholde oss til. Det er riktig at vi ikkje ser nokon trend i perioden som har vore, men det er også slik at effekten av klimaendringane blir tydelegare i dei kommande tiåra.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, kontonummer 9230.23.35003, les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: ID 136683125 | Storm © Adrian Szatewicz | Dreamstime.com