Værstat ble for en tid tilbake gjort oppmerksom på endringer i Oslos offisielle temperaturstatistikk.

Sivilingeniør Bernt Otto Hauglin fanget opp at temperaturverdier som ble presentert som offisielle verdier for Oslo forsvant, og ble erstattet med nye verdier. Hauglin hadde tatt kopi av de tidligere verdiene og sendte disse over til Værstat i papirform.

Hauglin har forespurt Meteorologisk institutt (MET) om hva som skjedde, men oppfattet svarene som vage og lite overbevisende. Det ble også skrevet innlegg om saken som ingen har ønsket å publisere.

Oslos offisielle temperaturstatistikk er basert på en rekke målestasjoner og er homogenisert til nåværende stasjon på Blindern. Les mer om homogenisering i Værstats sak Bli med å «tukle» med Oslos temperaturdata!

Opprinnelig offisiell statistikk fjernet mellom 2012 og 2014

Værstat har kunnet ettergå tallene som ble tilsendt med arkiverte nettsider fra yr.no. Tilfeldigvis så har noen arkivert nettsidene med temperaturverdier både i 2012 og 2014 gjennom arkiveringstjenesten archive.org.

Værstat har tatt PDF-kopi av disse arkiverte nettsidene. Ved å følge lenkene så kan dere få frem statistikk som ble presentert i 2012 og 2014 på yr.no.

Nedenfor vises et skjermbilde som viser januarstaistikken for Oslo slik den ble presentert på yr.no 25. juni 2012 (dataen var tilgjengelig i tabellform lengre nede).

Fra 2019 ble all slik statistikk fjernet fra yr.no, og de gamle nettsidene ble nedlagt og fjenet for godt 4. oktober 2021. Værstat har bedt om innsyn i saken, og dette motsatte MET og NRK seg. Sivilombudet jobber i disse dager med en klage fra Værstat i hemmeligholdet for NRK sine dokumenter.

Hva ble endret?

I PDFene kan vi for eksempel se at månedsmiddel for januar 1870 er endret fra -4,4 grader i 2012-versjonen til -4,0 grader i 2014-versjonen. Store deler av temperaturstatistikken er endret.

Nedenfor vises dataseriene i samme graf. Vi ser tydlig at dataserien fra 2014 er oppjustert i store deler av tidsserien.

Nedenfor er avvikene mellom dataseriene visualisert grafisk.

Vi ser at mellom årene 1870 til 1920 så er datasettet konsekvent oppjustert mellom 0,4 og 0,5 grader på årsbasis. Høyeste oppjustering ble gjort 1937 med ca. 0,7 grader. Mens temperaturene fra 1950 til 1994 ble oppjustert rundt 0,3 grader på årsbasis.

Oppjusteringene opphører 2006, og etter dette er datasettene identiske.

Værstat har også sett 2014-versjonen mot hva som presenteres som offisiell homogenisert statistikk for Oslo Blindern (SN18700) på seklima.met.no. Dagens verdier er identiske med 2014.

Hva var det som skjedde med Oslos temperaturserie i 2013?

Værstat har tatt kontakt med MET med en spørsmål angående hva som skjedde og hvilken praksis MET følger i slike situasjoner.

Klimaforsker Ketil Tunheim fra MET svarte, og viste til homogeniseringsarbeidet til Øyvind Nordli og kollegaer publisert desember 2014 (Nordli et al. 2014, bak betalingsmur). Svaret fra MET er teknisk og detaljert, og jeg har derfor forkortet og forenklet noe. Les det fulle svaret her.

Tunheim viser til at sentralt i arbeidet i forskningen lå en gjennomgang av såkalte koeffsisienter for å beregne månedstemperaturer. De gamle månedsmiddelverdiene har aldri vært rådata, men beregnede verdier basert på formler utviklingen av Hansteen, Føyn og Köppelen. Artikkelen nevner at sist gang slike koeffisienter ble beregnet for Oslo var i 1926.

Forskningen publisert 2014 har ifølge Thunheim med basis i store mengder automatiske timesmålinger fra nyere tid kalkulert nye koeffisienter. Med basis i de nye beregningsformelene, har man beregnet nye månedsmiddeltemperaturer. Tunheim antar at dette har medført endringer i de originale månedsverdiene, og ikke nødvendigvis kun de homogeniserte.

Dette har videre medført at man har kunnet gjøre nye homogenitetstestinger mot parallelle måleserier.

Oppsummeringen i forskningen skriver følgende (fritt oversatt fra engelsk og forenklet):

Noen tidlige originale observasjoner gjennomført mellom 1877 og 1936 funnet å være uriktig høye på grunn av solpåvirkning. Disse uriktige temperaturene er ikke blitt brukt i det sammenstilte datasettet. Alternative temperaturmålinger (1837-1933) fra termometre plassert utenfor vinduer i det astronomiske observatoriet er benyttet istedenfor. Ingen inhomogenitet er funnet etter en instrumentkorrigering på 0,3 grader, men startåret for korrigeringen er usikker.

Den nylige delen av det sammenstilte datasettet fra 1937 til nåtid baseres på data fra Blindern i Oslo. To mindre inhomogeniteter ble funnet i Blindernserien, antagelig på grunn av en svak urbaniseringseffekt, eller endringer i nærliggende vegetasjon.

Det er altså en rekke faktorer som har medført endringer i den offisielletemperaturserien for Oslo. Fra endringer i grunndataen (beregnede månedsmiddelverdier), forkasting av måleverdier grunnet antatt solpåvirkning, korrigering av instrumentfeil og justering for urbanisering/vegetasjonsendringer.

Tunheim forklarer videre at meteorolog B. J. Birkeland har forsøkt å homogenisere temperaturserier fra 20- til 40-tallet, men at arbeidet var vanskelig grunnet manglende informasjon om hvordan de eldste målingene ble foretatt. Det antas at tidsserien som eksisterte før 2014 ikke var en grundig homogensiert serie, og gjerne bare var sydd sammen av de dataene som forelå sammen med nyere målinger.

MET sin praksis ved endring av temperaturstatistikk

Værstat spurte MET om de tidligere verdiene er tilgjengelige.

Tunheim svarer at de nyere versjonene har overskrevet de gamle verdiene, og at de gamle verdiene derfor ikke tilgjenglige lengre. Det arbeides nå med en digitalisesring av metadata om de homogeniserte datasettene som vil gjøre det mulig skille mellom forskjellige versjoner av hver tidsserie.

Når man har fullført dette arbeidet, så håper Thunheim at man også får redigitalisert de eldre versjonene.

Værstat sin vurdering

Værstat mener gjennomføringen av slike endringer er vært mangelfull. I slike tilfeller burde man være tydligere på at man overskriver tidligere verdier, og hvorfor man gjør dette.

Mangelfull informasjon om endringer i temperaturverdier kan gi grobunn til skepsis og mistillitt, da man ikke mulighet til å forstå bakgrunnen for det som er skjedd.

Vi har ikke direkte tilgang til de eldre verdiene, og forskningen som lå til grunn for endringene er bak betalingsmur. Terskelen for å forstå hva som er skjedd er høy.

Værstat mener er viktig at MET prioriterer å publisere de gamle temperaturverdiene og gi god informasjon fremover. Dette vil øke tillitten til det viktige arbeidet MET gjør, og opplyse allmennheten om usikkerheten som ligger i historiske temperaturdata.

I dette tilfellet så ble temperaturøkningen fra 1870 til nåtid faktisk redusert, gjennom en oppjustering av tidligere verdier med opptil 0,7 grader (1937), og 0,5 grader gjennom store deler av tidsserien (på årsbasis).

Forskningen sannsynliggjør altså at endringene i klimaet i Oslo siden 1800-tallet er mindre enn det man trodde før forskningen publisert 2014 avdekket svakheter i den opprinnelige temperaturserien.

Dette er oppsiktvekkende funn, som burde informeres om tydelig til allmennheten.

Oppdatering 23.11.2022: Hans Olav Hygen i Meteorologisk institutt opplyser til Værstat angående at forskningen er bak betalingsmur at universitetsbibliotekene har ansvar for å gjøre kunnskapen tilgjenglig for allmennheten, og at forfatterne alltid har rett til å distribuere artiklene. Det erkjennes at Meteorologisk institutt kan bli bedre på allmenn formidling av forskning.

---

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

• Følg Værstat på Facebook, Twitter eller meld deg på nyhetsbrev for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold!

• Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

---

Illustrasjonsbilde: Meteorologisk institutt i Oslo. Tallhall, Blindern. Lisens: CC BY SA 3.0