Meteorologisk insitutt (MET) sendte ut en pressemelding 3. mars 2025 der det gis en oppsummering av været for februar måned.
Pressemeldingen fremhever at MET har registrert «nær 100 nye varmerekorder» i overskrift, og knytter rekordene til klimaendringer:
«Årets februar er et godt eksempel på at klimaendringene preger været, spesielt i nord (…)»
Værstat har også gitt en oppsummering av månedsstatistikk, med fokus på utvalgte værstasjoner med lang og kvalitetssikret statistikk. Les mer her: Februar 2025 – Usedvanlig mildt i nord
Men forteller MET hele bildet når de fremhever det store antallet varmerekorder? Værstat har tatt en nærmere kikk på MET sin skriftlige rapport for februar 2025.
Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:
Værstat finansieres utelukkende ved frivillige donasjoner. Ønsker du å bidra til flere slike saker, så kan du donere:
..eller bruk betalingslenker (Vipps, Visa eller Mastercard): 50 kr, 100 kr, 200 kr eller 500 kr.
Ni av rekordene er tangering av tidligere rekord
I rapporten oppgis det tidligere rekord og det er indikert med stjerne når rekorden ikke er en ny rekord, men tangerer en tidligere rekord.
Dette er angitt åtte slike tangeringer, og Værstat har identifisert en ytterligere tangering som ikke er indikert med stjerne. Ni av de 99 «temperaturrekordene» er altså ingen ny rekord, men en temperaturverdi som er beregnet eller observert tidligere.
Et betydelig antall av rekordene stammer fra værstasjoner opprettet etter 2000
Ifølge MET i en artikkel publisert 5. desember 2023, så opprettes det «stadig nye værstasjoner» i Norge.
For å forstå hva antallet 99 som fremheves av MET betyr for noe, så må man få en oversikt over når stasjonene med rekord ble startet opp. Dette angis i tabellene i rapporten som «Start».
Først tar vi en kikk på målestasjonene med ny/tangert månedsrekord for februar:
Vi ser at et stort antall av stasjonene med månedsrekord er etablert etter 2000. Dette gjelder totalt sett 70% av månedsrekordene.
Så tar vi en kikk på målestasjoner som MET opplyser om at har satt ny/tangert makstemperaturrekord for februar:
Her ser vi tilsvarende tendens. 58% av rekordene er satt for målestasjoner som er etablert etter 2000.
Dette gjelder fylkesrekoden for Nordland (Sandnessjøen lh) som satt i en stasjon som ble etablert 2003. Det gjelder også den nye fylkesrekorden for Finnmark (Nuvsvåg) som ble satt i en stasjon som ble etablert så sent som 2016.
Det stilles ifølge MET ingen krav til lengde på målehistorikk før stasjonen kan sette ny fylkesrekord.
Dersom vi ser bort fra det store antallet målestasjonene som ble etablert etter 2000, så ble det satt 10 nye varmerekorder for månedsmiddelverdi for februar, og 28 nye varmerekorder for makstemperaturer for februar.
Oppdatering 07.03.2025: Etter publisering av artikkelen ble Værstat gjort oppmerksom på at definisjonen på ny stasjonsrekord krever 14 år med historikk for å sette rekord det 15. året. Værstat tolket definisjonen som at den krevde 15 år med historikk. Stasjonsrekorden for høy månedsmiddeltemperatur på 84500 Straumsnes i Narvik faller derfor innenfor MET sin definisjon på stasjonsrekord. Teksten er derfor fjernet.
Støtte Værstat?
Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?
- Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.
- Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, kontonummer 9230.23.35003, les om muligheter for regelmessige bidrag.
Illustrasjonsbilde: ID 86501392 | Tromso © Horia Vlad Bogdan | Dreamstime.com
Spennende gjennomgang!
Angående tangeringer: Jeg synes ordlyden kunne vært mer presis i pressemeldinga, og indikert 90 rekorder og 9 tangeringer.
Angående Straumsnes: Det er 15 komplette år med data fra 2011 til og med 2025. Begge endepunktene teller.
Angående unge stasjoner: Disse vil alltid slå rekorder oftere. Det er ikke noe nytt fenomen etter år 2000. Du foreslår en endring i kravet fra 15 års statistikk til 26 år. Dette er også interessant rekordstatistikk. Mon tro om statistikken vil se annerledes ut hvis man regner på antall rekorder gjennom historien?
Angående rekorder generelt: Det er klart at endringer i stasjonsantallet er en kilde til støy i rekordantallene. Det kan regnes på. Det er kun statistikken og mønsteret over flere år som kan fortelle noe om klimaendringer. Blir det for eksempel slått flere kuldekorder eller flere varmerekorder, eller omvendt? Det er en viktig del av bildet.
Hei Kjetil,
Så hyggelig at du setter pris på gjennomgangen!
Håper MET er mer presise i ordlyden neste gang angående rekorder/tangeringer, jeg vil tro de aller fleste oppfattet ordlyden som at det gjaldt nye rekorder.
Når det gjelder Straumnes med 15 år så tolket jeg definisjonen som at det måtte ha vært 15 år med historikk før man kunne sette nye rekorder. Dersom det er slik at man kun trenger 14 år med historikk for å sette stasjonsrekord i det 15. året, så har jeg misforstått. Jeg korrigerer saken. Kanskje definisjonen burde vært tydelig forklart i rapportene?
Jeg foreslår ikke 26 år istedenfor 15, men valgte før/etter 2000 siden en stor andel av rekordene kommer fra stasjoner som er etablert etter 2000 og at det var stort fokus på det store antallet i pressedekningen. Jeg tror de aller færreste er klar over at det er etablert et stort antall nye målestasjoner som gir økt sannsynlighet for rekorder. Automatisering av målestasjoner har vel gjort det betydelig mindre kostnadskrevende å hente inn meteorologisk data? Da får vi selvsagt rekordmange rekorder…
Ja, at årsmiddeltemperaturen i Norge er vært økende vil vel gi økt sannsynlighet for varmerekorder enn kulderekorder. Men alle disse nye stasjonene som er etablert vil vel registrere kulderekorder for stasjonene også? Så blir det en vinter ala 2010 igjen, så blir det vel et imponerende høyt antall kulderekorder? (i 2010 ville jo ingen av disse stasjonene ha registeret stasjonskulderekord) Kanskje vi får 100 nye kulderekorder? 🙂
bewitching! 50Problemer med snømasseindeks – stoppet estimeringsmodellen i mars