Værstat skrev 4. mars om Meteorologisk institutt (MET) sin pressemelding om sin månedsgjennomgang over temperatur og nedbør for februar 2025.
I pressemeldingen hevdet MET i overskrift følgende:
Februar satte nær 100 varmerekoder
En gjennomgang fra Værstat av rapporten som pressemeldingen viser til viste at ni av de «99 varmerekordene» i realiteten var tangering av tidligere rekorder. Altså det ble ikke satt ny varmerekord.
Værstat satte også opp grafisk oversikt over rekordene basert på når værstasjonene ble satt i drift. Den viste en sterk overvekt av stasjoner som er etablert etter 2000. 70% av månedsrekordene og 58% av maksimaltemperaturrekordene ble satt i slike stasjoner.
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Værstat finansieres utelukkende ved frivillige donasjoner. Ønsker du å bidra til flere slike saker, så kan du donere:
..eller bruk betalingslenker (Vipps, Visa eller Mastercard): 50 kr, 100 kr, 200 kr eller 500 kr.
MET tar forsiktig selvkritikk for å unnlate å nevne at flere av rekordene var tangeringer
Værstat har stilt spørsmål til MET om utelatelsene i pressemeldingen.
Klimaforsker Hans Olav Hygen svarer og tar forsiktig selvkritikk for å utelate at en del rekorder var i realiteten tangering av tidligere rekord:
På spørsmålet angående rekorder og tangeringer: Vi har markert det tydelig i rapporten hva som er tangeringer. Her burde vi nok skrevet noe ala «Rekord eller tangering» i pressemeldingen.
I pressemeldingen gis det feilaktig informasjon om at disse tangeringene er nye rekorder:
Feilen er i skrivende stund ikke korrigert av MET.
Det feilaktige antallet 99 ble gitt omfattende pressedekning i norske medier.
MET: «det en grense på bisetninger og forbehold som kan klemmes inn»
Værstat har stilt spørsmål om hvorfor MET ikke omtaler at hovedårsaken til det store antallet rekorder skyldes at man har stadig etablert nye målestasjoner.
Hygen svarer følgende (noe forkortet):
Dessverre er det slik at stasjonsnettet er i konstant endring. Etablering av nye værstasjoner skjer naturligvis for å få mer detaljert kunnskap om klimaet i Norge, eller fylle inn for stasjoner som må legges ned.
Når det gjelder antallet rekorder fra nye og gamle stasjoner så er det slik at nye stasjoner vil ha hyppigere stasjonsrekorder enn gamle stasjoner da utvalget vær de har observert er mindre. I en verden der det ideelle med uendelige serier ikke er mulig har vi satt en praktisk grense ved 15 år.
For å gjøre det så klart som mulig setter vi startår i rapporten. Når det gjelder innhold i pressemeldingen er det en grense på bisetninger og forbehold som kan klemmes inn her. en full gjennomgang alt vi gjøre meldingen uleselig utenom for et veldig lite mindretall. Faktum er at om en regner på det så setter vi mer varmerekorder enn endringene i stasjonsgrunnlag tilsier, Det vil si at det er klare endringer i klimasystemet.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, kontonummer 9230.23.35003, les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: Lammeskyer over tallhall. Av Mai-Linn Finstad Svehagen. Lisens: CC BY SA 3.0