NRK publiserte 8. mars en artikkel om «heterekord i havet», hvor man viser til statistikk fra EUs klimabyrå.

I saken fremmer NRK påstanden at man i februar 2024 «hadde de høyeste havtemperaturene noensinne målt av Copernicus«. Påstanden «noensinne målt» lenkes direkte til pressemeldingen fra EUs klimabyrå.

Værstat dokumenterer i denne saken:

• Det er kategorisk feil å omtale en modell som benytter værmeldingsmodeller og dataassimilering som «målinger».
• NRKs kilde omtaler temperaturverdiene som estimater.
• NRK har valgt å ikke korrigere artikkelen, og nekter å svare på henvendelser og gjentatte purringer.

Faktisk.no har gjentatte ganger korrigert feilaktig omtale av globale temperaturestimater som «målinger» etter henvendelser fra Værstat gjennom 2023.

Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker:

Estimeringsmodellen til EUs klimabyrå bruker dataassimilering

Følger man NRKs lenke til pressemeldingen, står det ingen steder at man har klart å måle havtemperaturene som NRK viser til.

Modellen som EU bruker kalles ERA5. Dette er en såkalt «klimareanalyse». EUs klimabyrå forklarer denne metoden på følgende måte (fritt oversatt):

En reanalyse produseres ved å kombinere utdata fra en numerisk værmeldingsmodell (ECMWFs IFS-modell for ERA5) med observasjoner av jordsystemet fra hele verden (inkludert data fra satellitter, værstasjoner og andre instrumenter i atmosfæren, hav og på land) gjennom en kompleks matematisk teknikk kjent som dataassimilering.

Men hva er egentlig «dataassimilering»?

Det svenske meteorologiske instituttet (SMHI) gir en forklaring:

Et problem er at observasjonene er geografisk ujevnt fordelt og i enkelte områder mangler observasjoner av alle eller noen egenskaper som kjennetegner været. For å løse dette problemet kombineres værinformasjonen fra observasjonene med informasjonen fra en databasert værmelding, gyldig på observasjonstidspunktet.

SMHI gir også en grafisk forklaring av hva slike estimeringsmodeller gjør:

EUs klimabyrå tydelige på at havtemperaturene er estimater

I pressemeldingen beskriver EU følgende om havtemperaturverdiene (fritt oversatt, og min uthevelse):

Funnene knyttet til globale havoverflatetemperaturer (SST) presentert her er basert på SST-data fra ERA5 beregnet gjennomsnittlig over 60°S–60°N-området. Merk at ERA5 SST-er estimater av havtemperaturen på ca. 10 meters dyp (kjent som fundamenttemperatur).

Videre er metoden relativt nyutviklet. Metoden beskrives i en rapport fra ECMWF fra 2016, og etter gjennomlesing klarer jeg ikke forstå hvilken usikkerhet som er knyttet til estimatene. Usikkerheten oppgis ikke i pressemeldingen.

NRK nekter å svare på henvendelse fra Værstat

Værstat henvendte seg til NRK 9. mars 2024 og opplyste om feilen i NRKs artikkel, og med spørsmål.

Det ble purret 11. mars, 12. mars og 16. mars.

19. mars svarte en informasjonskonsulent i NRK Publikumsservice at epostene er blitt videresendt til «nrk.no/norge».

20. mars opplyse NRK Publikumsservice følgende etter spørsmål om hva «nrk.no/norge» betyr:

Dvs at henvendelsen er videresendt til den redaksjonen som laget saken. Jeg jobber på Publikumsservice, jeg har naturlig nok ikke oversikt over hva redaksjonene gjør med henvendelser som vi videresender til dem, det er redaksjonens selv som må avgjøre dette.

Værstat spurte så om hvem som kunne kontaktes når redaksjonen som laget saken ignorerer henvendelsen. Dette spørsmålet er ikke besvart.

Værstat sin vurdering

Det er en utbredt ukultur i norske medier å omtale temperaturestimater som «målinger». Min vurdering er at dette underkommuniserer usikkerheter knyttet til komplekse modelleringer og dataassimileringer.

Værstat har tidligere dokumentert at ERA5-modellen har systamatiske svakheter knyttet til estimering av temperaturer i Norge, og EUs klimabyrå erkjente at modellen har overestimert temperaturøkningene i Tromsø de senere år. EU klimabyrå nektet å informere om disse forholdene til offentligheten.

Værstat har publisert data fra den globale temperaturestimateringsmodellen HadCRUT, for fire ulike versjoner av modellen. For 2013 f.eks. er det estimert fire ulike verdier for globale temperaturer, 0,46 grader, 0,51 grader, 0,59 grader, og 0,62 grader over gjennomsnittet for 1961-1990.

Saken viser også en ukultur i NRK, hvor man nekter å korrigere dokumenterte feil og svare på henvendelser fra publikum. Det vitner om en mangel på respekt for slitt publikum og betalende kunder (gjennom skatteseddelen).

---

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

• Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.

• Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde: 247584708 | Nrk © Info633933 | Dreamstime.com